Diktatorer og kjernevåpen: Hvor trygg er verden egentlig?

Hvorfor vil land med autoritære styresett ha kjernevåpen, og hvor farlig er det hvis de klarer det?

Dette bildet frigitt av Nord-Koreas offisielle nyhetsbyrå viser Kim Jong-un som jubler for ferdigstillelsen av Nord-Koreas atomvåpenprogram. Foto: AFP, NTB Scanpix

Nord-Korea har klart det, Irak var nære på i 1991 og nå som USA har trukket seg fra Iran-avtalen, vil muligens Iran prøve også. Hvorfor vil land med autoritære styresett ha kjernevåpen, og hvor farlig er det hvis de klarer det?

Avskrekking, overlevelse, respekt og anerkjennelse

Målfrid Braut-Hegghammer, UiO

– Det kan være mange fordeler for et land å bli en atomvåpenstat, forklarer Målfrid Braut-Hegghammer.

Braut-Hegghammer er førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap på UiO, og forsker på diktaturer og kjernevåpen.

– Autoritære stater kan bruke kjernevåpen for å oppnå ulike målsetninger innen forsvar- og utenrikspolitikk. For Kim Jong-un kan et kjernefysisk skjold gi muligheter for aggresjon mot Sør-Korea. Men det gir også mulighet til å forhandle med stormakter, og det skaper større uavhengighet fra Kina.

Braut-Hegghammer tror ikke Nord-Korea utvikler kjernevåpen fordi de vil ha krig med USA.

– Nei, regimet ønsker å sikre sin egen politiske overlevelse og avskrekke USA og andre fra å angripe.  

Nyere forskning på dette feltet viser at kjernevåpen kan ha variert effekt på en stats utenrikspolitikk: For noen land forsterker det muligheten for å oppnå eksisterende målsetninger, for andre gir det mer uavhengighet, og for noen kan kjernevåpen skape rom for mer aggressiv oppførsel.

– Vi vet ikke sikkert hvordan Nord-Korea sin doktrine blir, men dette er noen av mulighetene, sier Braut-Hegghammer.

Kjernevåpen og internasjonal politikk

"A nuclear war cannot be won and must never be fought," uttalte Ronald Reagan og Mikhail Gorbachev i en felles uttalelse i 1985. Både forskere og politikere har hevdet at kjernevåpen revolusjonerer internasjonal politikk.

– Den anerkjente forskeren Robert Jervis hevdet under den kalde krigen at kjernevåpen fører til mindre krig fordi det kan bety gjensidig utslettelse. Krig mellom kjernevåpenstater blir derfor for farlig så lenge begge land kan gjennomføre et andreslagsangrep med kjernevåpen.

Avskrekking, altså gjensidig trussel om angrep, vil i utgangspunktet fungere i både demokratiske og autoritære stater, antok Jervis og andre forskere. Etter den kalde krigen har forskere blitt mer skeptiske til slike generelle effekter, og interessen for variasjon mellom ulike kjernevåpenstater har økt. 

– Forskning viser at stater og innbyggere har mindre sperrer mot å bruke kjernevåpen enn tidligere antatt. I tillegg viser de nye atommaktene, som oppsto etter den kalde krigens slutt, mye større variasjon i utenrikspolitikk og doktriner. Det er ingen klar forskjell mellom autoritære stater og demokratiske stater. Vi ser at mange andre faktorer – særlig det generelle trusselbildet og hvorvidt landet har en stormaktsbeskytter – også spiller inn.

– Vi kan heller ikke regne med at mindre land og autoritære regimer følger samme logikk som stormaktene tradisjonelt har gjort, hevder Braut-Hegghammer.

– Spesielt overgangsfasen ved nye atommakter er farlig, både på grunn av en bratt læringskurve for å utvikle doktriner og rutiner for å håndtere kjernevåpen, men også på grunn av fare for forkjøpsangrep fra andre, slik vi nå ser på Korea-halvøya.

Små autoritære stater kan utvikle kjernevåpen 

Nord-Korea ble lenge ansett som for fattig, autoritært og sårbart for å lykkes med sitt atomvåpenprogram. Likevel har Pyongyang nå blitt en kjernevåpenstat som kan true USA. 

Braut-Hegghammer mener vi har undervurdert faren for at autoritære stater lykkes i produsere våpen.

– Kim Jong-un har gjort dette til sin første prioritet etter han tok makten etter farens død i 2011. Det har gitt god avkastning for Kim Jong-un sin del, men får store konsekvenser for regional stabilitet og kan inspirere andre land til å følge etter.


Mer informasjon

Unclear Physics: Why Iraq and Libya Failed to Build Nuclear Weapons av Målfrid Braut-Hegghammer

Why North Korea succeeded at getting nuclear weapons — when Iraq and Libya failed Innlegg i Monkey Cage, Washington Post av Målfrid Braut-Hegghammer

Aktuelle studier

Peace and Conflict Studies

Do you wish to require knowledge and analytical skills in order to analyse the many different aspects of conflicts in the world today? Do you want to work with conflict prevention, policy-making, or go into the field of research on peace and conflicts? Then the Master's Programme in Peace and Conflict Studies might be something for you.

Av Hilde Holsten
Publisert 6. juni 2018 09:43 - Sist endret 12. juni 2018 11:02