Horisont 2020: GLOBUS – en tidlig suksesshistorie

Prosjektet GLOBUS ved ARENA Senter for Europaforskning, UIO, trekkes fram som en tidlig suksesshistorie i midtveisevalueringen av EUs forsknings- og innovasjonsprogram.

Horisont 2020 regnes som verdens største rammeprogram for forskning med sine 80 milliarder euro fordelt på sju år. De har nå gjennomført en midtveisevaluering, og GLOBUS blir spesielt nevnt.

Professor Helene Sjursen ved ARENA, UiO, har fått nærmere 950 000 euro for å utforme en kritisk analyse av EUs bidrag til global rettferdighet. Hun er koordinator for dette prosjektet, som løper fra 2016 til 2020. Koordinatorstatus betyr her at hovedkontoret og hovedansvaret for prosjektet ligger hos SV, UiO.

Hva er global rettferdighet?

Helene Sjursjen Arena
Helene Sjursen Foto: UiO

– EU har som uttalt mål å fremme rettferdighet på globalt nivå. Men vi vet ikke så mye om hva EUs bidrag egentlig består i, hvilken forståelse av rettferdighet som ligger til grunn for politikken og hvordan de mener det er best å gå fram for å sikre betingelser for rettferdighet globalt, sier professor Helene Sjursen i et intervju med Forskningsrådet.

- Det å få finansiert prosjektet var i seg selv viktig for oss, spesielt med tanke på hvor hard konkurransen er i Horisont 2020.

At vi er ett av tre prosjekter som trekkes frem blant de 130 prosjektene i delprogrammet Samfunnsutfordring seks er naturligvis morsomt.

Dessuten er det jo interessant at et prosjekt som har en så sterk teoretisk komponent kommer godt ut, sier Sjursen til Samfunnsvitenskapelig fakultet.

Internasjonalt samarbeid viktig

– EUs forståelse av hva som er rettferdige løsninger sammenfaller ikke nødvendigvis med ikke-europeiske staters perspektiv.

Derfor er det spesielt viktig å samarbeide med forskningsinstitusjoner utenfor Europa, og GLOBUS er et samarbeidsprosjekt mellom forskere på åtte universiteter i Norge, Tyskland, Irland, Italia, Kina, India, Sør-Afrika og Brasil, fortsetter Sjursen.

- Neste uke reiser jeg og en rekke GLOBUS-forskere til India på den første av flere ukelange studieturer til de såkalte BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika).

Gjennom prosjektet vil forskerne undersøke EUs bidrag til rettferdighet, i et globalt system preget av sikkerhet, risiko og ambivalens. De vil fokusere på de underliggende politiske og strukturelle utfordringene som vanskeliggjør både global rettferdighet og et bedre distribusjonssystem, samtidig som den teoretiske debatten om begrepet rettferdighet står sentralt. GLOBUS har særlig fokus på EUs posisjoner og politikk på global klimapolitikk, migrasjon, sikkerhetspolitikk, og handel og bistand. 


Horisont 2020

Målsettingen med Horisont 2020 er å bedre den økonomiske veksten og øke sysselsettingen i Europa. Norge deltar som fullt medlem.

Horisont 2020 retter sin hovedinnsats på tre felter:

  • Fremragende forskning - som omfatter det europeiske forskningsrådet ERC, mobilitetsprogrammer, fremtidsteknologier og infrastruktur vil ligge.
  • Konkurransedyktig næringsliv - omfatter nøkkelteknologier som IKT, nano-, bio- og romfartsteknologi, finansieringsordninger for risikokapital, samt innovasjon i de små og mellomstore bedriftene (SMB).

Forskning for å løse samfunnsutfordringene er den tredje foten i Horisont 2020. Sju slike sentrale samfunnsutfordringer er utpekt:

  1. Helse og demografisk endring
  2. Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk og bioøkonomi
  3. Sikker, ren og effektiv energi
  4. Smarte, grønne og integrerte transportløsninger
  5. Klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer
  6. Inkluderende, innovative og reflekterende samfunn
  7. Sikre samfunn

Fire andre prosjekter ved SV har fått støtte:


Les mer

Publisert 3. nov. 2017 11:20 - Sist endret 6. nov. 2017 09:49