Kompromiss er veien til frihet

- Jeg beskriver hvordan samfunnet og staten kan organiseres og problematiserer begreper som rettferdighet, demokrati og likhet, forteller statsviter Dag Einar Thorsen om sin doktoravhandling, nettopp avlevert ved Universitetet i Oslo.

I avhandlingen sammenligner Thorsen tankegodset til den russisk–britiske politiske filosofen og idehistorikeren Isaiah Berlin (1909-97) og den østerrisk-britiske filosofen og vitenskapsteoretikeren Karl Popper (1902-94). Både Berlin og Popper var begge viktige premissleverandører til liberal tenkning. Til slutt i avhandlingen diskuterer Dag Einar Thorsen politikkens vilkår i et nyliberalt samfunn.

”The Politics of Freedom. A study of the political thought of Isaiah Berlin and Karl Popper and of the challenge of neoliberalism.”er den fulle tittelen på doktoravhandlingen.

Minimal inngripen

- Jeg har blant annet forsøkt å finne ut hva man i dag legger i nyliberalisme. Mange, også forskere, skriver om nyliberalisme uten å definere hva de mener med begrepet bortsett fra at det gjerne handler om alt som er forkastelig og vanskelig her i verden, sier Thorsen. I avhandlingen lager han sin egen omforente definisjon av nyliberalisme, basert på faglitteraturen, som i korte trekk går ut på at staten bør være minimal og gripe minst mulig inn i innbyggernes liv – og at mest mulig makt må overlates til andre aktører enn staten.

Han understreker at de tre delene kan leses uavhengig av hverandre, men at særlig drøftelsen av Isaiah Berlin og Karl Poppers tankegods egner seg til sammenlikning

- Flere av Berlins og Poppers teorier og ideer har i dag blitt en del av et felles akademisk tankegods – uten at det refereres til opphavsmennene. Det gjelder for eksempel Berlins teorier om positiv og negativ frihet og Poppers tanker om åpne og lukkede samfunn.

Thorsen mener at vi fortsatt har mye å hente hos Isaiah Berlin og Karl Popper når vi skal organisere samfunn

Store tenkere

Både Popper og Berlin regnes som noen av de største tenkerne i det 20. århundre. Begge bar preg av sin jødiske bakgrunn, ikke minst Isaiah Berlin som var en av forkjemperne for staten Israel. Han var opprinnelig fra Latvia, men flyttet tidlig til Storbritannia og var med på å grunnlegge Wolfston College i Oxford og var i mange år president for det britiske akademiet. Karl Popper kom fra Wien og var lenge tiltrukket av marxismen, som han ble skuffet over og ble etter hvert en sterk forsvarer av det liberale demokratiet. Han flyktet til New Zealand under andre verdenskrig og kom senere til Storbritannia og London, der han ble professor i logikk og vitenskapelig metode ved London School of Economics.

- Til tross for at både Isaiah Berlin og Karl Popper kalte seg liberalere i sin tid, ligger ideene deres tett opp til mange av de verdiene sosialdemokratiene i dag bygger på, ikke minst i vårt eget land. De argumenterer begge for offentlig velferd og stor grad av økonomisk planlegging, understreker Thorsen.

Iboende konflikt

Dag Einar Thorsen synes det er særlig interessant at Isaiah Berlin argumenter for at det i ethvert samfunn finnes flere grunnleggende verdier som det er viktig å ta hensyn til, men som samtidig står i konflikt med hverandre.

- Når et samfunn skal organiseres, må man ta hensyn til denne verdipluralismen. Forskjellige verdier vil trekke i forskjellige retninger. Det er her Berlins modell om positiv og negativ frihet kommer inn. Positiv frihet definereres som frihet til noe; for eksempel til å leve et godt liv og til selv å ha kontroll over egen valg. Negativ frihet defineres som frihet fra noe; for eksempel frihet fra tvang og fra hindringer. På denne skalaen er det at staten skal operere. I et samfunn med mye negativ frihet legger staten nesten ingen hindringer for hvordan innbyggerne skal strukturere hverdagen sin. Men prisen for så mye negativ frihet er at noen får mye og andre lite, sier Thorsen. Han understreker at Berlins argumentasjon peker mot et uunngåelig valg, der man må finne en balanse mellom frihet fra tvang og frihet fra nød og utrygghet.

