Årsplan for Institutt for statsvitenskap 2017 - 2019

Årsplanen for Institutt for statsvitenskap (ISV) angir strategien for instituttets langsiktige utvikling, prioriterte målsettinger og tiltak som skal bidra til å realisere disse målsettingene. Årsplanen er retningsgivende for beslutningene som tas av ledelsen ved instituttet. Den skal bidra til å sette den enkelte ansattes arbeid inn i en større sammenheng og fungere som en felles ramme for instituttets aktiviteter. Planen gir også et bilde av instituttets virksomhet utad.

Årsplanen er treårig, men revideres årlig. Årsplanen er basert på SV-fakultetets treårige rullerende plan samt UiOs årsplan. Årsplanen er organisert i fire deler:

1. Forskning

2. Utdanning

3. Samfunnskontakt og formidling

4. Organisasjon og arbeidsmiljø

 

Forskning

Bakgrunn

Institutt for statsvitenskap har per november 2016 35 faste og 20 midlertidige vitenskapelige stillinger. I tillegg huser instituttet C-REX Senter for ekstremismeforskning som startet opp i februar 2016, hvor det foreløpig er ansatt fem personer i fulle stillinger. I 2015 hadde instituttets ansatte 112 vitenskapelige publikasjoner registrert i NSDs database for statistikk om høyere utdanning - DBH. 38 av publikasjonene var på nivå 2. Instituttets ansatte leder og deltar i felles forskningsprosjekter med partnere i Norge og internasjonalt, og bidrar inn i ledende forskningssentre som PluriCourts Senter for fremragende forskning og CICEP Forskningssenter for miljøvennlig energi.

 

Mål

Institutt for statsvitenskap har som mål å være det beste og mest attraktive statsvitenskapelige forskningsmiljøet i Norden.

Instituttets ansatte skal forskningsmessig hevde seg på et høyt internasjonalt nivå og publisere i internasjonalt synlige kanaler. Samtidig skal instituttet gi forskningsbasert undervisning innenfor alle statsvitenskapens hovedområder. Instituttets ledelse skal sørge for hensiktsmessig balanse mellom disse målsettingene, noe som tilsier visse begrensninger på rommet for forskningsmessig konsentrasjon og spesialisering på instituttnivå, og langvarige frikjøp på individnivå.

Instituttet skal hegne om den enkelte forskers frihet til valg av forskningsemner og metodebruk (jf. § 1-5 om faglig frihet og ansvar i universitets- og høyskoleloven). ISV vil sikre den enkelte medarbeiders mulighet for konsentrasjon om egen forskning. Instituttet vil inngå i forskningssamarbeid med andre enheter ved UiO, og med forskere og forskergrupper ved andre utdannings- og forskningsinstitusjoner.

Instituttet har som målsetning å få tilslag på minst én søknad om ERC Grant fra det europeiske forskningsrådet i løpet av treårs-perioden.

 

Tiltak

  • Tildele alle vitenskapelig ansatte betydelige driftsmidler for å styrke den enkeltes forskning.

  • Bygge ned enkeltansattes overskudd på timeregnskapet.

  • Supplere småforskmidlene med egne midler når budsjettsituasjonen tillater det, og herunder stimulere til dannelsen av forskergrupper.

  • Delta aktivt i UiOs tverrfakultære satsninger, som for eksempel UiO:Energi og UiO:Norden.

  • Aktivt identifisere potensielle søkere og bistå i utformingen av søknader til eksterne finansiører som Norges Forskningsråd, Det europeiske forskningsrådet (ERC) og EUs rammeprogram Horizon 2020.

  • Avholde ECPR General Conference i 2017 (European Consortium for Political Research).

  • Stimulere til forskermobilitet blant de yngre forskerne ved å avsette internasjonaliseringsmidler til stipendiatene.

  • Fortsette å styrke forskningsseminarene ved instituttet.

 

Spesielt om Senter for ekstremismeforskning (C-REX)

Bakgrunn

Senter for ekstremismeforskning (C-REX) er et forskningssenter ved ISV som forsker på høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold. Senteret åpnet 1. februar 2016.

Mål

Senteret har som mål å være et verdensledende forskningsmiljø innen høyreekstremisme, og vil være et nav i oppbyggingen av det tverrfaglige forskningsmiljøet innenfor feltet i Norge. Senterets forskere skal hevde seg på høyt internasjonalt nivå gjennom sin publisering, og markere seg på internasjonale konferanser. Senterets ansatte skal formidle resultater og funn til praktikere, publikum og akademia. C-REX vil inngå forskningssamarbeid med andre enheter ved UiO, og med forskere og forskergrupper ved andre utdannings- og forskningsinstitusjoner.

