Social space and cultural class divisions: The forms of capital and contemporary lifestyle differentiation

I denne artikkelen i The British Journal of Sociology viser Magne Paalgard Flemmen, Vegard Jarness (UiB) og Lennart Rosenlund (UiS) hvordan livsstiler og kulturelle preferanser er klassedelte i Norge i dag.

Abstrakt: 

Ved hjelp av en korrespondanseanalyse av detaljerte surveydata fra Norsk Monitor viser forfatterne hvordan smak i musikk, litteratur, avistemaer, film, fysisk aktivitet, ferie, mat, husholdningsartikler og pengespill er tydelig klassedelt. I de øvre klassene praktiseres det typisk ressurskrevende livsstiler. Blant klassefraksjonene med overvekt av økonomisk kapital viser dette seg i form av en kostbar, kroppslig-orientert og spenningssøkende livsstil. I klassefraksjonene med mest kulturell kapital praktiseres det en materielt sett mer asketisk livsstil, men som dertil er mer intellektuelt orientert og krevende i betydningen av å forutsette symbolsk mestring. I det sosiale rommets nedre sjikt avvises derimot slike ressurskrevende livsstiler, og man er heller innrettet mot underholdning og former for mer populære uttrykk - som pengespill, dansband-musikk og ferier i campingvogna.

Artikkelen utfordrer og kritiserer dominerende stemmer i forskningen på klasse og kultur. Det sås tvil om hvor passende det er å beskrive de øvre samfunnslags smak som “omnivorous” - altså altetende og preget av åpenhet.

Forfatterne viser videre at det er problematisk å snakke om de øvre klassers smak under ett, siden det er systematiske forskjeller etter hva slags type kapital en har mest av. Forfatterne utfordrer også framstillingen av de mindre kapitalsterkes smak, som i enkelte nyere forskningsbidrag framstilles som “disengaged” og passiv.

Studien viser at Pierre Bourdieus modell av klassestrukturen i overraskende stor grad lar seg anvende på det norske samfunnet: også ulikhet i Norge lar seg beskrive som et spørsmål om mengde og sammensetning av økonomisk og kulturell kapital. Videre viser den også at at livsstilsforskjeller i dagens Norge følger denne klassestrukturen, og det på måter som minner mye om hva Bourdieu fant i Frankrike. Dette er et overraskende funn, gitt hvor ulikt Norge på 2010-tallet er fra Bourdieus Frankrike på 1960-tallet.

Les artikkelen (på engelsk)

 

Publisert 31. aug. 2017 10:49 - Sist endret 31. aug. 2017 10:49