Disputas: Marit Brochmann

Tid og sted for prøveforelesning

Mandag 11. juni 2012 kl. 10:15 - 11:00, Aud. 7, ESH

Tittel: Overcoming discontinuities and enhancing synergies between large-N  statistical research and in-depth qualitative studies of conflict and
cooperation: general strategies and specific challenges in your own  field of research
 

Bedømmelseskomité

• førsteopponent: Professor Sara Mitchell, University of Iowa
• annenopponent: Dr. Mark Zeitoun, University of East Anglia
• komiteens tredje medlem: Professor Arild Underdal, ISV, UiO

Leder av disputas

Professor Bjørn Høyland

Veileder

• Professor Håvard Hegre, ISV, UiO
• Professor Nils Petter Gleditsch, PRIO

 

Populærvitenskapelig sammendrag

I den offentlige debatten dukker det stadig opp en frykt for omfattende ‘kriger om vann’. Men nyere forskning gir liten dekning for hypotesen om en systematisk sammenheng mellom det at to stater bruker vann fra samme vassdrag og økt risiko for alvorlige væpnede konflikter. Denne avhandlingen viser at det ikke er mulig å skille effekten av å dele en elv fra effekten av å være naboer i det internasjonale systemet, siden praktisk talt alle nabostater deler minst ett vassdrag. Tidligere forskning som har pekt på en slik sammenheng, kan dermed like gjerne ha funnet en naboskapseffekt. Det er heller ingen systematisk tendens til at grenseelver er spesielt utsatt for konflikt, selv om grenser som går langs elver kan være ustabile og omstridt. Det ser tvert imot ut til at slike grenser jevnt over er er veletablerte og at folk som lever langs disse grensene har færre lokale konflikter på tvers av grensene enn hva som er tilfelle for grenser som går over land.

Dette betyr imidlertid ikke at det å administrere felles vannressurser er uproblematisk for de berørte statene. Motsetningene mellom stater høyt oppe i vassdraget (‘oppstrømsstater’) og lenger ned (‘nedstrømsstater’) er høyst reelle, både med hensyn til bruk av vannet, forurensing og ferdsel på elvene- Den geografiske asymmetrien ser ut til å virke sammen med tradisjonelle maktrelasjoner og bidra til at økt sannsynlighet for konflikt mellom stater i samme vassdrag dersom oppstrømsstaten er mye mektigere enn nedstrømsstaten.

Avhandlingen viser videre at det er en nær sammenheng mellom konflikt og samarbeid mellom stater som sokner til samme internasjonale vassdrag.  Der det nylig har vært en vannkonflikt, er det større sjanse for at å oppnå samarbeid om vannressursene.

Det er inngått en lang rekke internasjonale vannavtaler. Den gode nyheten er at disse avtalene ikke bare er uforpliktende erklæringer; de har en positiv effekt på senere vannsamarbeid mellom de samme landene. Men tidligere inngåtte avtaler ser også ut til å kunne bidra til nye konflikter. Måtene avtalene settes ut i livet og praktiseres er avgjørende for om samarbeidet skal blir mer framtredende enn konfliktene.