Valgets kvaler

- Hva er forutsetningen for et godt demokrati? Er det gode politikere? Romslige politiske partier? Eller er det oppvakte velgere? En interessert allmennhet? Og er velferd misnøyens bakteppe? Disse er alle svært spennende problemstillinger, konstaterer valgforsker Hanne Marthe Narud entusiastisk.

Hun sitter tilbakelent på kontoret sitt i åttende etasje på Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hodet og hjertet er stilt inn på prosjektet Political Parties and Democracy: Decline or Change? som Narud er prosjektleder for.

Sammen med forskerkollegaene Elin H. Allern, Knut Heidar, post doc Rune Karlsen og stipendiat Anders R. Jupskås skal hun ta for seg rollen politiske partier spiller i et moderne demokrati. Hovedspørsmålet deres er hvorvidt partiene er endret eller begrenset som organisasjon, og hvorvidt deres bidrag til demokratiet er stabilt eller er i forfall.

Forskningen i prosjektet skal blant annet munne ut i en bok som skal publiseres for et internasjonalt publikum i 2013. Underveis publiseres artikler, papers og bokkapitler.

Fire hoveddeler

Prosjektet er delt inn i fire hoveddeler: partiet som medlemsorganisasjon, som rekrutteringsinstitusjon for det politiske lederskapet, som valgkampsorganisasjon og partiets stilling utenfor velgerarenaen.

- Hvordan ser partiene på utfordringen i at antallet medlemmer sakte men sikkert går nedover? Hvordan foregår nominasjonen og hvilken betydning har måten det blir gjort på? Er det store avvik mellom det norske stortinget og andre folkevalgte parlament? Hva har det å si at stadig flere som rekrutteres inn i lovgivende organer har politikk som yrke? Hvilken innvirkning har ny teknologi og media? Og hva er partiets stilling utenfor velgerarenaen, for eksempel når det gjelder ansettelser til stillinger i statlige og halvstatlige institusjoner i Norge?
 
Dette er bare noen av spørsmålene vi søker svar på, forteller Narud. Selv er hun spesielt interessert i partiet som valgkampsorganisasjon og i rekruttering.

- Man kan spørre hvilke utfordringer partiene står overfor som valgkamporganisasjon i en stadig mer mediebasert og teknologibasert virkelighet. Det stiller særskilte krav til måten partiene driver valgkamp på, og er viktig for å forstå hvordan kandidaten forholder seg til velgerne sine. Er det slik at valgkampen i dag er blitt mer individorientert? Hva med twitringen til enkeltpolitikere? Ser politikerne på den som en fin arena for å få kontakt med velgerne?, spør Narud.

- Rune Karlsen, som er post doc på prosjektet, har bl.a. vist gjennom doktorarbeidet sitt at det er særlig de yngre velgerne som bruker nettbasert informasjon for å innhente politisk informasjon. Med årene må vi derfor forvente at dette griper om seg ettersom nye generasjoner kommer til.
 

Stort datagrunnlag

I Norge har forskerne allerede samlet en mengde data både på medlemsnivå, delegatnivå, velgernivå og blant landets mange listekandidater, som nå er klar til å gjennomanalyseres. Etter hvert skal disse dataene sammenliknes med data fra mer enn 20 andre land.

- Når det gjelder surveyen blant landets listekandidater, hadde vi en svarprosent på godt over 50. Det er gode tall, konstaterer Narud

Foreløpig er en tredjedel av de andre landene ferdige med å samle inn sine data. Et annet land som også har et godt datagrunnlag å jobbe ut i fra er New Zealand, forteller Narud. Hun kom nylig tilbake etter et halvårig forskeropphold i landet. Neste høst reiser hun tilbake i to uker for å observere valget der. Da skal kiwiene også ha en ny folkeavstemning om valgsystemet.

- New Zeland har et interessant system. De gikk fra et flertallssystem til et forholdstallsystem midt på 90-tallet. Når du skifter system så grundig har det store konsekvenser for politikken, måten de rekrutterer kandidater på og driver valgkamp på. Det gjør sammenlikningsgrunnlaget mellom Norge og New Zealand svært spennende.

Best forskning fra teamarbeid

Det er nettopp sammenlikningen, samarbeidet over landegrensene og mulighetene det gir som trigger Narud.

