Kunnskap mot terror

– Det vil ikke overraske meg om det finnes høyreekstreme også blant studenter, sier Anders Ravik Jupskås, stipendiat i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er faglig ansvarlig for en åpen forelesningsrekke på Blindern denne høsten, som kommende lørdager skal belyse temaer som er blitt aktualisert av terrorhandlingene 22. juli.

– Vi har ingen illusjoner om at ekstremister skal komme på disse forelesningene og bli omvendt. Dette handler om at sivilsamfunnet trenger å få vite hva som rører seg blant ekstreme miljøer i Norge og Europa, forklarer Jupskås.

Forelesningsrekken skal blant annet ta opp temaer som ekstremisme, toleranse, ondskap og misbruk av sosiale medier. Jupskås forteller at forelesningene er et grep gjort av ledelsen ved UiO, som ønsker å svare på de meningsløse handlingene på Utøya med kunnskap. Han mener disse temaene er nødvendige å belyse, også for studenter.

– Vi kan ikke ha illusjoner om at utdanning er en garanti mot ekstreme holdninger. Det er nok ikke studenter som hamrer løs i kommentarfeltet på dagbladet.no, men det er fullt mulig at mer seriøse debattanter på for eksempel document.no er studenter. Fjordman har jo en mastergrad fra Blindern, påpeker Jupskås. 

Enkelttilfelle

Jupskås holder på med en doktorgrad om høyrepopulistiske partier i Skandinavia, og har lenge forsket på høyreekstreme miljøer i Norge og Europa. Etter 22. juli ble doktorgraden hans ubehagelig aktuell. Anders Behring Breiviks ugjerninger kunne ikke vært forutsett, mener han.

– Jeg forventet det overhodet ikke. Dersom jeg før angrepet skulle laget en liste over hvor en slik hendelse mest sannsynlig kunne skje, ville jeg trolig plassert Norge på sisteplass i Vest-Europa, sier han.

Jupskås mener man skal passe seg for å trekke for brede slutninger om terrorhandlingene, og støtter seg på samfunnsforskeren og filosofen Jon Elsters ord om at viktige hendelser ikke nødvendigvis har viktige forklaringer.

– Det er farlig å gjøre seg til samfunnsforsker på én gal manns verk. Derfor blir det for strukturelt å karakterisere Behring Breivik som et produkt av samfunnet. Selv om strukturen selvfølgelig legger føringer, er det viktig å opplyse om at det alltid er individer som utfører handlingene.

FRP famler

Jupskås er ikke overrasket over sympatien som nå vises Arbeiderpartiet, og påpeker at den massive støtten som er tildelt landets største parti etter 22. juli ligger latent i befolkningen.

– Sympatien til Ap er stor uansett. Over halvparten av velgere har lenge hatt partiet på enten første- eller andreplass, sier han.

– Men er støtten til Ap også et utslag av at høyrepopulister har måttet se seg selv i speilet?

– Frp famler jo. Splittelsen mellom de liberale og de nasjonalistiske tror jeg er blitt større i etterkant av 22. juli. Uttalelser i det siste tyder på økt fraksjonering, som for eksempel direkte uttalelser fra lokale representanter om at de ikke støtter politikken til Tybring-Gjedde. Slikt er tøff kost i en valgkamp, sier Jupskås.

Valgekspert på NRK

De kommende ukene blir Jupskås igjen å se på TV-skjermen som valgekspert for NRK. Statskanalen har vært imponert over Jupskås´ evne til å eksemplifisere på en forståelig måte, slik at publikum sitter med en følelse av å ha forstått noe.

– Statsvitenskap er nok blant de enkleste vitenskapene å formidle til et stort publikum. Folk flest forstår hva jeg snakker om, i motsetning til disipliner som biologi og psykologi, der ting fort blir veldig tekniske. Samtidig er det kult å si at noe nærmer seg hverandre, heller enn at det «konvergerer.» Det er jo som oftest mulig å bytte ut akademiske begreper med mer "folkelige" uttrykk, sier han.

Formidlingsaspektet faller naturlig for forskeren Jupskås, som ser på det som en viktig del av jobben. Han liker utfordringen i å forenkle uten å overforenkle.

– Man har et problem om man på TV starter å forklare et samfunnsfenomen ved å si at det skyldes hele fem forskjellige faktorer. Jeg mener det da er viktigere å fortelle om de to viktigste årsakene, heller enn ikke å forklare noe som helst.

Intervju og bilder er gjengitt med tillatelse av studentavisen Universitas

 

Av Øyvind Gallefoss (tekst) og Tonje Thilesen (foto)