Disputas: Beret Bråten

Cand. polit. Beret Bråten ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.:Folkestyrets innvandrere. Integrering i norske partier.   

Beret Bråten, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Fotograf: Ragnhild Fjellro.

Tid og sted for prøveforelesning

Fredag 18. oktober 2013 kl. 10.15 - 11.00, auditorium 1, Eilert Sundts hus

Tema for prøveforelesning: Hvordan forstå inkludering av etniske minoriteter i norske politiske institusjoner over tid i lys av hvordan slike prosesser foregår i andre land?

 

Bedømmelseskomité

  • Førsteopponent: Professor Drude Dahlerup, Statsvetenskapliga institutionen, Stockholms universitet
  • Annenopponent: Førsteamanuensis Ingrid Guldvik, Høgskolen i Lillehammer
  • Postdoktor Rune Karlsen, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo (komiteens koordinator)

 

Leder av disputas

Professor Tore Hansen

 

Veiledere

  • Professor Hege Skjeie, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo
  • Professor Beatrice Halsaa, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo

 

Folkestyrets innvandrere. Integrering i norske partier

Denne avhandlingen undersøker betingelser for inkludering av innvandrede minoriteter i det norske representative demokratiet. Folkevalgte med innvandret minoritetsbakgrunn er til stede, særlig i enkelte kommunestyrer og i enkelte partiers kommunestyregrupper, som menige representanter. De avanserer i liten grad til lokale topposisjoner og til nasjonal politikk. Hvorfor er det slik?
Avhandlingens ambisjon er å identifisere barrierer, men også muligheter, for rekruttering og avansement av medborgere med innvandret minoritetsbakgrunn i politiske partier. Avhandlingens teoretiske grunnlag er medborgeres rett til å ta del i beslutninger som påvirker samfunnsforhold og livsbetingelser. Et sentralt spørsmål er derfor hva som potensielt kan hindre politisk deltakelse på like vilkår. Jeg legger til grunn at institusjonelle og diskursive forhold kan hindre dette. Det kan også maktforskjeller knyttet til etnisitet og kjønn – og til samvirket av disse.
 

Avhandlingens empiriske undersøkelser er konsentrert om partiene. Det undersøkes hvordan forståelser av integreringspolitikk og partienes organisering skaper betingelser for integrering på partinivå.  Det undersøkes også – på aktørnivå – hvordan bakgrunnskrav og kompetansekrav etablerer muligheter for rekruttering og avansement for kandidater med ikke-vestlig bakgrunn ved nominasjoner til valglister.  
Gjennom empiriske undersøkelser identifiserer jeg grenser for integrering i norske partier. Jeg finner at politisk medborgerskap ikke er sentralt i partienes politikk for integrering. Den gjør innvandrere til sosiale, ikke politiske medborgere. Dette er bemerkelsesverdig gitt velferdsstatlige tradisjoner som etablerer demokratisk deltakelse som vern mot paternalisme, og gitt norske partiers tradisjoner som inkluderende massepartier. Prinsippet om bakgrunnsrepresentativitet står fortsatt sentralt i partiene. Samtlige partier, med unntak av ett, legger til grunn at mangfold i representanters bakgrunn er nødvendig for å skape et representativt demokrati. Jeg finner at partier har institusjonalisert integrering av ungdom og kvinner, men også seniorer, studenter og samer gjennom gruppebasert organisering. Innvandrede minoriteter omfattes imidlertid ikke av slik gruppeorganisering. Partiene forstår integrering av innvandrede minoriteter som individbasert. Det er imidlertid – med få unntak – heller ikke iverksatt mange individbaserte integreringsfremmende tiltak. Det finnes altså i hovedsak verken gruppeorganisering eller representasjonsregler for innvandrede minoriteter i partiene. Dette gjør at rekruttering og avansement av kandidater med innvandret minoritetsbakgrunn er avhengig av tilbudet av egnede kandidater. Subjektive vurderinger av hva som er en egnet kandidat er derfor sentrale. Slike vurderinger er del av kollektive forståelsesrammer, dominert av majoritetens standarder for egnethet og oppfatning av hva det er ved innvandrere som representerer en forskjell. Forskjell forstås her først og fremst som et spørsmål om kultur, en størrelse fullt ut egnet til å forklare innvandrede minoriteters holdninger og handlinger. Dette bidrar blant annet til at kvinnelige kandidater med ikke-vestlig bakgrunn omfattes av begeistring på en måte mannlige representanter med tilsvarende bakgrunn ikke er i nærheten av.
 

Oppsummert: Muligheter for integrering av innvandrede minoriteter etableres på parti- og aktørnivå gjennom partienes tradisjoner og fortsatte vektlegging av bakgrunnsrepresentativitet. Barrierer etableres gjennom særlig to forhold: Demokratisk deltakelse gis lite oppmerksomhet i integreringspolitikk. Og partiene har med få unntak ikke institusjonalisert integrering av innvandrede minoriteter i sine organisasjoner. Rekruttering og avansement av kandidater med innvandret minoritetsbakgrunn er derfor avhengig av majoritetsbaserte subjektive vurderinger av egnethet. Dette er vurderinger som både kan gi muligheter og etablere barrierer for kandidater med innvandret minoritetsbakgrunn.

 

 

Publisert 2. okt. 2013 11:26 - Sist endret 8. okt. 2013 14:57