- Den beste forskningen kommer fra teamarbeid. Det har jeg erfart gjennom mange år som forsker innefor dette feltet, sier hun.
Etter hvert som dataen samles inn fra flere land, skal forskerne se på de ulike politiske institusjonene og finne paralleller mellom landene.

- Det internasjonale nettverket innenfor feltet er svært viktig, sier Narud. Hun trekker spesielt fram de andre nordiske landene i tillegg til Tyskland, Be-Ne-Lux-landene, New Zealand, England og USA, som solide samarbeidspartnere.

- Norge har et godt rykte internasjonalt, vi har høy svarprosent og jobber hardt for å kvalitetssikre dataen vår. Vi er med andre ord attraktive samarbeidspartnere, vi også, legger Narud til.

Medievant forsker

Det er allikevel velgerne og selve valgforskningen som opptar det meste av av Naruds tid. Det mangeårige samarbeidet med valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning har vært spesielt fruktbart, ifølge henne.

Men når det stormer som verst under valgkampen, er forskerhverdagen byttet ut med våkenetter og telefoner som ringer uten stans. Som en av landets fremste valgforskere har hun vært en yndet kommentator i media. I 2008 ble hun kåret til landets mest siterte kvinne av Morgenbladet.

- Det har vært mye trykk fra media de siste årene. Valgforskning er spesielt fordi du får offentlige midler for å studere valget – og det må formidles. Det er viktig at vi er tilgjengelig i valgkampperioden. Jeg prioriterer det i ukene det pågår, forteller hun.

- Samtidig er det jo ren empiri for meg. Det er morsomt, men også slitsomt, men det er jo også i stor grad sesongbetont. Det skjer selvfølgelig andre politiske begivenheter i løpet av et år, men jeg uttaler meg sjelden om ting jeg ikke selv har forsket på.
 

Viktige frie midler

- Å kunne stå fritt og kunne forske videre på forhold vi oppdager underveis i et prosjekt er svært viktig, påpeker Narud. – Det har vi mulighet til akkurat nå. For eksempel ser vår stipendiat i dette prosjektet spesifikt på populistiske partiers framvekst. Derfor har han også vært opptatt av valget i Sverige den siste tiden.

Political Parties and Democracy: Decline or Change er støttet gjennom Norges forskningsråds FRISAM-midler (Fri prosjektstøtte for samfunnsvitenskap) over en periode på fem år.

- De forskningsmålene vi har satt oss ville ikke vært mulig å gjennomføre uten en større bevilgning som dette, mener Narud.

- Det er synd at de frie samfunnsvitenskapelige midlene er så få, mens oppdragsforskning eller øremerket forskning er mye mer omfattende.
 
Finansieringer som den vi har fått, er viktig for å komme seg videre innefor feltet. Det er også viktig i forhold til å kunne forfølge egne ideer, få inspirasjon utenfra og ikke minst samarbeide med den internasjonale forskningsverden.

- Da kan vi ikke bare løpe dit pengene og allerede definerte problemstillinger befinner seg, konstaterer hun.

Politikk er syklisk

- Mye av samfunnsvitenskapen er å prøve å få system i trender og tendenser. Vi observerer hendelser. Ser vi at det gjentar seg, spør vi hva som betinger det. Hvorfor er likhetstrekkene så åpenbare, hvilke forhold spiller inn? Vår jobb som samfunnsvitere er å finne mønstre. For å kunne gjøre det, må vi ha omfattende observasjoner, sier valgforskeren.

- Ikke minst må vi spørre hva vi kan vi lære om vårt eget land ved å observere andre land. Den internasjonale komponenten er veldig viktig. Vi driver komparativ politikk i klartekst.

Ifølge Narud er dagens politiske landskap i stor endring. Fra rød-grønn dominans ved forrige valg til et mye blåere landskap i dag.

– Vi har ikke noe entydig svar, men vi kan tenke oss at en bølge alltid vil bli møtt av en motbølge. Regjeringssituasjonen vil alltid komme til å spille inn. Når en regjering har sittet lenge nok vil den bli avløst av en annen. Det er demokratiets spilleregler. Alt går i sykluser. Politikk – og livet som sådan - er syklisk, konstaterer Hanne Marthe Narud.
 

Av Anita Thorolvsen Munch