Tiltak

  • Rekruttere og tilsette (minst) tre postdoktorer i 2017. Senteret skal være fullt besatt med minst fem ph.d.-stipendiater og (minst) tre postdoktorer i løpet av høsten 2017.
  • C-REX vil invitere internasjonale toppforskere til gjesteforskeropphold .
  • Lede en seksjon og flere paneler på ECPR-konferansen om "Right-wing extremism and hate crime".
  • Senteret vil avholde hyppige fagseminarer for forskere, og
  • delta i seminarer rettet mot praktikere innen offentlig forvaltning og næringsorganisasjoner gjennom Konsortium for forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet.
  • C-REX vil starte arbeidet med å få opprettet en 40-gruppe på bachelornivå.
  • Avholde et ph.d.-kurs i løpet av høsten 2017.
  • Involvere fagrådet (advisory board) og II-ere i senterets aktiviteter – særlig de tverrgående kollokviegruppene knyttet til konsepter, metode og etikk.

 

Utdanning

Bakgrunn

Undervisningen ved Institutt for statsvitenskap er organisert i åtte studieprogrammer: Årsenheten i statsvitenskap, bachelorprogrammene i statsvitenskap, europastudier (er under utfasing), internasjonale studier og offentlig administrasjon og ledelse, masterprogrammene i Peace and Conflict Studies og statsvitenskap, samt et forskerutdanningsprogram (ph.d.). I alt er det omtrent 1100 studenter ved instituttet.

 

Mål

Instituttet skal tilby undervisning med arbeidslivsrelevans som sikrer ferdige kandidater gode muligheter for en faglig relevant yrkeskarriere etter studiene.

Institutt for statsvitenskap skal ha høy faglig og pedagogisk kvalitet på alle våre studietilbud.

Instituttet skal gi studenter på alle nivåer et studietilbud som dekker alle hovedområdene innen den statsvitenskapelige disiplinen.

Instituttet skal sikre god ressursstyring og ressursutnyttelse i all undervisning.

Instituttet skal sikre at studieporteføljen ikke overlapper med UiOs øvrige studietilbud.

Instituttet skal ha et godt utbygd tilbud av både norsk- og engelskspråklige emner på et høyt faglig nivå.

Instituttet skal tilby tre engelskspråklige emner på bachelornivå både i høst- og vårsemesteret, for å sikre at innreisende bachelorstudenter har tilbud om et fulltidsstudium.

Instituttet skal stille klare krav til studentene på alle nivåer, og dette skal gjenspeiles i læringsmålene for emner og programmer.

Instituttet skal ta i bruk varierte undervisnings- og evalueringsformer som støtter opp om læringsmålene på programnivå.

Instituttet skal stimulere masterstudentene til å knytte seg til pågående forskningsprosjekter ved instituttet.

Instituttet skal sikre god gjennomføring på alle programmer.

Institutt for statsvitenskap har som mål at våre ph.d.-kandidater har god progresjon gjennom studiene, skriver avhandlinger som kan inngå som en betydningsfull del av faglitteraturen og har mulighet for en forskerkarriere eller annen karriere etter disputas.

 

Tiltak

  • Videreføre arbeidet med kvalitetshevende tiltak på BA-programmene.

  • Styrke det faglige innholdet i oppstartsuka for nye studenter.

  • Utvikle et metodeforberedende opplegg for nye masterstudenter for å hindre frafall.

  • Tilby et praksisemne på master som skal være en arena for å øke bevisstheten rundt statsvitenskapens anvendelsesområde, og egen fagkompetanse.

  • Stimulere til utvikling av mer varierte undervisnings- og evalueringsformer

  • Arrangere jevnlige møter i instituttets nyopprettede undervisningsforum, for å skape en arena for erfaringsutveksling, kollegastøtte, pedagogisk inspirasjon, helhetstenkning og avprivatisering av undervisningen.

  • Gjennomgå opplegget for designseminarene på master.

  • Fortsette arbeidet med å gjøre både norsk og engelsk pensum tilgjengelig i elektronisk form.

  • Gjennomgå samtlige emner som tilbys ved ISV med tanke på oppslutning, gjennomføring og karakterer.

  • Følge opp og evaluere innføringen av spesialiserte metodeemner til erstatning for siste tredjedel av STV4020. Herunder evaluere de spesialiserte emnene som «heiskurs», altså sikre at de fungerer også som ph.d.-kurs.

  • Evaluere bruk av flervalgsprøver på emnet STV1020.

