Makt- og demokratiutredningen

Bestemte fagområder dominerer norsk miljøpolitikk - særlig økonomifaget.
- Selektiv kunnskapsbruk fører til at flere store og alvorlige spørsmål holdes unna miljøpolitikken. En bredere tilnærming til miljøutfordringene er nødvendig for å oppnå varige løsninger, hevder Werner Christie Mathisen i ny rapport.

Werner Christie Mathisen står bak den siste rapporten fra Makt- og demokratiutredningen, "Kunnskapsmakt og miljøpolitikk". I rapporten stiller Mathisen spørsmålstegn ved om det er riktig at økonomene burde prege offisielle politiske tekster om miljøpolitikk så sterkt som de gjør. Han påpeker at miljøpolitikken trenger en mer mangfoldig kunnskapsbruk og en bredere tilnærming, som problematiserer hele vår livsstil og samfunnsform.

Miljømeldinger
For å gi svar på hvilke kunnskaper som er rådende innen norsk miljøpolitikk har forskeren sett nærmere på stortingsmeldinger om miljø. Mathisen har tatt for seg meldingene: St.meld. nr. 46 (1988-89): Miljø og utvikling og St.meld. nr. 58 (1996-97): Miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling. Begge ble lagt fram under Arbeiderparti-statsråder; den første av Sissel Rønbeck med Gro Harlem Brundtland som statsminister og nr. 58 av Thorbjørn Berntsen i Jagland-regjeringen.

- Det er gjennomgående gitt liten plass til økofilosofiske refleksjoner om forholdet menneske - natur. Den økonomiske tilnærmingen dominerer begge meldingene, og særlig den første. Også temaer som demokratiske prosesser som virkemiddel for et mer miljøvennlig samfunn, og nødvendige endringer i livsstil og kultur er lite framtredende i meldingene, sier Mathisen. Han understreker at disse perspektivene kan være nødvendig for å oppnå langsiktige og varige løsninger på miljøproblemene. Meldingene er mer opptatt av å finne effektive enn rettferdige løsninger på miljøproblemene.

Økonomifaget og miljøpolitikk
Hvorfor dominerer økonomifaget slik det gjør? Mathisen peker på at enkelte former for kunnskap anses som sikrere, mer solid og anvendbar enn andre.
- Økonomifaget forstås gjerne slik. Økonomene opererer med modeller og lover med antatt høy generell gyldighet. Dette er forhold som taler til økonomifagets fordel som forvalter av prestisjefylt, nyttig og solid ekspertkunnskap. Samfunnets økende oppmerksomhet rundt renter, kronekurs, statsbudsjett og handelsbalanse, er en fordel for økonomifaget - men ikke nødvendigvis for miljøpolitikken, påpeker Werner Christie Mathisen.