Makt- og demokratiutredningen

1. Hovedtemaet er vilkårene for det norske folkestyret og endringer i disse. Dette utgjør utredningens bærende ide og sentrale tilnærming. Utgangspunktet er den norske samfunnsmodellen bygd på det representative demokratiet, som forutsetter lik rett for alle til å utpeke sine representanter gjennom frie valg. Enkeltmennesket er i tillegg selv aktør i den frie meningsdannelse og kan påvirke utformingen av beslutninger som berører en selv og ens eget liv. Andre viktige forutsetninger for det representative demokratiet er at individet bruker sin stemme, og at det lokalt og sentralt eksisterer funksjonsdyktige styringsorganer som er representative, har legitimitet og styringsmuligheter. Det vil videre være viktig å analysere de institusjonelle forutsetninger for utøving av demokrati, herunder endringer i forholdet mellom stat, marked og det sivile samfunn.

2. Utredningen bør fokusere hvordan det representative demokratiet og dets forutsetninger blir utfordret og påvirket. Følgende tre problemstillinger vil være sentrale:
a) På hvilken måte endres individets muligheter for innflytelse og medvirkning i organisasjons- og samfunnslivet?
b) Hvordan endres det politiske systemet og styringsorganene?
c) Hvordan endres samspillet mellom individuelle og institusjonelle faktorer?

Følgende sentrale utfordringer og påvirkningsfaktorer i forhold til det representative demokratiet bør studeres nærmere:
- Økt bruk av markedsmekanismer
- Økt internasjonalisering
- Utvikling og utbredelse av ny teknologi
- Den offentlige meningsdannelse
- Miljøutfordringer og hensynet til framtidige generasjoner
- Et stadig mer flerkulturelt samfunn
- Kompetanse og kunnskapssamfunnet
- Desentralisering, brukermedvirkning og forholdet til de frivillige organisasjonene

Det bør også tas hensyn til at sosio-økonomiske og kulturelle skillelinjer, alder, kjønn og grad av interesseorganisering kan ha betydning for hvordan enkeltmenneskets deltakelses- og innflytelsesmuligheter og interesse for deltakelse påvirkes av de nevnte utfordringene.

3. Dersom forskergruppen under arbeidet kommer til at også andre faktorer bør studeres, står den fritt til å gjøre dette. Forskergruppen kan også foreta en nærmere tolkning av mandatet for å supplere, avgrense eller utforme mer håndterbare problemstillinger. Dette kan være aktuelt for å få til en samordnet utnytting av igangværende forskning under Norges Forskningsråd, og for å utnytte de muligheter som følger av at det foretas parallelle utredninger i Sverige og Danmark. Det bør i denne forbindelse knyttes en nordisk/internasjonalt sammensatt referansegruppe til arbeidet.

4. Tidsrammen for arbeidet vil være 5 år. I den første fasen bør det foretas oppsummeringer av foreliggende relevant forskning (statusrapporter), herunder også en belysning av hvilke konklusjoner fra den forrige maktutredningen som fortsatt står ved lag, slik at utredningen får et felles referansepunkt, som også kan gi grunnlag for eventuelt å justere innrettingen av arbeidet underveis.