Seminarmanual

Innledning

Seminarene skal anspore til faglig fordypning gjennom presentasjon og diskusjon av studentenes skriftlige arbeider. Seminarene er en arena for faglig refleksjon, og et sentralt virkemiddel i læringsprosessen. Et vellykket seminar krever aktivitet og engasjement fra alle seminardeltakernes side; seminaret kan ikke bli godt hvis mange møter uforberedt (og er ”gratispassasjerer”), uansett hvor dyktig seminarlederen måtte være.

Oppgavene som danner utgangspunkt for seminardiskusjonene er forankret i sentrale deler av pensumlitteraturen i det aktuelle emnet, og oppgavene kan besvares på grunnlag av denne litteraturen og forelesningsrekken. Det skriftlige arbeidet som fremlegges (seminaroppgaven) skal ha et omfang på om lag 5 sider (1800 - 2000 ord), verken særlig mer eller mye mindre. Fremstillingen skal være godt leselig, noe som tilsier minst 12 punkts skrift (for eksempel Times New Roman), linjeavstand 1,5 og gode marger. Se også våre skriveråd for seminaroppgaver. 

Formålet med seminarene

Seminarene skal ikke bestå av (mini)forelesninger fra seminarlederens side. De er heller ikke først og fremst en arena for innprenting av pensumkunnskaper. Seminarene kan sies å ha følgende formål:

• Øve opp evnen til å utforme og presentere et selvstendig, faglig essay
• Øve opp evnen til å anvende faglitteraturen i emnet, både skriftlig (i oppgavebesvarelsene) og muntlig (i opposisjonsinnlegg og diskusjon)
• Gi praktisk kjennskap til normer for vitenskapelig forfatterskap
• Øve opp evnen til å kommentere faglige arbeider, herunder å gi fruktbare tilbakemeldinger til den eller de som har skrevet seminaroppgave

Seminarlederens rolle

Seminarlederen vil normalt kjenne relevante deler av pensum godt, og ellers ha god oversikt over annen litteratur på avgrensede felter innenfor emnet. Seminarlederen skal imidlertid ikke forelese eller benyttes til å besvare detaljspørsmål knyttet til pensum. Seminarlederens oppgave er nettopp som ordet sier å lede seminaraktiviteten:

• Seminarlederen skal være ordstyrer, og bidra til at seminardiskusjonen foregår innenfor faglig relevante og fruktbare rammer
• Første gang seminardeltakerne møtes, vil seminarlederen bruke noe tid på å fortelle om vitenskapelig forfatterskap og oppgaveskriving (gjerne med bruk av eksempler), herunder hva god siteringspraksis er, og hva de relevante delene av universitetets retningslinjer om fusk sier.
• Seminarlederen skal se til at alle deltakerne får komme til orde (og vil kunne be om kommentarer og spørsmål også fra deltakere som ikke har bedt om ordet)
• Seminarlederen skal gjennom sine kommentarer og innspill formidle faglig innsikt så vel som normer for vitenskapelig forfatterskap
• Seminarlederen bør bidra til å rydde opp hvis klare feiloppfatninger om pensumstoffet i emnet gjør seg sterkt gjeldende i seminardiskusjonen
• Seminarlederen skal gi en kort tilbakemelding på det faglige innholdet i oppgavene som presenteres, samt viktige sider ved den skriftlige fremstillingen, etter den generelle diskusjonen
• Seminarlederens tilbakemelding inneholder en avgjørelse om godkjenning eller ikke av det eller de skriftlige arbeidene som er diskutert
• Seminarlederen setter ikke karakter på seminaroppgavene som innleveres og diskuteres, men seminarlederen kan likevel benytte ord i den oppsummerende tilbakemeldingen som kan være gjenkjennelige fra den kvalitative beskrivelsen av bokstavkarakterene (uten at det må tas som mer enn en – riktignok kvalifisert og kompetent – ytring om kvalitetsnivået på seminaroppgaven)
• Seminarlederen bør også ta det opp dersom opposisjonsinnlegg ikke holder tilstrekkelig kvalitet (og eventuelt gi opponenten(e) en ny sjanse)

Seminarlederen vil ellers være et bindeledd mellom studentene og foreleser(e). De vil normalt stå i jevnlig kontakt gjennom semesteret, og seminarlederen vil kunne ta opp ting som utformingen av seminaroppgavene, forholdet mellom seminarene og forelesningene, pensumlitteraturen og andre ting som gjelder undervisningen.

