Tirsdag 6. november ble President Barack Obama gjenvalgt med en overraskende stor margin. Han vant med et flertall på 332 av 538 valgmenn, bare drøyt 30 mindre enn i valget i 2008, og med en større margin enn de fleste observatører anslo før valget. Demokratene gjorde også et godt valg i kongressvalget som fant sted samme dag. Demokratene beholder flertallet i Senatet og økte til og med sin representasjon med to senatorer. Representantenes Hus er fortsatt kontrollert av Republikanerne, men Demokratene ligger også her an til å øke sin representasjon med rundt 8 representanter (i valgkretser der det er små marginer mellom kandidatene er de endelige resultatene ikke endelig avklart pr. 15.november). Hva betyr dette valgresultatet for amerikansk klimapolitikk i den kommende valgperioden?
Klimalov ikke aktuelt
Det er et visst paradoks i at nettopp dette valget fikk en så dramatisk opptakt med «Hurricane Sandy» som slo inn over østkysten bare en uke før valgdagen. Klimaproblemet har vært en ikke-sak i valgkampen. Det er første gang på 24 år at klimaendringer ikke har vært nevnt i en presidentvalgkamp. Men i sin seierstale slo Obama fast at «ødeleggende oppvarming» må bekjempes. Dette tolkes som et signal om at hans administrasjon fortsatt vil ha fokus på tiltak mot klimaendringer.
Da Obama inntok det Hvite Hus i januar 2009, var klima et av hans prioriterte politikkområder. Med et Demokratisk flertall i begge kamre, var mulighetene for at den amerikanske lovgivende forsamling skulle vedta en klimalov absolutt til stede. Representantenes Hus vedtok sin versjon av klimaloven i juni 2009, men loven stoppet opp i Senatet og kom aldri til votering i dette kammeret. Med Republikanernes seier i kongressvalget i 2010, da de overtok flertallet i Representantenes Hus, ble klimalovgivning mer eller mindre lagt på is.
Denne situasjonen har ikke endret seg etter årets valg. Selv om Demokratene har styrket sitt flertall i Senatet, er det fortsatt et Republikansk flertall i Huset som vil motsette seg en slik lov. Flere av de nye Demokratiske senatorene er dessuten erklærte motstandere av klimalovgivning. Det gjelder f.eks. den nyvalgte Demokratiske senatoren Heidi Heitkamp. Hun representerer North Dakota som de senere årene har opplevd en oljeboom med raskt økende utvinning av skiferolje. En føderal klimalov er derfor fortsatt ikke politisk mulig i den nye Kongressen.
Utslippsreguleringer under Clean Air Act
Det viktigste kortet for Obama-administrasjonens klimapolitikk i den kommende perioden er regulering av klimagassutslipp innenfor rammen det eksisterende lovverket. I 2007 slo høyesterett fast at klimagassutslipp er helseskadelige. Dommen åpnet for at klimagassutslipp kunne reguleres under den eksisterende Clean Air Act. Dette var en viktig dom fordi det innebærer at Obama-administrasjonen kan gjennomføre utslippsbegrensninger til tross for at det ikke er tilstrekkelig politisk støtte i Kongressen til å vedta en egen klimalov. I 2010 utstedte Environmental Protection Agency (EPA) utslippsreguleringer for klimagassutslipp fra biler. I august i år, fulgte de opp med utslippsstandarder for nye kraftverk som i praksis innebærer at alle nye kullkraftverk må installeres med teknologi for karbonfangst og -lagring og som således gir sterke incentiver til bygging av gass- fremfor kullkraftverk. Neste år forventes EPA å følge opp disse reguleringstiltakene med utslippsstandarder for eksisterende kraftverk og raffinerier.
EPA-regulering av klimagasser er kontroversielt i Kongressen og gjennom hele forrige valgperiode forsøkte særlig Republikanske kongressrepresentanter (men med støtte også fra noen Demokrater) å stoppe slike reguleringer ved lov, uten å lykkes. Det er forventet at det fortsatt vil være motstand mot EPA-reguleringer i Kongressen i kommende periode, men gitt at sammensetningen av Kongressen ikke har endret seg vesentlig fra forrige periode, anses det som lite sannsynlig at de vil lykkes.
Skattepolitikken
Utover EPA-reguleringer kan skattepolitikken komme til å bli politisk arena for utslippsbegrensende klima- og energipolitiske tiltak. USA står overfor formidable finansielle utfordringer både på kort og lang sikt. I Washington DC spekuleres det nå i om skattereformer som antas å komme som konsekvens av USAs dårlige økonomi også kan inkludere en karbonskatt i en eller annen form. Bakgrunnen for at konservative kongressmedlemmer eventuelt vil gå med på en slik skatt er at den vil være en kilde til sårt tiltrengte statlige inntekter. Om det i det hele tatt er mulig å vedta en karbonskatt, selv under disse betingelsene, er imidlertid ganske tvilsomt. Antagelig vil motstanden fra en samlet fossilindustri være så sterk at det vil være politisk selvmord for en del lovgivere å slutte seg til. Dersom en karbonskatt skulle bli vedtatt, forventes den dessuten å bli så lav at det antagelig vil ha liten innvirkning på utslippene.
Et annet scenario er at det etableres en trade-off mellom karbonskatt og EPA-reguleringer – altså at man erstatter EPA-reguleringer av klimagassutslipp med en CO2-skatt. Hvis skatten blir satt på et lavt nivå er dette en dårlig avtale fra et klimapolitisk ståsted. EPA-reguleringer vil antagelig være mer effektivt for å redusere utslipp enn en lav karbonskatt.
Et mer lovende skattepolitisk virkemiddel er bruk av skatteincentiver for fornybar energi. Allerede i 1992 vedtok Kongressen skatteincentiver for å stimulere til økte investeringer i vindkraft. Siden 1999 har disse incentivene blitt forlenget med ett til to år av gangen. Skatteincentivene ble forlenget for tre år innenfor rammen av den økonomiske stimuleringspakken som ble vedtatt i 2009, og vil altså utløpe ved utgangen av året. Selv om det ofte har vært vanskelig å få skatteincentivene forlenget, er dette et tiltak det er tverrpolitisk oppslutning om. Det antas derfor at Kongressen vil vedta å forlenge disse, muligens allerede i nåværende kongressperiode.
Men utslippene går ned
Til tross for at reguleringer av klimagassutslipp har gått trådt i Obamas første presidentperiode, er dagens situasjon likevel vesens forskjellig fra hva den var i 2008. De siste årene har USA opplevd en skifergassrevolusjon som innebærer at kullbasert strømproduksjon i økende grad blir erstattet av naturgass. Denne overgangen fra kull til gass betyr at amerikanske utslipp av klimagasser går ned helt av seg selv. Effekten forsterkes av den økonomiske krisen, som også har medført en nedgang i de amerikanske klimagassutslippene. Så selv om en amerikansk klimalov fortsatt er en fjern drøm, vil amerikanske klimagassutslipp likevel gå ned i årene som kommer.