Forskningen i prosjektet

Delprosjektene i PLAN ser nærmere på hvordan og hvorfor tilpasningsstrategier må ta med både dynamiske og samfunnsmessige faktorer for å være i stand til å svare på endringer og usikkerhet på en tilfredstillende måte. Samlet sett bidrar forskningen i delprosjektene til ny kunnskap om klimatilpasning som en samfunnsprosess og viser at klima scenarioer og prosjekteringer er et utilstrekkelig grunnlag for handling dersom enkeltpersoner og grupper i samfunnet ikke er engasjert på måter som føles som meningsfult og i tråd med sine egne verdier og sin kultur.

 

1) Konteksten for klimatilpasning i Norge

Dette delprosjektet ser på konteksten for klimatilpasning i Norge. Prosjektet ønsker å undersøke hvordan klimaendringer og andre naturlige og samfunnsmessige endringer påvirker hverandre, og hvordan slike samspill har innvirkning på sårbarhet og tilpasningsstrategier blant lokalsamfunn i Norge. Prosjektet har gjennomført feltstudier i Nord-Norge, i Hammerfest, Lebesby og Nesseby i Finnmark fylkeskommune og Vesterålen i Nordland kommune. På grunnlag av at alle fire casesteder er lokalisert i kystregioner, så er kystfiskesektoren og aktivitetene knyttet opp til det maritime miljøet en samlet fokus i forskningen. Det kvalitative materialet fra feltarbeid i Nord viser sammen med en gjennomgang av vitenskapelig litteratur og rapporter, at aktører i fiskerisektoren ikke ser på livsgrunnlaget sitt som å være spesielt sårbart og utsatt for klimaendringer. 

En rekke samfunnsmessige faktorer, inkludert fiskeriforvaltning og reguleringer, og markedsmessige og økonomiske faktorer har blitt identifisert som å være med på å forme fiskerenes aktivitets og livsgrunnlag, samt lokalsamfunnets levedyktighet som et fiskerisamfunn. Og selvom det finnes en rekke tilpasningsstrategier som kan være med på å hjelpe fiskere i å håndtere de langsiktige miljøendringene, så er disse ofte knyttet til politiske avgjørelser og institusjoner som ligger utenfor denne gruppens område for påvirkning og kontroll. Forskningen viser at en aktørs oppfatning av egen sårbarhet og mostandsstyrke har innflytelse på hvilke handlinger som blir tatt, og videre at det er uhyre viktig med en tilnærming til tilpasning som ser på interaksjoner mellom flere nivåer i samfunnet.   

Forskningsmedarbeidere: Grete Hovelsrud, Jennifer West, Halvor Dannevig.

 

2) Lokal klimatilpasning: Institusjonell læring, nettverk og kunnskap

Hovedfokus i delprosjekt 2 er lokale tilpasningsprosesser og hvordan sosiale nettverk og læringsprosesser bidrar til tilpasningsstrategier i møte med globale endringer. Forskningen forsøker å finne ut om hva det er som skal til for at læring, informasjonsflyt, produksjon av lokalkunnskap og nettverksbygging finner sted slik at praktiske tilpasningsløsninger settes ut i livet. Delprosjektet fokuserer på hvordan forskjellige formelle og uformelle koblinger mellom kommunale institusjoner og husholdninger virker sammen og hvordan de bidrar til å redusere sårbarhet overfor klimaendringer. Øystre Slidre er valgt ut som casestudie og foreløpig har delprosjektet hatt fokus på lokale tilpasningsprosesser innenfor landbruket, og blant annet sett på gårdshusholdningers strategier for å takle klimavariasjoner.

Analyse av nøkkelinformanter antyder sterke koblinger mellom globale endringer og den lokale sårbarhetskonteksten. Kommersialisering og globale trender som storskalaproduksjon gir seg utslag i at jordbruk samles i færre hender, og det kan se ut som dette videre fører til en reduksjon i det økologiske mangfoldet. Folk benytter seg i økende grad av økonomisk diversifisering for å takle klimatiske variasjoner, som i stor grad er knyttet til turistsektoren, en næring sterkt drevet av internasjonal økonomisk utvikling. Lokal klimatilpasning er dermed avhengig av nasjonal lanbrukspolitikk og nasjonal/internasjonal økonomisk utvikling. Trendene kan vanskelig påvirkes av lokalbefolkningen, men lokalkunnskap, sosiale nettverk og formelle og uformelle politiske prosesser benyttes likevel aktivt for forme hvilke utslag disse trendene får lokalt. 