Godkjenning av seminaroppgaven

Oppgavebesvarelsene må holde et visst faglig nivå for å bli godkjent. Vurderingen vil ikke baseres direkte på den ordinære karakterskalaen, men som et utgangspunkt krever godkjenning et nivå som tilsvarer karakteren D eller bedre. Dersom en seminaroppgave ikke blir godkjent, har forfatteren anledning til å levere inn en revidert og forbedret versjon til seminarleder. Er oppgaven etter seminarlederens mening fortsatt ikke godt nok, blir foreleser (emneansvarlig) kontaktet. Et eventuelt endelig vedtak om ikke godkjenning treffes av seminarleder og foreleser i fellesskap. Godkjent seminaroppgave er et vilkår for å gå opp til eksamen.

Den muntlige tilbakemeldingen som seminarlederen gir kan ikke påklages.

For ordens skyld gjengis den fagspesifikke beskrivelsen for karakterene D og E på bachelornivå. En oppgave der tilbakemeldingen kan oppsummeres i tråd med beskrivelsen av karakter E (”klart mangelfulle pensumkunnskaper”, ”vesentlige feil eller mangler” og ”svak forståelse”), er for svak, og skal ikke godkjennes.

Karakter D: ”Kandidaten har ufullstendige pensumkunnskaper. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes ujevnt. Visse mangler når det gjelder bruk av kilder og referanser.”

Karakter E: ”Kandidaten har klart mangelfulle pensumkunnskaper. Vesentlige feil eller mangler når det gjelder anvendelse av begreper, teorier og empirisk kunnskap. Viser også svak forståelse ved drøfting av faglige problemstillinger.”

Seminardeltakerne

Seminarer er en essensiell del av all faglig virksomhet ved instituttet, og benyttes i utstrakt grad i undervisningen både på bachelor- og masternivå. Likedan benyttes selvsagt seminarformen blant de vitenskapelig ansatte, fordi det gir en fremragende anledning til å få diskutert og prøvet ut ideer og mer eller mindre foreløpige skriftlige arbeider. De aller fleste studentene vil også møte seminarformen i arbeidslivet.

Et vellykket bachelorseminar krever som nevnt aktiv deltakelse. Langt på vei blir ikke et seminar bedre enn det de deltakende studentene selv gjør det til; alle må være villige til å ”investere” tilstrekkelig med tid og innsats. Dette krever forberedelse til hver eneste gang, ikke bare til de gangene en selv presenterer eller har en opponentrolle. Et minimum må være at en leser gjennom seminaroppgavene som blir presentert, setter seg inn i den relevante pensumlitteraturen og forbereder minst én kommentar eller ett spørsmål til hver oppgave. Aller helst bør hver og en ha gått gjennom hver oppgavetekst på egen hånd – og i det minste ha tatt stilling til hvordan den bør løses – før innlevert seminaroppgave leses. De svært gunstige læringseffektene som seminarer kan ha, kommer selvsagt ikke av tilstedeværelse alene. Læring er en følge av grundige forberedelser forut for seminaret kombinert med aktivt engasjement under seminaret. Ved å møte forberedt er det mulig å komme med tilbakemeldinger som er til god hjelp for den som har sitt skriftlige arbeid oppe til diskusjon. Vel så viktig å være oppmerksom på er det at en egentlig også tjener seg selv aller best (blant annet med tanke på eksamen) ved å legge seg i selen for å gi så gode tilbakemeldinger og kommentarer som mulig til andre på seminaret.

Følgende forventes av hver seminardeltaker:

• Skrive en seminaroppgave på ca. 5 sider (eller om lag 1.800 ord)
• Trekke veksler på en ”skyggeforfatter” under arbeidet med seminaroppgaven (gitt at seminarlederen på det aktuelle seminaret oppfordrer til bruk av dette virkemidlet)
• Gi en kort muntlig presentasjon av seminaroppgaven på seminaret, med vekt på hovedlinjer og hovedpoenger (rundt 5 minutter eller innenfor den tidsrammen som seminarlederen angir)
• Være opponent på minst én seminaroppgave i løpet av seminarperioden (seminarlederen bestemmer om alle skal opponere flere ganger, og hvor lang tid et opposisjonsinnlegg normalt bør ta)
• Møte opp, vise engasjement og delta aktivt i seminardiskusjonen (i praksis bør en forberede minst én kommentar eller ett spørsmål til hver seminaroppgave)
• Opposisjonsinnlegg, kommentarer og spørsmål kan gjelde det faglige innholdet i seminaroppgavene så vel som viktige sider ved den skriftlige fremstillingen; legg vekt på å få frem både ris og ros, og sørg for at kritikk som fremføres er konstruktiv og har en akademisk form
• Delta i evalueringer av seminarene (og emnet generelt); denne typen tilbakemelding er helt avgjørende i arbeidet med å utvikle et best mulig seminartilbud ved instituttet

