Ligger det makt bak våre nasjonale symboler som flagget, bunaden, Kongen eller 17. mai-feiringen?
- Utvilsomt. De kan også få betydning for viktige politiske spørsmål som EU og innvandring, men her kan sammenhengene ofte være komplekse og paradoksale, sier sosiolog Olaf Aagedal.
Olaf Aagedal står bak den siste rapporten fra Makt- og demokratiutredningen, "Nasjonal symbolmakt". Rapporten drøfter budskap, mening og kommunikasjon bak nasjonale symboler som flagg, nasjonalfeiring, nasjonalsang og nasjonaldrakt.
- Nasjonale symboler er mye brukt i Norge og de har en særlig evne til å tale til følelsene. Nasjonale symboler og ritualer er et språk vi bruker for å fortelle hvem vi er, hvem som tilhører det norske fellesskapet og hvem som ikke gjør det. Derfor kan de få betydning for vårt forhold til viktige politiske spørsmål.
Nasjonalsymbol og EU
I norsk tradisjon blir flagget og nasjonaldagsfeiringen
assosiert med en frigjøringsprosess fra fremmed herredømme.
Når EU da i tillegg betegnes som "union",
vekker dette ordet i seg selv en instinktiv negativ reaksjon
hos mange nordmenn. Flere har derfor hevdet den norske nasjonale
symboltradisjonen har fungert som en bremse mot norsk EU-medlemskap.
- EU har stort sett manglet symboler med emosjonell appell,
i alle fall i Norge. Bortsett fra EU-flagget er de andre
symbolene døde, og blir ofte oppfattet som konkurrenter
til nasjonalstatens egne symboler, sier Aagedal.
Likevel er det ikke slik at det er nei-siden som bruker
nasjonalsymbolene hyppigst.
- Slik var det ikke i 1994, trolig på grunn av rasistiske
gruppers bruk av flaggsymbolet og frykt for å bli
assosiert med slike grupperinger. Ser man på de skandinaviske
tendensene i kampanjer rundt folkeavstemninger om EU tidlig
på 90-tallet, finner vi faktisk den mest omfattende
bruken av nasjonale symbol i den norske ja-kampanjen.
Ifølge Aagedal kan dette tolkes som et uttrykk for
at ja-siden oppfattet det som viktig å erobre det
norske nasjonale symbolspråket, som tidligere i stor
grad ble oppfattet som et nei-språk. Også i
den kommende EU-debatten vil spørsmålet om
hvem som har nasjonalfølelsen og de nasjonale symboler
på sin side kunne bli en viktig sak.
- Dersom stortingsvalget 2005 blir et EU-valg, kan det bli
særlig interessant å se hvordan sammenfallet
mellom feiringen av oppløsningen med unionen med
Sverige, påvirker kampanjene om nytt unionsmedlemskap,
sier sosiologen.
Innvandring
Aagedal har også ledet et prosjekt som har sett på
symbolenes betydning for innvandringspørsmål.
17.-mai er dagen da symbolene blir brukt hyppigst. Kongefamilien
vinker fra slottsbalkongen. Tusenvis av vaiende flagg og
feststemte mennesker i bunad. Ja vi elsker dette landet
og Norge i rødt hvitt og blått. Spørsmålet
er om dette virker ekskluderende.
- Det interessante er at den dagen vi opplever som den norskeste
av alle, av innvandrere selv oppleves som den mest unorske.
Folkelivet, støyen og musikken gir innvandrere assosiasjoner
til landet de selv kommer fra. Denne dagen oppfattes heller
som en invitasjon inn i det nasjonale fellesskapet.
Nasjonaldagens symbolmakt har også bidratt til et
nasjonalt stemningsskifte i forhold til innvandring. Da
den pakistanske kvinnen Rubina Rana ble valgt til leder
av Oslos 17. mai-komite, ble hun først møtt
med drapstrusler. Senere utviklet det seg til en symbolsk
maktkamp. Mellom de som oppfattet hennes deltagelse som
en forurensning av det norske, og dem som så på
dette som en utvidelse og fornying.
- Hennes vandring opp Karl Johan 17. mai 1999 bidro til
å legge ny mening til den norske 17. mai-arenaen.
I dag virker et bilde av et barnetog med lyshudede og lyshårete
norske barn nesten gammeldags. Dette eksempelet viser hvordan
nasjonale symbol og ritual fungerer som språk i en
politisk diskusjon, hevder Aagedal.
Symboler og distrikspolitikk
Symbolene har også en distriktspolitisk effekt og
brukes til å bygge fellesskap på tvers av geografisk
avstand. Et lite 17. mai-tog med et skolekorps der det er
tynt i rekkene, har minst like stor nasjonal verdi som den
massive paraden på Karl Johan.
- 17. mai fungerer som en dag for revitalisering av lokale
fellesskap og arenaer. Kongefamiliens sine reiser Norge
rundt har en lignende effekt, der de virker som en symbolsk
stadfestelse av små steders tilhørighet til
nasjonen. Fakkelstafetten før OL på Lillehammer
hadde en lignende funksjon, sier Olaf Aagedal.