Et forsvar for kvinnekvotering

Etter å ha studert hva kvotesystemer betyr for hvor hardt parlamentarikere jobber, er Hermansen overbevist: Kvotering av kvinner er bra for demokratiet.  

Francesca Ratti mottar stående applaus på sin siste dag på jobb som visegeneralsekretær i EU-parlamentet. Foto: European Union 2016 - European Parliament

Silje Synnøve Lyder Hermansen har skrevet doktorgrad om partiorganisering i EU-parlamentet. I hvert av medlemslandene sender nasjonale partier sine kandidater til Brussel, hvor de skal sitte i EU-parlamentet i fem år av gangen.

Tre av medlemslandene, Frankrike, Spania og Portugal, innførte lovpålagte systemer for kjønnskvotering i perioden mellom 1999 og 2014. Målet var å sikre at kvinner er godt representert på samtlige styringsnivåer. Hermansen har sett på effekten av slike kvotesystemer ved å måle landene før og etter reformen. Hun har også sammenlignet med land uten kvotesystemer, slik som Storbritannia og Tyskland.

Liten kontroll på kandidater

I EU-litteraturen er det et generelt inntrykk av at partiene ikke er interessert i om representantene gjør en solid innsats, forteller Hermansen. Avhandlingen hennes demonstrerer at partiene tvert imot følger med, men bare i den grad de har informasjon om hva som foregår og føler at de trenger den.

- Når det kommer en lov om kvotering som pålegger et parti å velge en kvinnelig kandidat de ellers ikke ville valgt, så er de gjerne usikre på om hun egentlig er kvalifisert nok. De vil derfor hente inn mer informasjon om hvordan hun har gjennomført mandatet sitt, før de avgjør om de skal velge henne på nytt i neste valg, sier Hermansen.

I nasjonale parlamenter har partiene gjerne god tilgang til informasjon om innsatsen. Men partiene har mindre dag-til-dag-kontakt med representantene i EU-parlamentet, og de geografiske avstandene er større. De kan derfor ikke kontrollere valgene kandidaten gjør på samme måte. De må forholde seg til synlig politisk gjennomslag: Evner representantene å oppnå innflytelsesrike posisjoner?

- Hvis du er en typisk fersking, eller en kvinne som er kvotert inn, har det mye å si hvor mye du klarer å oppnå mens du sitter i Brussel. Om du kommer på godfot med ”riktige” folk, slik at du får gjennomslag for saker, øker du sjansen til å bli gjenvalgt av partiet.

Kvinner i kvotesystemer må jobbe hardt

De største forskjellene er å finne mellom kvinner som blir valgt til å sitte i Brussel gjennom lovpålagte kvoter og kvinner som velges på vanlig måte uten kvoter. Kvotekvinner har betraktelig større sjanse for å bli gjenvalgt hvis de skriver viktige lover og dermed viser at de er dyktige, ifølge Hermansen.

For erfarne menn som partiene gjerne kjenner godt fra før, eller kvinner som kommer fra land uten kvoter, har gjennomslag mindre å si, forteller hun. Da vil partiene regne med at de gjør en god jobb og i mindre grad følge med på hva de oppnår.

- Fordi partiene legger vekt på hvor mye politisk gjennomslag kandidatene har, vil kvotekvinner ha alt å vinne på å bevise at de fortjener plassen. De har insentiver til å jobbe knallhardt.

Men effekten er bare midlertidig, ifølge Hermansen. Den dagen partiene slutter å mistenke kvotekvinner for å kanskje ikke være godt nok kvalifisert, vil kvinnene begynne å oppføre seg likt som alle andre.

- Hvordan målte du hvor hardt de jobber?

- Jeg så på referater fra komitémøter og telte antall deltakere. Når vi vurderer arbeidsinnsats, ser vi at kjønnsforskjellene øker etter kvoteinnføringen. Kvinner som kommer fra kvotesystemer møter opp oftere opp og stiller flere spørsmål i parlamentet.

På den andre siden bidrar kvoter til at det blir mindre forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder evnen til å få innflytelsesrike posisjoner og politisk gjennomslag.

Ikke-kvoterte kvinner må bevise mer

De som gjør det desidert best, er kvinner som kommer fra land uten kvotesystemer. De oppnår mer innflytelsesrike posisjoner med samme arbeidsinnsats enn andre kvinner og menn, forteller Hermansen. Det skyldes at de har måttet bevise mer for å komme gjennom nåløyet i et system som favoriserer menn.

Hermansen tror enkelte vil bli provosert av at hun i doktorgraden slår fast at en kvote kan senke ”kvaliteten” på kvinnene, men sier det en naturlig effekt av at kvinner tidligere er blitt diskriminert. 

- Du får kvinner som ikke er like eksepsjonelt talentfulle som de som kjempet seg opp og frem på tross av motforestillinger og uten kvoter. Det betyr ikke nødvendigvis at kvaliteten blant representanter generelt synker når man innfører kvoter.

Slipper ”gubbekvoten”

- I min doktorgrad viser jeg at vi vinner på kvoter, både fordi kvinnene på kort sikt jobber hardere og fordi vi umiddelbart får flinkere menn.

Når en kvote er effektiv, blir det færre plasser for menn. De minst kvalifiserte mennene byttes ut med kvinner, og de mennene som er igjen, er flinkere. At kvoter har en slik effekt også på menn er en stor fordel som mange kanskje ikke er klar over når temaet diskuteres, mener Hermansen.

- Når vi diskriminerer kvinner, gir vi også plass til mindre talentfulle menn. Med en kvoteordning vil en del av dem forsvinne og gi plass for dyktige kvinner som ikke slapp til tidligere. Vi slipper den uformelle gubbekvoten og får i stedet et mer merittbasert system.

- Hva har det å si for demokratiet?

- Vi får lovgivere som er lydhøre og jobber hardere. De representerer oss bedre. 

Av Emma Tollersrud
Publisert 7. apr. 2017 18:02 - Sist endret 10. apr. 2017 12:23