Kongens Gullmedalje for nye funn om demokratiutvikling

Postdoktor Tore Wig er tildelt H.M. Kongens Gullmedalje for sin avhandling om lokale politiske institusjoner og demokratiutvikling i Afrika. 

Postdoktor Tore Wig med Gullmedaljen.

Foto: Hanne Iglebæk Christensen

Nylig var postdoktor Tore Wig fra Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i audiens hos H. M. Kongen. I 15 minutter satt Wig på Slottet og snakket med H.M. Kongen om demokratiutvikling i Afrika. Anledningen var at Wig i år ble tildelt Hans Majestet Kongens Gullmedalje for sin avhandling Beyond the Civil Democratic Peace: Subnational Political Institutions and Internal Armed Conflict. Gullmedaljen tildeles hvert år en fremragende, yngre forsker for et vitenskapelig arbeid bedømt ved Universitetet i Oslo.

- Ville gjøre noe nytt

Komiteen skriver i sin begrunnelsen for tildelingen at avhandlingen utgjør et teoretisk og empirisk signifikant bidrag til forskningsfeltet.

Doktorgraden handler om borgerkriger i Afrika og om hvordan ulike typer lokale politiske institusjoner påvirker konfliktmønstre. Nye data fra de siste årene har nå gjort denne forskningen mulig.

- Jeg valgte dette temaet fordi jeg syntes det var mer spennende å se på lokale variasjoner, enn å gjøre det samme som alle har gjort i mange år, nemlig å beskrive sammenhengen nasjonalt, mellom demokrati og risikoen for konflikt. Jeg ville gjøre noe nytt, sier Wig. 

Og nettopp dette berømmes han for av komiteen, som også begrunner tildelingen av Gullmedaljen med avhandlingens fokus på den lokale dynamikken i borgerkriger og realiteten på bakken.

Wig benytter seg av data fra rundt 30 afrikanske land, og han har sett på hvilken betydning lokale politiske institusjoner og urfolks institusjoner har for om et land er utsatt for borgerkrig. Postdoktoren fant at det i områder med sterke lokalpolitiske institusjoner er mindre risiko for at det bryter ut vold, og at det lokale styret er vel så avgjørende for stabilitet og demokrati, som det nasjonale styret. Han fant også at det innad i ulike etniske grupper er ulik risiko for om det bryter ut konflikt, og at risikoen avhenger av hva slags førkoloniale institusjoner som fremdeles eksisterer. Wig forklarer funnene slik:

- Disse førkoloniale lokalpolitiske institusjonene som fremdeles eksisterer brukes som rammeverk for å forhandle med staten. Institusjonene gir en legitimitet til å forankre avtaler, ofte i disputter om land eller selvstyre. For staten er det lettere å forhandle og tro på etniske grupper med forankring i en tradisjonell institusjon.

Kongens spørsmål

Under audiensen på Slottet ble Wig spurt av H. M. Kongen om funnene i avhandlingen kan være av betydning for demokratiutvikling andre steder i verden.

- Sannsynligvis vil funnene mine også gjelde for andre land der det er stor variasjon i kvaliteten på lokale institusjoner, og der nasjonalstaten er svak, er svaret til Wig.

Wig mener lokale politiske institusjoner i fattige land ikke har blitt viet nok oppmerksomhet i debatten om fredsbygging, og tror dette kan gi dårligere kvalitet på fredsbyggingen.

- De store bistandsorganisasjonene og giverlandene fokuserer ofte på det nasjonale statsapparatet. Men de nasjonale statsapparatene er såpass nye i mange av disse svake statene at de har liten innvirkning på områdene der konflikt oppstår, nemlig i periferien, forklarer Wig.

- Bistandsbransjen kan lære av forskningen

Han tror bistandsbransjen kan ha noe å lære av avhandlingen hans:

- Det er viktig å fokusere på de tingene som er vanskeligere å endre, nemlig det som er lokalt og som har en lang historie. Man må være mer skeptisk til å endre hele det politiske systemet i et land for at det skal bli fred mellom staten og ulike opprørsgrupper. Det tror jeg er en dårlig fremgangsmåte. Man må ta utgangspunkt i det som er der, og ikke det man ønsker skal være der, sier Wig.

Mottakeren av gullmedaljen er forbeholden, og vil ikke slå i bordet med forskningen sin før flere undersøkelser kan underbygge hans funn. Han tror økt oppmerksomhet og debatt omkring betydningen av lokale politiske institusjoner for demokratiutvikling bare vil oppstå gjennom større litteratur på fagfeltet. Postdoktoren oppfordrer andre til å forske videre, og ønsker å motivere studenter til å samle data på det man tror er viktig, selv om det er vanskelig.

Av Jelena Hugo Cabo
Publisert 2. nov. 2016 16:54 - Sist endret 4. nov. 2016 09:16