Det å skrive og presentere en seminaroppgave, samt å fungere som opponent minst én gang, er definert som obligatoriske aktiviteter. Uten at disse er gjennomført, er det ikke anledning til å gå opp til eksamen.

Rollen som opponent

Opponentene spiller en viktig rolle på seminarene, og punktene de tar opp vil ofte virke styrende på den etterfølgende diskusjonen. Det gjør det ekstra viktig at opposisjonen er godt strukturert, og at mest tid brukes på vesentlige kommentarer. Hva er formålet med å operere med opponenter på seminarene? For det første er begrunnelsen å bidra til å øve opp studentenes evne til å tenke analytisk og vurdere skriftlige arbeider ut fra akademiske standarder. For det andre er formålet å hjelpe den som legger frem seminaroppgave, slik at hun eller han får konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet som er gjort. Det sier seg selv at det er de vel forberedte tilbakemeldingene som er de mest verdifulle. Generelt er vitenskapelig forfatterskap på alle nivåer helt avhengig av velbegrunnede innsigelser.

Et opposisjonsinnlegg bør ha et omfang på 5-10 minutter, og det er fint om flere samarbeider om innlegget. Det er ikke så lett å si på generelt grunnlag hva en opponent bør konsentrere seg om, men vi skal likevel nevne noen forhold som det er naturlig å ta opp – både knyttet til vurdering av faglig innsikt og vurdering av fremstillingsformen:

• Er tema og/eller problemstilling(er) avgrenset på en hensiktsmessig og fruktbar måte? Burde forfatteren valgt en annen innfallsvinkel? Hadde en annen tilnærmingsmåte alt i alt vært bedre?
• Er argumentasjonen bygget opp på en gjennomtenkt, logisk måte? Er det som tas opp relevant i forhold til oppgaveteksten eller problemformuleringen? Er det en god struktur på drøftingen? Beherskes det begrepsapparatet innenfor emnet som er relevant for å besvare oppgaven? Er sentrale begreper definert? Brukes begrepene på en god måte?
• Har forfatteren god forankring i pensum? Anvendes perspektiver, teorier og empiri på en treffende måte? Er fremstillingen rimelig fullstendig, eller er det klare mangler, misforståelser eller hull når det gjelder bruk av teori, begreper og empiriske funn?
• Er det tilstrekkelig underbygging av påstander som fremsettes og konklusjoner som trekkes? Er konklusjoner er i samsvar med premissene som presenteres?
• Er drøftingen utfyllende, eller er det momenter som mangler? Er drøftingen balansert og nyansert, eller skjev og slagordpreget? Er det tatt med ting som burde vært utelatt?
• Viser fremstillingen evne til selvstendighet og kritisk refleksjon, blant annet i forhold til pensumstoffet?
• Hvis det vises til aktuelle hendelser for å illustrere faglige begreper og teorier, er dette gjort på en treffende og overbevisende måte?
• Er den skriftlige fremstillingen god? Er språket klart? Er teksten ryddig og oversiktlig?
• Refereres det til kilder (blant annet faglitteratur) som er benyttet på en tilfredsstillende måte? Er litteraturlisten satt opp slik den bør?
• Hvis det benyttes tabeller eller figurer: Er de oversiktlige? Er det lett å forstå dette materialet? Er det redegjort for kilder? Er det klare tabell- eller figurtekster?

Dette er en ganske usystematisk liste, og den er ikke uttømmende. Den er kun ment å gi noen ideer til temaer som kan berøres i opposisjonsinnleggene. Siden tiden er knapp, må en som regel konsentrere seg om relativt få punkter – og da presumptivt de viktigste. Som vi har nevnt tidligere, er det også viktig å få frem positive sider ved seminaroppgaven som diskuteres. Og det er viktig at kritikken som fremføres er konstruktiv.

