English version of this page

Den nordiske modellen

I forskningen om velferdsstater regnes de nordiske landene som en egen familie. Studier av den norske/nordiske velferdsstatsmodellen – dens kjennetegn, utvikling og utfordringer – er et forskningstema med lange tradisjoner ved ISS.

ISS arbeider dels med spesialiserte studier av delområder innen velferdsstatene. Et viktig perspektiv er sammenlikninger med de to andre typene velferdsstater i den vestlige verden: den residuale/liberale modellen (for eksempel USA) og den konservative/korporative (for eksempel Tyskland). De ulike regimene fordeler produksjonen av velferd mellom stat, marked og familie på forskjellige måter, med avgjørende konsekvenser for omfang og fordeling av velferd.

Helga Helgesen var lærer på Kampen skole fra 1889.Helga Bernhardine Helgesen (født 16. mars 1863) var en norsk lærer og kokebokforfatter. På Kampen skole var hun lærer fra 1889. Hun var utvilsomt et menneske rikt utstyrt med sosial samvittighet og innsikt, og i møtet med den fattige arbeiderbefolkningen på Kampen med underernærte og feilernærte unger, grodde tanken om hvordan hun, som et velutdannet menneske, kunne hjelpe til å bedre forholdene. Foto: Frank Paul Silye (© All rights reserved, Flickr)

 

De samfunnsmodellene som har utviklet seg i de nordiske landene i etterkrigstiden har flere fellestrekk som skiller dem fra de to andre typene. De er basert på små åpne økonomier og regulerte arbeidsliv utviklet i samarbeid mellom arbeidslivets parter og staten. Velferdsstatene kjennetegnes ved sjenerøse universelle sosiale ordninger og et bredt spekter av offentlige tjenester. En grunnpilar er forsikringstanken: staten sikrer borgerne mot sosiale risikoer over livsløpet gjennom ordninger som sykelønn, foreldrepermisjoner, arbeidsledighets- og uføretrygd og pensjon. Velferdsstaten spiller en hovedrolle når det gjelder utdanning, helse og barneomsorg. Like muligheter og utjevning av sosiale og økonomiske forskjeller er sentrale mål. Velferdsstaten er basert på høy sysselsetting, som gir en bred basis for offentlig skattefinansiert velferd.

Velferdsstat, arbeid og familie

Problemstillinger knyttet til utviklingen av norsk og nordisk familiepolitikk har stått sentralt i instituttets forskning: Hvilke modeller for forsørgelse og omsorg preger familiepolitikken, og hvilke konsekvenser har dette for kjønnslikestilling? Hvilken betydning har tillit til familiepolitikken for fruktbarheten? Hva betyr kamp om velgerne for partienes familiepolitiske posisjoner?

Velferdsstat og innvandring

I en tid med økende internasjonalisering endres forholdet mellom velferdsstater og borgernes rettigheter og plikter. Økonomiske globaliseringsprosesser har reist nye spørsmål for den norske velferdsstatsforskningen. Forskerne ved ISS er opptatt av konsekvenser av innvandring for velferdsstaten, blant annet når det gjelder omfordelingspolitikk og innlemmelse av nye borgere i samfunnet. Forskningen fokuserer også på hvordan den norske velferdsmodellen har vært premissgivende for hvordan innvandringspolitikken har utviklet seg fra slutten av 1960-tallet.

Historie og institusjoner

ISS arbeider også med mer overgripende studier som undersøker hvordan flere av de nevnte områdene har virket sammen og dannet institusjonelle komplekser. Innen forskningen er det ennå uavklart hvorvidt det eksisterer eller har eksistert en ”nordisk modell”. Det avhenger dels av hvilke områder man studerer, dels av hvilke tidsperioder. Men ved å bedrive systematisk komparative studier der alle de nordiske landene trekkes inn, samtidig med at disse sammenliknes med strategisk valgte land (fortrinnsvis ellers i Europa), kan denne forskningen bringes framover.

Fordeler og utfordringer

Denne samfunnsmodellen har i perioder møtt kritikk – blant annet for å være for dyr og for å skape for lite fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Men i senere år har den fått fornyet interesse fordi den skårer høyt på en rekke områder, som økonomisk vekst, likestilling kombinert med relativt høy fruktbarhet, høy grad av tillit og relativt små sosiale forskjeller. Men en rekke pågående samfunnsendringer, blant annet en økende andel eldre i befolkningen, sosial dumping knyttet til økt arbeidsinnvandring og integrering av innvandrere, innebærer nye utfordringer.

 

Forskningsfelt og forskere

Arbeidstidspolitikk, arbeidstidsregimer: Anne Lise Ellingsæter

Citizenship (medborgerskap): Grete Brochmann, Anniken Hagelund, Cathrine Holst

Den norske/nordiske velferdsstatsmodellen: Grete Brochmann, Anne Lise Ellingsæter, Anniken Hagelund, Lars MjøsetCathrine Holst

Det norske/nordiske kunnskapssystemet: Cathrine Holst

Likestillingspolitikk og den norske/nordiske likestillingsmodellen: Cathrine Holst

Organisasjon og arbeidsliv i Norden: Lars Klemsdal

Trygdepolitikk: Anniken Hagelund

Velferdsstat, arbeid og familie: Anne Lise Ellingsæter

Velferdsstat og innvandring: Grete Brochmann, Anniken Hagelund, Katrine Fangen

Velferdsstat og yrker/profesjoner: Lars Eik Kjekshus, Lise Kjølsrød, Cathrine Holst
 

Forskningsprosjekter

EUREXCathrine Holst

EuroDivCathrine Holst

Renewing the Nordic Model (REN):Cathrine Holst

Rettigheter i den nordiske modellen - NORDRETT:Cathrine Holst

CORE - Kjernemiljø for likestillingsforskning: Anne Lise EllingsæterCathrine Holst

Publisert 5. feb. 2015 13:08 - Sist endret 27. mars 2017 09:46