Simen Sørbøe Solbakken vant Våg å vite-prisen

- Først og fremst er det fint at masteroppgaven min blir trukket frem og får forlenget livet sitt noen måneder gjennom denne prisen, sier Simen Sørbøe Solbakken. Han er en av fire vinnere av årets Våg å vite-priser, med sin masteroppgave om internasjonale normer og reduksjon av klimagassutslipp.

Årets vinnere: Liridona Gashi, Simen Solbakken, Andrea Varga Weme og Tommas Måløy omkranset av prorektor Ragnhild Hennum og dekan Nils-Henrik von der Fehr. (Foto: Tron Trondal)

Simen Sørbøe Solbakken vinner prisen for masteroppgaven i statsvitenskap: «The Dynamics of a Green Transition – an Agent-Based Analysis”. Våg å vite-prisen gis til masteroppgaver som kombinerer høy faglig kvalitet med mot til å utfordre etablerte sannheter i samfunnet. Hans oppgave er innenfor kategorien: «Peace and conflict studies; statsvitenskap.»           

Prisvinner Simen Sørbøe Solbakken
Prisvinner Simen Sørbøe Solbakken. Foto: Tron Trondal
 

- Mange masteroppgaver støver enten ned på biblioteket, eller forsvinner sporløst i et digitalt sort hull, også kjent som DUO. Det er hyggelig at noen tenker det jeg skriver om kan ha relevans for andre enn meg selv, sier Solbakken.  

- Hvorfor valgte du dette emnet?     

- Jeg ble nominert på bakgrunn av både metodevalg og tema for masteroppgaven. Valget av metode var enkelt. Faktisk visste jeg allerede da jeg søkte meg inn på masterprogrammet i statsvitenskap at jeg ønsket å benytte agentbaserte simuleringsmodeller. Denne metoden interesserer meg fordi det er en relativt ny måte å studere sosiale fenomener på. Det er med andre ord mye ugjort. Samtidig er datasimulering en fremgangsmåte å studere samfunnet på som appellerer veldig til hvordan jeg forstår verden; hvordan relativt enkle individuelle deler (som f.eks. mennesker) kan skape svært komplekse systemer (som f.eks. det internasjonale statssystemet).

- Det er lett å forsvare valget av klima som tema – en av vår tids største utfordringer. Jeg syntes forskning på klima er spennende fordi det sprenger de ofte vanntette skottene mellom ulike fagdisipliner. I masteroppgaven min ser jeg på hvordan internasjonale normer kan endres i retning av reduserte klimagassutslipp. Selv om oppgaven er trygt forankret i statsvitenskapelig teori, henter jeg inspirasjon fra både økonomi, informatikk, og biologi. Denne tverrfagligheten syntes jeg er veldig spennende.

- Hva er det viktigste du har kommet fram til i masteroppgaven?

- Jeg har studert hvordan internasjonale normer kan endres i retning av reduserte klimagassutslipp. Oppgaven viser at muligheten til å straffe stater som fortsetter å forurense er viktig. Men det er kostbart for en stat å straffe en annen stat. Stater har derfor incentiver til å unnlate å straffe hverandre. Oppgaven min viser at muligheten for å straffe stater som unngår å straffe andre stater kan være veldig effektiv. Men som jeg også konkluderer med i oppgaven, er det lite sannsynlig med en slik sanksjonsmulighet innenfor Paris-avtalen slik den nå er utformet.

- Hva er framtidsplanene dine?

- I første omgang ønsker jeg å skrive en doktorgrad hvor jeg vil fortsette på det arbeidet jeg startet på i masteroppgaven. Jeg har undervist nok i forskningsmetode og statistikk til å unngå å begi meg ut på en prediksjon av tiden etter en eventuell disputas. Men jeg tror datasimulering vil bli en viktig kilde til ny kunnskap om samfunnet, og det er en utvikling jeg ønsker å ta del i.

Fra juryens begrunnelse

Solbakkens masteroppgave studerer betingelsene for utvikling av effektive normer som kan lette et grønt skifte. Oppgaven benytter agent-basert modellering – en form for computer-simuleringer som er særlig egnet for å modellere situasjoner kjennetegnet av kompleksitet, heterogenitet, og dynamisk interaksjon.

Solbakkens oppgave utfordrer dominerende kunnskap og oppfatninger på minst to måter. For det første benytter han en for statsvitere ny og uvant metode. Faktisk er Solbakken den første til å benytte agent-basert modellering i en masteroppgave ved Institutt for statsvitenskap. Solbakken demonstrerer på en overbevisende måte at denne metoden kan være et meget fruktbart tilskudd til statsviteres verktøykasse.

For det andre utfordrer Solbakken eksisterende kunnskap på klimafeltet. Denne kunnskapen bygger i stor grad på en antakelse om at reduksjoner i klimautslipp fordrer endringer i den insentivstrukturen som sentrale beslutningstakere står overfor. Solbakken finner derimot at et grønt skifte fordrer en endring fra insentivbasert til normbasert tankegang, dvs. en overgang fra (i March og Olsens termer) «the logic of consequences» til «the logic of appropriateness». Oppgaven bidrar til å kartlegge sentrale betingelser for at en slik overgang skal finne sted.

De tre andre vinnerne er:

  • Liridona Gashi med masteroppgave i sosiologi: «Fengslet på kanten av det norske riket: En studie av politiets utlendingsinternat på Trandum». Hun vandt i kategorien Development geography; organisasjon, ledelse og arbeid; sosiologi; samfunnsgeografi; sosialantropologi.
  • Andrea Varga Weme med masteroppgave på PSI: «Grønn lykke - En kvalitativ undersøkelse av bærekraftige livsvalg». Hun vandt i kategorien Psykologi (master og profesjonsstudiet).
  • Tommas Måløy med masteroppgave på TIK: «Building A Virtual Lifeform: Maps, Model Organisms and Collaboration in Digital Biology». Han vandt i kategorien Economics; samfunnsøkonomisk analyse; ESST; TIK.
Av Gro Lien Garbo
Publisert 17. nov. 2016 17:31 - Sist endret 22. nov. 2016 11:41