Globalisering, regionalisering og distriktspolitikk - Innhold

• Tabelloversikt
• Figuroversikt
• Forord
• 1.1 Sentrale problemstillinger
• 1.2 Distrikts-, utjevnings- og regionalpolitikk
• 1.3 Bakgrunn og endringer
• 1.3.1 Globalisering
• 1.3.2 Internasjonale ideer om fornuftig styring
• 1.3.3 Regionalisering
• 1.4 Konsekvenser

• 2. GLOBALISERING
• 2.1 Begrep og utvikling
• 2.2 Globaliseringskrefter
• 2.2.1 Politisk samarbeid
• Globale organisasjoner og avtaler
• Den Europeiske Union (EU) og EØS
• 2.2.2 Økonomi, teknologi, infrastruktur og foretaksutvikling
• Økonomi og handel
• Ny teknologi og infrastruktur
• Arbeidsdeling, spesialisering og integrasjon
• 2.2.3 Informasjon og kultur
• 2.3 Globalisering og transformasjon av økonomisk virksomhet
• 2.3.1 Skillet stat og foretak
• Merkantilismen og korporasjoner
• Økonomisk liberalisme
• 2.3.2 Fremvekst av frivillige sammenslutninger
• Assosiasjonsfrihet og assosiasjonsånden
• Fra ansvarlige til uansvarlige selskaper
• Rasjonell kapitalisme
• 2.3.3 Ledelsesrevolusjonen i foretak og foreninger
• ”The Managerial Revolution”
• Fra føderativ revolusjon til konsern
• Skillet eierskap og kontroll
• Skillet medlemskap og kontroll
• 2.3.4 Fleksibilitet og nettverksorganisering
• Fleksibel spesialisering
• Styring, ledelse og organisering av det offentlige
• Dynamikk og politikk
• 3. REGIONALISERING
• 3.1 Nasjonalstat og region
• 3.1.1 Nasjon og stat
• 3.1.2 Regionbegrepet
• Ulike regioner
• Regionenes Europa og euro-regioner
• 3.1.3 Regionalisering, regionalisme og regionstat
• Regionstat
• Regionalisme
• Regionalisering
• 3.2 Regional konkurranseevne
• 3.2.1 Globale nettverk
• 3.2.2 Regionale klynger
• 3.2.3 Lærende regioner
• Nasjonale og regionale innovasjonssystem
• Universiteter, forskning og regionalisering
• Interaktiv læring i regioner
• 3.2.4 Sosial kapital og regional utvikling
• 3.3 Regionale partnerskap
• 3.4 Utvikling i samspillet mellom det globale, nasjonale og regionale
• 3.4.1 Internasjonale impulser, lokal utvikling og samvirke
• 3.4.2 Nasjonal korporatisme og forhandlingsøkonomi
• 3.4.3 Global nettverksøkonomi og regionalt partnerskap
• 4. GLOBALISERING AV OFFENTLIG STYRING OG FORVALTNING
• 4.1 Innledning
• 4.1.1 Styrings- og forvaltningsideologi
• 4.1.2 Om import av organisatoriske løsninger
• 4.2 Nyere trender i offentlige reformer
• 4.2.1 Spredningen av ”New Public Management”
• 4.2.2 Idémessige grunnlag
• 4.2.3 Ambisjoner og realiteter
• 4.2.4 Reformer i Norge
• Drift og politikk
• Tilknytningsformer
• Kommunal og interkommunal virksomhet
• Fra Statens bygge- og eiendomsdirektorat til Statsbygg
• Mål- og resultatstyring
• Resultatenheter
• Regionalisering av statlig virksomhet
• 4.3 Utslag av globalisering og mulige effekter?
• 5. REGIONALPOLITISK UTVIKLING I EN GLOBALISERINGSFASE
• 5.1 Regionalpolitikk på nasjonalt og regionalt nivå
• 5.1.1 En politikk for å stimulere regionenes egen utvikling
• 5.1.2 En politikk for regional utjevning
• 5.2 Nasjonal utjevnende regionalpolitikk
• 5.2.1 Strukturpolitikk kontra distriktspolitikk
• 5.2.2 Målsettinger for norsk distriktspolitikk
• 5.3 Begrensninger generert via EU/EØS
• 5.3.1 Begrensninger for bedriftsrettet distriktstøtte
• 5.3.2 Begrensninger for den differensierte arbeidsgiveravgiften
• 5.4 Nasjonal regionalpolitikk og regionalisering
• 5.4.1 Norsk distriktspolitikk fra statsforvaltning til regionalisert forvaltning
• 5.4.2 Regionale utviklingsprogram, distriktspolitikken tilbake til stat
• 5.4.3 Fylkeskommunens rolle – avvikling eller oppbygging?
• 5.4.4 Full regionalisering 2003
• 5.5 Regionaliseringens effekter – distriktspolitikkens framtid
• 5.5.1 Effekter av opplegget for 2003
• 5.5.2 Framtidig utvikling, øremerkingens framtid
• 5.6 Globalisering, regionalisering og endring av distriktspolitikken
• 5.6.1 Påvirkning via internasjonale avtaler
• 5.6.2 Andre faktorer bak nedtrapping av distriktspolitikken
• 5.6.3 Faktorer bak økt regionalisering
• Referanser

---