Med nysgjerrigheten som drivkraft

Når Jon Elster blir kreert til æresdoktor ved Universitetet i Oslo, blir det hans sjuende æresdoktorat. Drivkraften som forsker har vært nysgjerrigheten – nysgjerrigheten på de underlige ting som både mennesker og samfunn kan finne på.

elster forelesningsal

- Vær nysgjerrig. Les bredt- og ikke bare eget fag, er rådet fra den akademiske superstjernen, Jon Elster, til studenter på alle nivåer. Foto: Gro Lien Garbo

De satt stille som mus - både eldre akademikere og unge lovende -  for å få med seg den akademiske superstjernen Jon Elsters æresdoktorforelesning i Auditorium 1 i Eilert Sundts hus: «On anger in history». For det er avanserte resonnementer filosofen og samfunnsforskeren, som i over fem tiår har hatt en stor innflytelse over samfunnsforskningen, tar oss med på. Og det er ikke hver dag professoren ved Columbia University tar turen over Atlanteren.

Jon Elster. Foto: Gro Lien Garbo

Misliker forfengelighet

Selv er han ikke så opptatt av heder og ære. Han samler ikke på æresdoktorater og priser, som han også har fått mange av, men sier heller ikke nei takk.

- Slike tildelinger befinner seg i et grenseland mellom forfengelighet og anerkjennelse og jeg synes forfengelighet er noe tull, så jeg vil helst ikke gjøre for stort nummer ut av det, forteller han når vi får et kort innsmett etter forelesningen. At æresdoktoratet kommer fra hjemlandet, er ikke spesielt viktig for Elster.

- Mitt fedreland er mine venner i mange land og min familie. Jeg har reist så mye opp gjennom årene at det er sånn jeg føler det, med ett unntak og det er det norske høyfjellet. Venner og familie og det norske høyfjellet - dét er mitt fedreland, smiler han og ser ut som om han der og da blir klar over selv at slik henger det faktisk sammen.

Bekymret over gjennomstrømmingen

Men hvordan fortoner Norge og Universitetet i Oslo seg for Elster med hans utenfrablikk. Har nestoren noen tanker og råd å dele med oss?

- Jeg er litt bekymret over det jeg ser på noen institutter, der det er høy gjennomstrømming, som følge av at post.doc. -stillingene og ander stillinger blir utlyst internasjonalt. Folk kommer for en kort tid og så drar de videre. Jeg skulle ønske at man kunne finne en reform, som jeg tror Øyvind Østerud var inne på i Aftenposten, at i hvert fall post.doc. -ene kunne bli forbehold søkere av norsk nasjonalitet, sier Elster og legger til at det selvsagt er viktig med internasjonal gjennomstrømming og internasjonalt nærvær.

Jeg har inntrykk av at universitetene er i ferd med å bli litt uthulet fordi stabile forskningsmiljøer er truet av denne gjennomstrømmingen.

- Og det sier du som er en internasjonal stjerne og opererer i hele verden ….

- Altså. Jeg begynte ved Universitetet i Oslo i 1975 og så var jeg der i ti år. Så jeg forsvant ikke med en gang.

- Hva er det som har gjort at du har fått den posisjonen du har fått?

- Nysgjerrighet og ønsket om å finne ut av ting. Lystprinsippet er viktig. Det sier jeg alltid til mine studenter at den dagen at forskningen deres blir en form for plikt, da må de bare slutte. Det er nysgjerrighet som har drevet meg og sannsynligvis en del andre egenskaper, men uten nysgjerrigheten ville jeg ikke ha kommet noen vei.

Utenom boka

Når vi utfordrer Jon Elsters – med bakgrunn i egen erfaring – om å komme med noen råd til dagens studenter, vet han straks hva han skal si. De bør prøve å lese litt utenom pensum og utenom det de lese. Det var det han selv gjorde på 60-tallet og 70-tallet.

- Jeg leste sånn litt tilfeldig fra en rekke fagområder og bygget meg opp en slags intellektuell kapital, som jeg har levd på siden.

Hvis du bare leser det som er matnyttig for avhandlingen din, så blir du fattig. Det er ikke berikende.

Elster understreker at han er fullstendig klar over at forskere og studenter i dag er under et fantastisk stress, som han var underlagt i sin tid.. Han skulle ønske man kunne ta noen institusjonelle grep som gjorde det mulig å interessere seg for flere fagområder og å skaffe seg en «bred allmenndannelse på et avansert nivå».

- For det er litt mangelvare i dag leser jeg mellom linjene?

- Ja, jeg kjenner jo best mitt eget universitet - Columbia- og der er det jo ekstremt for amerikanske studentene kan jo ikke noe språk. De snakker bare engelsk og mener at alt som er skrevet før år 2000 bare er av antikvarisk interesse. Så det er liten vilje blant dem til å lese og lære litt sånn tilfeldig, om det ikke er direkte matnyttige emner. Men hvordan dette skulle gjøres institusjonelt, det vet jeg ikke.

Relevante lenker:

Jon Elster er ny æresdoktor

Æresdoktorgrad og kreering (Årsfesten UIO)

Av Gro Lien Garbo
Publisert 31. aug. 2017 14:36 - Sist endret 1. sep. 2017 11:53