English version of this page

Disentangling the Economic Effects of Political Institutions (DEEPI)

Dette prosjektet undersøker hvorvidt og hvordan bestemte politiske institusjoner – for eksempel knyttet til regjerende partier, valgsystemer, og beskyttelse av sivile rettigheter – påvirker økonomisk politikk og økonomiske utviklingstrekk i forskjellige kontekster. Mer spesifikt analyserer prosjektet hvordan ulike institusjoner, både i demokratier og diktaturer, virker inn på økonomisk vekst og fordelingspolitikk, og behandler dermed spørsmål av stor betydning for velferden til mennesker over hele verden.

Verden i 2010, i tråd med Boix, Miller og Rosato (2012) sin definisjon av demokrati.

Om prosjektet

Styresett, domstoler, organisasjonsliv og andre politiske institusjoner påvirker våre liv daglig. DEEPI skal studere effekten av institusjonelle karakteristika på økonomisk vekst og omfordeling. Politiske institusjoner antas å ha mye å si for valg av økonomisk politikk og derav økonomiske utfall. Likevel er det uklart akkurat hvilke institusjoner som er viktige, hvilke utfall de er viktige for, og hvilke kontekster som påvirker dette forholdet. Skal vi komme frem til velbegrunnede svar på disse spørsmålene, er data med omfattende dekning over tid og rom nødvendig.

Prosjektets fremste bidrag er derfor innsamlingen av historiske data for politiske enheter over hele verden. Dette gjøres gjennom to store dataprosjekter. Det første er oppbyggingen av «Historical Varieties of Democracy» datasettet, som koder et stort antall detaljerte institusjonelle karakteristika tilbake til 1789 for alle uavhengige stater, men også noen semi-uavhengige politiske entiteter. Det andre er utvidelsen av «Social Policies around the World» datasettet, som kartlegger ulike velferdsprogrammer i verdens land tilbake til det 19. århundre. Begge disse datasettene er unike, og vil sammen bidra til den internasjonale forskningsfronten.

“I samarbeid med eksperter over hele verden, vil dataene DEEPI samler inn etablere en ny standard i litteraturen for å spore opprinnelsen til de institusjonelle rammebetingelsene for velstand og fattigdom“

- Carl Henrik Knutsen, prosjektleder

DEEPI vil utvikle viktige teoretiske argumenter om hvorfor og hvordan bestemte institusjoner former insentiver for politikere og andre, med konsekvenser forvekst og fordeling. Ved å trekke på de ovennevnte og andre datakilder kan disse testes empirisk på en mye lengre tidsperiode i den moderne verdens historie. Eksempler på problemstillinger som vil analyseres er hvorvidt institusjoner for valg av ledere i autokratier påvirker økonomisk vekst, og om egenskaper ved valgordningen i demokratier eller egenskaper ved det styrende partiet i autokratier påvirker hvilke sosiale grupper som dekkes av velferdsprogrammer. De siste 200 årene har sett en dramatisk endring i individers frihet, med konsekvenser for politisk engasjement, makroøkonomisk politikk, innovasjon og handelsmønstre. Imidlertid påvirker vekst og fordelingspolitikk sannsynligvis også hverandre på systematiske måter, og de vil også påvirke hvordan politiske institusjoner utvikler seg i det lange løp. Prosjektet vil derfor legge vekt på å studere dynamikk og langsiktseffekter av institusjonelle endringer gjennom simuleringsmodeller som tar inn over seg kompleksiteten i disse sammenhengene.

Mens trykkpressen endret økonomien i det parlamentariske monarkiet i Prins Edward IVs England, ble patenten forbudt i det absolutistiske Ottomanske Riket av Sultan Bayezid II.
Mens trykkpressen endret økonomien i det parlamentariske monarkiet i Prins Edward IVs England, ble patenten forbudt i det absolutistiske Ottomanske Riket av Sultan Bayezid II.

I sum er målet til DEEPI å identifisere hvilke aspekter ved politiske regimer som påvirker 1) økonomisk vekst, og 2) tilbøyeligheten til å velge en viss fordelingspolitikk. For å nå dette målet, vil prosjektmedlemmene bidra med videreutvikling av mer presise teoretiske argumenter for de kausale mekanismene, og bruke både studier av enkeltcase samt sofistikerte statistiske modeller på unike datasett. Slik kan vi si mer om årsakene til verdens velstand og fattigdom.

Finansiering

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd (FRIHUMSAM, Unge forskertalenter prosjekt nr. 240505). Prosjektet går fra 2015 til og med 2018.

 

Emneord: Demokrati, diktatur, Økonomisk vekst, Økonomisk politikk, omfordeling, Komparativ politikk
Publisert 9. feb. 2015 10:12 - Sist endret 6. okt. 2016 12:50