Vi forsker på: Velferdsstat
Velferdsstater spiller en nøkkelrolle i å fremme borgernes økonomiske og sosiale velferd og samfunnets utvikling.
Den nordiske modellen
En grunnpillar er forsikringstanken: staten sikrer borgerne mot sosiale risikoer over livsløpet gjennom ordninger som sykelønn, foreldrepermisjoner, arbeidsledighets- og uføretrygd og pensjon. Velferdsstater bidrar også med offentlige tjenester, for eksempel innen utdanning, helse og barneomsorg.
En sentral typologi skiller mellom tre velferdsregimer:
- det liberale (for eksempel USA)
- det konservative/ korporative (for eksempel Tyskland)
- det sosialdemokratiske (for eksempel Norge).
De ulike regimene fordeler produksjonen av velferd mellom stat, marked og familie på ganske forskjellige måter, med avgjørende konsekvenser for omfang og fordeling av velferd. Den sosialdemokratiske, eller nordiske modellen, kjennetegnes ved sjenerøse universelle sosiale ordninger og et bredt spekter av offentlige tjenester. Den er basert på høy sysselsetting, som gir en bred basis for offentlig skattefinansiert velferd. Like muligheter og utjevning av sosiale og økonomiske forskjeller er sentrale mål.
Studier av den norske/nordiske velferdsstatsmodellen - dens kjennetegn, utvikling og utfordringer – er et forskningstema med lange tradisjoner ved ISS.
Helga Bernhardine Helgesen (født 16. mars 1863) var en norsk lærer og kokebokforfatter. På Kampen skole var hun lærer fra 1889. Hun var utvilsomt et menneske rikt utstyrt med sosial samvittighet og innsikt, og i møtet med den fattige arbeiderbefolkningen på Kampen med underernærte og feilernærte unger, grodde tanken om hvordan hun, som et velutdannet menneske, kunne hjelpe til å bedre forholdene. Foto: Frank Paul Silye (© All rights reserved, Flickr)
Velferdsstat, arbeid og familie
Norsk og nordisk familiepolitikk har stått særlig sentralt i instituttets forskning: Hvilke modeller for forsørgelse og omsorg preger familiepolitikken, og hvilke konsekvenser har dette for kjønnslikestilling? Hvilken betydning har den norske modellen for kvinners yrkesaktivitet og fruktbarhet?
Velferdsstat og innvandring
I en tid med økende internasjonalisering endres forholdet mellom velferdsstater og borgernes rettigheter og plikter. Økonomiske globaliseringsprosesser har reist nye spørsmål for den norske velferdsstatsforskningen. Forskningen ved ISS er opptatt av konsekvenser av innvandring for velferdsstaten, blant annet når det gjelder omfordelingspolitikk og innlemmelse av nye borgere i samfunnet.
Forskningsprosjekter:
Forskningsfelter og forskere ved ISS:
- Arbeidstidspolitikk, arbeidstidsregimer: Anne Lise Ellingsæter, Heidi Nicolaisen
- Citizenship (medborgerskap): Grete Brochmann, Arnlaug Leira
- Den norske/nordiske velferdsstatsmodellen: Grete Brochmann, Anne Lise Ellingsæter, Cathrine Holst, Arnlaug Leira, Lars Mjøset
- Europeisk sosial- og likestillingspolitikk: Cathrine Holst, Arnlaug Leira
- Familiepolitikk og fertilitet: Anne Lise Ellingsæter, Eirin Pedersen
- Generelt om familiepolitikk: Anne Lise Ellingsæter, Arnlaug Leira
- Velferdsstat, arbeid og familie: Anne Lise Ellingsæter, Arnlaug Leira, Heidi Nicolaisen, Eirin Pedersen
- Velferdsstat og feministisk teori: Cathrine Holst
- Velferdsstat og innvandring: Grete Brochmann
- Velferdstat og yrker/profesjoner: Lise Kjølsrød