Arbeidsgivere diskriminerer pakistanere på jobbjakt

Mange besvarte 22. juli-angrepet med anti-rasisme. Men arbeidsgiverne valgte fortsatt jobbsøkerne med norske navn, viser ny forskning.

FIKTIVE SØKNADER: Forskerne sendte fiktive søknader og CV til arbeidsgiverne med identiske kvalifikasjoner – noen med pakistanske navn, og resten med typisk norske navn. Foto: Colourbox.com

Ekstreme handlinger som terrorisme påvirker våre holdninger. Dette har kommet til syne verden over etter terrorangrep, men også etter 22. juli-angrepene:

Mange mente at vi ville bli mer positive til innvandrere etter 22. juli, som et motsvar til gjerningsmannens høyreekstreme og rasistiske motiv.

Men vil terrorisme egentlig påvirke hvordan vi handler i praksis? Kan mer positive holdninger føre til redusert diskriminering av etniske minoriteter som søker jobb?

Sendte hundrevis av oppdiktede søknader

I en fersk studie publisert i the British Journal of Sociology har professor Gunn Elisabeth Birkelund, sammen med Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning (ISF),Tak Wing Chan fra University College London (UCL), Elisabeth Ugreninov ved OsloMet og Jon Rogstad fra Fafo, sett nærmere på tematikken.

I artikkelen Do terrorist attacks affect ethnic discrimination in the labour market? har forskerne analysert to identiske felteksperimenter, foretatt før og etter 22. juli.

Gunn Elisabeth Birkelund, som ledet prosjektet, forteller at de ved hjelp av hundrevis av fiktive CVer og søknadsbrev besvarte jobbsøknader i ulike deler av det norske arbeidsmarkedet.

– Til hver utlysning ble det sendt to søknader med identiske kvalifikasjoner, der det eneste som skilte søkerne fra hverandre var at den ene hadde et norsk navn mens den andre hadde et pakistansk navn, sier Birkelund.

Forskerne gjennomførte det første felteksperimentet høsten 2010, mens det andre eksperimentet med søknader ble sendt ut høsten 2011 – etter angrepene.

Søknadene ble sendt til stillingsutlysninger innen seks ulike sektorer i det norske arbeidsmarkedet: Helse og omsorg, regnskap og forsikring, offentlig forvaltning, undervisning, transport og lager, samt informasjons og kommunikasjon.

– Det er viktig med en slik bredde fordi diskriminering kan variere mellom stillingstyper og sektorer i arbeidsmarkedet, sier Birkelund.

Vil heller ha norske enn pakistanske søkere

Forskningen er unik i en internasjonal sammenheng fordi den benytter to identiske felteksperimenter til å studere arbeidsgiveres diskrimineringspraksis før og etter en ekstrem hendelse som 22. juli.

I begge eksperimentene fant forskerne at det var signifikant mindre sannsynlig at søkere med pakistanske navn ble innkalt til jobbintervju, sammenlignet med søkerne som bar norske navn. Selv om den norske befolkningen rapporterte mer positive holdninger til innvandring i tiden etter 22. juli, er det imidlertid ingenting som tyder på en reduksjon i omfanget av diskriminering.

Terrorangrepene 22. juli endret med andre ord ikke arbeidsgivernes praksis – de foretrakk fortsatt jobbsøkerne med norskklingende navn foran søkere med pakistanske navn.

 - Det hadde jo vært veldig interessant om vi fant endringer i denne studien. Men hovedfunnet - ingen endringer - var kanskje mest i tråd med det vi kunne forvente, forteller Birkelund.

Som samfunnsforsker er Birkelund opptatt av å forstå forholdet mellom holdninger og handlinger. Er det slik at vi handler i tråd med våre holdninger? Eller er det omvendt, at vi - ved behov - justerer våre holdninger slik at de er i overensstemmelse med våre handlinger? spør Birkelund avslutningsvis.

Arbeidet med artikkelen var finansiert av VAM-programmet, Norges forskningsråd, gjennom prosjektet Measuring and Explaining Discrimination in the Labour Market(2011-2015).

Kontakt:

Prosjektleder Gunn Elisabeth Birkelund, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

Denne saken ble opprinnelig publisert hos Institutt for samfunnsforskning.

Av Eirin Konstad Nilsen
Publisert 1. feb. 2018 11:12 - Sist endret 2. feb. 2018 10:31