  • Delta i skolebesøksordningen som et tiltak for å bedre rekrutteringen til bachelorprogrammene våre.

  • Innføre digital eksamen på alle emner der det er praktisk mulig.

  • Presentere instituttets pågående forskningsprosjekter for masterstudentene tidlig i studieløpet, for å bedre studentenes integrasjon i fagmiljøet.

  • Tilby muligheter for «offentlig sektor-ph.d.».

  • Utforske muligheter for felles ph.d.-kurs med andre enheter på UiO, særlig ved SV-fakultetet.

  • Sikre god faglig kvalitet på residensopphold ved instituttet for eksterne stipendiater som er deltakere på ph.d.-programmet i statsvitenskap .

 

Samfunnskontakt og formidling

 

Bakgrunn

Det er stor interesse for det statsvitenskapelige forskningsfeltet i norsk offentlighet. Politiske saker fyller en betydelig del av den daglige medieoppmerksomheten. Mange ansatte ved Institutt for statsvitenskap er dermed sterkt etterspurt som innledere, kommentatorer og intervjuobjekter. Dette stiller krav til den enkeltes bevissthet rundt når man uttaler seg som fagperson og når man uttaler seg som privatperson.

 

Mål

Formidling av forskningsresultater til andre enn forskerkolleger og studenter skal oppfattes som en naturlig del av forskningsprosessen for alle ansatte ved ISV.

Instituttet skal bidra med forskningsbasert kunnskap i norsk offentlighet, til norske politikere, statlig og kommunal forvaltning, interesseorganisasjoner, media og private aktører.

ISV søker å utvikle en omforent holdning i staben om gode prinsipper for forskeres opptreden i offentligheten.

Et viktig mål for instituttets formidling er å sikre god studentrekruttering og god rekruttering til vitenskapelige stillinger.

 

Tiltak

  • Oppfordre de ansatte til å presentere egen forskning i media og annen offentlighet.

  • Tilby formidlingskurs til ansatte som ønsker det.

  • Løfte fram egen forskning på instituttets nettsider gjennom å lage nyhetssaker.

  • Aktiv bruk av instituttets Facebook-side.

 

 

Organisasjon og arbeidsmiljø

Bakgrunn

Institutt for statsvitenskap har en stor og sammensatt studieportefølje. Det er nærmest ubegrenset hvor mye ressurser som kan brukes på mer og bedre undervisningsvirksomhet. Samfunnsvitenskapelig forskning skjer i økende grad i større prosjekter. God forskning og undervisning krever gode administrative støttefunksjoner.

 

Mål

Institutt for statsvitenskap har som mål at både administrativt og vitenskapelig ansatte, studenter og besøkende trives, får inspirasjon og gis gode utviklingsmuligheter.

Instituttet skal ha en effektiv organisering av studieadministrasjon og forskningsstøtte.

Instituttet skal ha en god og forutsigbar styring av ressurser og økonomi.

Instituttet har som målsetning å øke andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger.

 

Tiltak

  • Gjennomføre første del av bemanningsplanen for 2016 - 2019 innen utgangen av 2017.

  • Opprettholde jevnlige stabsmøter for å sikre god informasjonsflyt mellom instituttets vedtaksorganer og de ansatte.

  • Sikre løpende informasjon fra ledelsen til staben gjennom den såkalte ‘fredagsmailen’.

  • Gi god administrativ forskningsstøtte for eksternfinansierte prosjekter i samarbeid med SV-fakultetet, med særlig vekt på økonomioppfølgingen.

  • Oppfordre ansatte til å delta på kompetansehevende kurs innenfor både administrasjon, forskningsledelse, utdanningsledelse og forskningsformidling. Alle programledere ved instituttet skal ta kurs i utdanningsledelse.

  • Bedre kommunikasjonen mellom programledere og områdelærere, for å sikre en best mulig ressursutnyttelse på tvers av områder og studieprogrammer. Bemanningen av tverrfaglige emner er et instituttansvar.

  • Sikre godt samarbeid med andre enheter om tverr- og flerfaglige studieprogrammer gjennom tett involvering i programrådene.

  • Redusere behandlingstiden for tilsettingssaker ved å lage en tydelig tidsplan for bedømmelsesarbeidet, og klargjøre forventningene til komiteleder og –medlemmer.

  • Jobbe for å sikre tilstrekkelige kontorarealer ved instituttet.

  • Utvikle program for mottak av nye vitenskapelig ansatte, og tilby mentorordning.

Publisert 8. des. 2016 15:15 - Sist endret 9. des. 2016 10:06