- Berlin gir et filosofisk forsvar for kompromisser og avveining – og ikke minst de små skritts politikk. Ønsket om å konstruere det perfekte samfunn ser han som farlig, fordi det ofte fører til diktatur og massedrap, sier Thorsen.

Minst mulig elendighet

Da Karl Popper oppholdt seg i New Zealand på flukt fra den andre verdenskrig skrev han verket ” The Open Society and its Enemies”, som han betegnet som sin krigsinnsats.

- Popper deler verden inn i to type samfunn: Åpne og lukkede samfunn. De åpne samfunnene er hos ham de vestlige, liberale demokratiene. Mens de lukkede samfunnene har en offisiell ideologi, som ikke skal betviles. Det dreier seg både om tradisjonelle samfunn og totalitære regimer, sier Thorsen.

- Individuell frihet er en rød tråd i alt Poppers arbeid etter at han som ung student ga opp marxismen, skuffet over hvor liten verdi ett menneskeliv hadde i marxismen.  Man han var fortsatt sterkt opptatt av rettferdighet. Han argumenterte for at det måtte være mulig å kombinere et åpent, kritisk samfunn med rettferdig fordeling av godene. Popper var ikke opptatt av at den enkelte innbygger av et land skulle oppleve mest mulig lykke. I stedet ønsket han at alle innbyggerne skulle oppleve minst mulig elendighet. Dét ble målestokken på om et samfunn var vellykket, sier Thorsen.

- Hva gjør tankegodset til filosofen og idehistorikeren Isaiah Berlin og filosofen og vitenskapsteoretikeren Karl Popper interessant for oss i dag?

- Begge anbefaler de små skritts politikk og er skeptikere til store revolusjonære omveltninger, som oftest gir utilsiktede konsekvenser og unødvendig menneskelig lidelse. Bare når grunnlaget for skrittvise endringer er ikke-eksisterende, forsvarer de revolusjonære omveltninger. Begge advarer også sterkt mot troen på det perfekte samfunn, som svært ofte ender opp i massedrap

Parkerer nyliberalismen

Han understreker at frihet er et sentralt begrep hos Popper og hos Berlin, men at ingen av dem ville kjent seg igjen i det tankegodset som i dag omtales som nyliberalisme.

- Mens nyliberalistene ønsker seg minimalt av statlig styring og har en sterk tro på markedskreftene, mener både Popper og Berlin at staten må være villig til å omfordele ressurser blant innbyggerne for at alle skal leve i frihet. De ønsker seg en stat som aktivt går inn og hegner om alle borgerne i landet, ikke bare om dem som kommer heldig ut av kreftene i markedsøkonomien, sier Thorsen

- Hvorfor denne interessen for to politiske tenkere som befinner seg langt fra den nyliberalismen du søker å belyse?

- For det første fordi jeg finner deres tanker svært relevante i dag.  For det andre fordi jeg bruker deres innfallsvinkler til en liberal kritikk av nyliberalismen. I dag kan sosialdemokrater omfavne Berlin og Poppers tankegods. Kompromisser må til for å forene verdier som rettferdighet, likhet og sjenerøsitet med frihet. Det er umulig å forene maksimal frihet med fullstendig likhet. Full frislipp av markedskreftene kan aldri bli rettferdig, sier Thorsen.

- Min avhandling viser at nyliberal politikk, slik den defineres i dag, fører til en skjevfordeling av frihet, der flertallet av innbyggerne vil få lite av godene og reduserte muligheter til å bestemme over sitt eget liv.

Nyliberalismen har lite grobunn annet enn i teorien, mener han. I Norge har man forsonet seg med velferdsstaten og et rendyrket nyliberalt parti ville slitt med å komme i nærheten av sperregrensen, sier Thorsen.

Etterlyser politiske tenkere  

Dag Einar Thorsen skulle gjerne hatt noen av Isaiah Berlin og Karl Poppers format i akademia i dag.

- De som forsker på politisk teori i dag har i stor grad flyktet vekk fra politikken og inn i teorien. Det er derfor jeg har blitt så opptatt av Berlin og Popper, som begge ønsket å bidra rent praktisk til et bedre samfunn. Alt for få akademikere i dag tenker på hvordan de kan bidra til at samfunnet blir bedre. Jeg etterlyser svar på de store spørsmålene: ”Hva er det optimale samfunnet? Hvordan burde samfunnet organiseres? Hvordan kan samfunnet bli bedre?”, sier Dag Einar Thorsen.

Av Gro Lien Garbo, iIllustrasjoner og foto: Annica Thomsson