Seminarlederen kan kreve at opposisjonsinnleggene er formulert skriftlig (men de fremføres muntlig).

Organisering av seminarene

Seminarer kan organiseres på ulike måter, og ulike seminarledere kan legge opp til litt forskjellig praksis. Det er imidlertid to hovedmodeller som følges; enten gjennomføres seminaret på tradisjonelt vis som en arbeidsgruppe (”workshop”), eller seminaret organiseres som paneler. De aller fleste bachelorseminarene ved instituttet gjennomføres etter den tradisjonelle modellen. Det gjelder alle seminarene på innføringsnivå (1000-emner).

Den tradisjonelle seminarmodellen følger følgende mal:

• Oppgavene fordeles mellom studentene, og det tas sikte på at de skriftlige arbeidene presenteres enkeltvis i tur og orden (dato fastsettes første gang). Det bestemmes i tillegg hvem som eventuelt skal være ”skyggeforfatter” på hver enkelt oppgave, og dette er altså en person som oppgaveskriveren kan samrå seg med og få kommentarer fra på alle trinn i skriveprosessen.
• Seminarlederen vil vanligvis ikke gi detaljerte anvisninger med hensyn til pensumdekningen for oppgavene. Det er en del av utfordringen ved oppgaveskriving å finne frem de relevante delene av pensum.
• Innledningsvis må også opponentoppgaven fordeles mellom deltakerne. Det skal være minst én opponent på hver seminaroppgave. Ofte er det imidlertid gunstig å oppnevne to opponenter på hver oppgave, og forutsette at de samarbeider om opposisjonsinnlegget (og fremførelsen). Dette gjør gjerne at det blir mer interessant å arbeide med opposisjonen, opposisjonsinnlegget blir bedre rent innholdsmessig og fremførelsen av opposisjonen blir tryggere.
• Tidsrammene for det som skjer hver enkelt gang avklarer seminarleder, men aktiviteten følger et mønster med fire elementer.

(1) For det første presenterer oppgaveskriver seminaroppgaven muntlig. Oppgaven er distribuert til alle i rimelig tid på forhånd, og det må forutsettes at alle har lest den. Presentasjonen skal derfor være kort (normalt rundt 5 minutter), men den bør likevel være vel forberedt og gjennomarbeidet.

(2) For det andre fremfører opponenten(e) sitt innlegg (vanligvis innenfor en ramme på 5-10 minutter). Opposisjonen bør selvsagt også være grundig forberedt.

(3) Dette leder over i det tredje elementet, som er den generelle diskusjonen hvor de øvrige seminardeltakerne får anledning til å komme med sine spørsmål og kommentarer. Seminarleder avgjør når oppgaveskriver kan komme inn med presiseringer, forklaringer og svar til opponenter og seminardeltakere.

(4) For det fjerde gis det en kort, oppsummerende tilbakemelding fra seminarlederens side (normalt innen rammen av 5-10 minutter), herunder et svar på om oppgaven godkjennes eller ikke.

Paneler

Panelorganisering av seminarene involverer som regel ganske mange studenter hver gang. Panelopplegget kan utformes på litt ulike måter, men følger i hovedsak dette mønsteret:

• Oppgavene fordeles mellom studentene, og dato for presentasjon fastlegges. Oppgaveteksten er utformet på en slik måte at den har to eller tre distinkte ledd, og det oppnevnes to eller tre forfattere til hver oppgave (de har ansvaret for hver sin deloppgave). Hver av delene bør ha et omfang på inntil 5 sider (anslagsvis 1.800 ord).   
• Innledningsvis oppnevnes det også 3-4 opponenter til hver oppgave (oppgaver som altså består av flere deloppgaver). Opponentene har et felles, samlet opposisjonsinnlegg som gjelder alle deloppgavene som er presentert, men de må sørge for at hver av delene får oppmerksomhet.
• De som presenterer og de som opponerer utgjør samlet et panel. Antall deltakere og antall ganger til disposisjon avgjør om det gjennomføres en eller to paneldiskusjoner i løpet av en dobbelttime.
• Aktiviteten baseres også ved denne seminarorganiseringen på en sekvens hvor forfatterne først presenterer (del)oppgavene sine muntlig. Deretter følger opposisjonsinnlegget, og en generell diskusjon. Til slutt følger seminarlederens tilbakemelding og vurdering av hver (del)oppgave.

 

 

 

Av Bjørn Erik Rasch 16.01.06