Diktaturer med høyt utdannet befolkning er stabile

Oppfatningen om at velstående og godt utdannede innbyggere vil kjempe for demokratiske rettigheter og styrte diktatoren, stemmer ikke. Tvert imot er diktatoriske stater med høyt utdannet befolkning mer stabile regimer.

Innbyggerne i Qatar opplever velstand, god inntekt og tilgang til gratis utdannelse. Det er et eksempel på et stabilt regime som tilbyr innbyggerne et godt liv bortsett fra mangel på demokratiske rettigheter. 

Foto: Kamran Jebreili/Scanpix/AP

Sirianne Dahlum har nylig avlagt sin doktorgrad med avhandlingen «Schooling for dissent? Education, autocratic regime instability and transitions to democracy» der hun har undersøkt rundt 100 autoritære regimer gjennom de siste hundre år.

- Det har vært en generell oppfatning om at når innbyggerne blir rikere og bedre utdannet så vil de stå opp for sine rettigheter og kjempe for et mer demokratisk og liberalt styresett. Men jeg finner at det ikke er en slik sammenheng, sier hun.

Sirianne Dahlum
Foto: UiO

Sterke regimer gir godt liv

Tvert imot viser Dahlums forskning at høyt utdannede diktaturer er mer stabile. Hun forklarer at sterke autoritære regimer ofte har en høy grad av kontroll over landet, de kan bygge god infrastruktur og tilby velferdstjenester som utdanning.

Regimer som gir innbyggerne en stabil og god hverdag er mer sannsynlig å bestå, selv om menneskene i landet ikke har demokratiske rettigheter.

- Qatar er et godt eksempel på et slikt regime. Innbyggerne er velstående, de har godt lønnede jobber og utdannelse er gratis. Her er det ingen tegn til opprør, selv om de lever i et diktatur med et stengt styre og de mangler demokratiske rettigheter, sier Dahlum.

På den annen side undersøker hun svakere regimer, som en del afrikanske land som nylig har blitt demokratisert.

- Mange av dem har ikke god kontroll over landet, innbyggerne har dårlig råd og har ikke tilgang på goder som helsetjenester og utdannelse.

- Å leve i et demokrati betyr ikke nødvendigvis at du har et godt liv. Innbyggerne kan ofte være mer misfornøyde enn dem som lever i et diktatur, sier Dahlum.

Utdannede lykkes oftere

Dahlums andre viktige funn viser imidlertid at dersom velutdannede innbyggere først bestemmer seg for å gjøre opprør, så lykkes de oftere.

- Utdannede mennesker har sterke ressurser, de har kunnskap om samfunnsstrukturer og politikk i eget og andre land. De lærer av andre og studerer opprør som har funnet sted i andre land. De kommuniserer og får råd fra andre opprørsbevegelser og lærer av deres feil og seire.

Hun finner også at høyt utdannede utmerker seg ved å beherske kommunikasjon, medier og reklame, som er viktige verktøy for en opprørsbevegelse for å nå fram til befolkningen. Studenter er ofte sentrale deltakere, de bruker utdannelsen sin aktivt, de er internasjonalt orienterte, godt organiserte og flinke til å lære av hverandre.

Zambiske velgere i kø for å stemme i fjor høst. Valgkampen var preget av uro og vold mellom rivaliserende grupper.
Foto: Moses Mwape/Scanpix/AP

- Sør-amerikanske opprørsbevegelser i blant annet Chile, har for eksempel utført meningsmålinger i befolkningen og laget reklamekampanjer. Det er klart at godt utdannede mennesker har en helt annen kompetanse og nettverk enn en bevegelse ledet av bønder på landsbygda, sier hun.

Ikke-vold fører til demokrati

En annen faktor som bidrar til at slike opprør oftere lykkes, er at de gjennomføres med fredelige midler.

- Høyt utdannede mennesker leder oftere ikke-voldelige opprør og det er større sannsynlighet for at ikke-voldelige opprør fører til et stabilt demokrati. Voldelige opprør ender mye oftere i borgerkrig.

Eksempler på vellykkede opprør ledet av høyt utdannede mennesker, blant annet unge studenter, finner man blant annet i det tidligere Øst-Europa, i Sør-Korea og i enkelte land i Sør-Amerika.

Hun peker på at dette kan være en faktor som bør tas med i betraktning når utenforstående land vurderer å støtte opprør mot diktaturer. Dersom opprøret er fredelig, er det større sjanse for en vellykket overgang til demokrati, og det kan være mer riktig å støtte slike opprørere framfor en voldelig opprørsbevegelse som oftere vil føre til borgerkrig i landet.

Forsket på den enkelte gruppe

Dahlums forskning skiller seg fra en rekke andre studier ved at hun har gått ned på bakkenivå og sett på små regioner og enkelte bevegelser.

- Andre studier har sammenlignet land og sett på det gjennomsnittlige utdanningsnivået. Men dette sier som regel lite om hvem som faktisk gjør opprør. Selv om befolkningen i et land i snitt har utdannelse, kan opprøret ha blitt ledet av ikke-utdannede mennesker. Og et opprør i et land der befolkningen i snitt har lav utdannelse, kan være ledet av studenter og utdannede innbyggere. For å kunne finne ut om høyt utdannede mennesker leder vellykkede bevegelser må man vite nøyaktig hvem som deltar og derfor har jeg studert dette i detalj, sier Dahlum. 

Av Gro Strømsheim
Publisert 14. sep. 2017 12:06 - Sist endret 14. sep. 2017 12:06