Partiorganisasjonenes tid ikke forbi

Selv om medlemstallene i norske partiene har gått markant ned de siste 25 årene, evner partiene fortsatt å representere velgernes holdninger, viser ny forskning finansiert av frie midler fra Norges Forskningsråd.

Knut Heidar og Elin Haugsgjerd Allern

- Det fortsatt er godt samsvar mellom de politiske synspunktene til norske partiers velgere, medlemmer og folkevalgte, sier Knut Heidar og Elin Haugsgjerd Allern.(Foto: Lasse Moer/ UiO)

Elin Haugsgjerd Allern og Knut Heidar er begge professorer ved Institutt for statsvitenskap og har sammen med forsker Rune Karlsen ved Institutt for samfunnsforskning nylig publisert en større studie av utviklingen av politiske partier og representasjon i Norge. After the Mass Party: Continuity and Change in Political Parties and Representation in Norway er utgitt på det amerikanske forlaget Lexington/Rowman & Littlefield. Studien avslutter et større forskningsprosjekt som i sin tid ble initiert og ledet av Hanne Marthe Narud (1958-2012).

Utbredt påstand

Utgangspunktet for studien er en ofte utbredt påstand om at de politiske partienes evne til å representere velgerne har blitt sterkt svekket de siste tiårene, i kjølvannet av reduserte partimedlemstall og partienes økte avhengighet av statsstøtte. I den siste Maktutredningen heter det at «folkestyret forvitrer»: Partiene mobiliserer ikke til politisk deltakelse lenger og de er i utakt med sine velgere.

- Det finnes flere tegn på at partienes kobling til velgerne er svekket, for eksempel i form av færre medlemmer og svakere identifikasjon med partiene. Men få har undersøkt empirisk om endringene faktisk har ledet til svekket representasjon av velgernes politiske holdninger, sier Haugsgjerd Allern. Dette skyldes blant annet mangel på sammenliknbare data over tid fra ulike land.  Sammen med Heidar og Karlsen har hun derfor tatt for seg og utvidet surveymaterialet som finnes om norske velgere og partier: de norske stortingsvalgundersøkelsene, spørreundersøkelser blant norske partiers stortingsrepresentanter, og surveys av partimedlemmer og landsmøtedelegater for perioden 1990-2009. Dermed har de kunnet analysere utviklingen av forholdet mellom velgere og partimedlemmer, -aktivister og folkevalgte over en tjueårsperiode.

Interessen like stor

Forskerne dokumenterer at fire av ti norske partimedlemmer er forsvunnet og statsstøtten er blitt partienes viktigste  inntektskilde. Men surveydataene til Allern, Heidar og Karlsen viser at interessen blant partimedlemmene for å påvirke politikken ikke er mindre i dag enn i 1990. Medlemmene opplever dessuten at de blir lyttet til av partienes ledelse.

At partimedlemmene er færre enn før, gjør dem ikke nødvendigvis mindre innflytelsesrike.

- Partiene makter fortsatt å kanalisere synspunkter inn til de folkevalgte organer via sine organisasjoner og gjennom konkurransen om velgernes stemmer, understreker Heidar og Haugsgjerd Allern. Stortingsrepresentantene bærer i dag preg av å være mer «sosial elite» enn før, men det viser seg at det fortsatt er godt samsvar mellom de politiske synspunktene til norske partiers velgere, medlemmer og folkevalgte. I den grad stortingsrepresentantene er mindre like velgerne enn før, virker det ikke som at årsaken finnes i partienes medlemsorganisasjoner. Dette er et viktig funn, sett i lys av siste tiårs partidebatt, ifølge forskerne. I boka diskuterer de ulike forklaringer på den relative stabiliteten som avdekkes, og viser blant annet til at de norske partiene har beholdt det tradisjonelle interne representative demokrati og kontrollen over nominasjonene til stortingsvalg.

Forskerne mener at studien utfordrer de mange påstander om «partienes død».

- Selv om partiene er svekket som medlemsorganisasjoner, har ikke deres evne til å representere blitt mindre – i alle fall ikke i de spørsmålene som dominerer konkurransen partiene imellom, understreker de.

Les også: Forskningsartikkelen/ Viten/ Aftenposten (Lenker)

Av Gro Lien Garbo
Publisert 2. feb. 2016 10:46 - Sist endret 3. feb. 2016 12:55