Forskningsmedarbeidere: Siri Eriksen, Elin Selboe

 

3) Nye offentlige styringsformer og energisektorens tilpasningskapasitet til klimaendringer

Delprosjekt 3 ser på tilpasningskapasiteten i energisektoren og undersøker hvordan kulturforhold og økonomiske reguleringer virker inn på denne sektorens evne til å tilpasse seg klimaendringer. Sammenlignende studier blir gjennomført med den svenske energisektoren. Resultater sålangt indikerer at de ’New Public Management’ – inspirerte reformene i norsk energibransje fra 1990 har ført til store institusjonelle endringer som påvirker kapasiteten for tilpasning til klimaendringer. Disse endringene er drevet både av reguleringer og kulturelle forhold. Nye insentivreguleringer ser ut til å ha begrenset nettselskapenes evne og vilje til å investere, re-investere og vedlikeholde transmisjons- og distribusjonsnettet. Kulturelle endringer reflekterer en overgang fra en ingeniørorientert til en økonomisk orientert tankegang, der de mest lønnsomme investeringene blir prioritert, noe som igjen fremmer kortsiktig fokus og tiltak som ikke alltid går i retning av å redusere sårbarheten for et endret klima. 

Forskningen i dette delprosjektet har også undersøkt hvordan ekstreme værhendelser påvirker bransjens tilpasningskapasitet. Foreløpige resultater viser en viss vilje til læring, men samlet sett finnes det lite refleksjon om endret sårbarhet for værhendelser i denne bransjen, inkludert hvordan den påvirkes av investeringer og reguleringer. Forskningen er med på å understreke eksisterende institusjonelle hindringer for klimatilpasning, og hjelper oss med å forklare hvordan reguleringer, rutiner, normer, verdier og kognitiv oppfatning har innflytelse over rekkevidden av læring og handling når det gjelder problemer og løsninger.   

Forskningsmedarbeidere: Tor Håkon Inderberg, Liv Arntzen Løchen

 

4) Tilpassing til klimaendring i byplanlegging og byutvikling

Fokus i dette delprosjektet er utfordringer relatert til klimatilpasning i norsk byplanlegging, spesifikt havnefrontutbygging. Den kompakte byen er blitt fremmet som en løsningsmodell for bærekraftig utvikling både blant planleggingsmyndigheter og innenfor den profesjonelle planleggingsdiskursen. Men den økende tettheten som blir fremhevet for å bidra til både redusert transportomfang og mindre energiforbruk, er også et problem fordi overflatene blir forseglet, noe som øker sårbarheten i forhold til flom og ekstremvær. I de utvalgte casebyene Sapsborg, Fredrikstad, Ålesund og Bodø viser funn sålangt at den lokale bevisstheten om behovet for klimatilpasning er raskt økende, særlig i kommunenes administrasjon. 

Likevel er den lokale tilpasningen enna preget av ’de små steg’, fragmentering og mangel på koordinert handling. Utbyggere etterlyser klarere retningslinjer fra kommunen, mens kommunene på sin side etterlyser sterkere føringer fra staten. Det har ennå ikke utviklet seg en felles forståelse som kan gi grunnlag for felles handling, og heller ikke et felles normgrunnlag for aktørenes handlinger. Eksempler på nyere konkrete tiltak er justering av byggehøyder i nylig vedtatte utbyggings- og transformasjonsplaner for sentrumsområdene, i tråd med forventet økning av havnivået i 2050 og 2100. Slike enkelttiltak er imidlertid ennå ikke knyttet sammen til felles arenaer eller opp mot strategisk kommuneplanlegging.  

Forskningsmedarbeidere: Marte Winsvold, Knut Bjørn Stokke, Inger-Lise Saglie, Jan-Erling Klausen.

 

5) Identifisering og evaluering av klimatilpasningens begrensninger i Norge

Målet med delprosjekt fem er å analysere hvordan ulike tilnærminger til sikkerhet og verdier i det norske samfunnet påvirker Norges evne til å tilpasse seg klimaendringer. Resultatene i prosjektet fokuserer på begrensingene for klimatilpasning, og fremhever spesielt at subjektive faktorer som personlige og kulturelle verdier, samt forpliktelser og ansvarlighet mellom nasjonalstater og borgere kan være med på å definere disse begrensingene. En komparativ studie av samfunnskontrakter i Norge, New Zealand og Canada viser at et tankemønster som viser en grad av motstandsstyrke og spenstighet kan bidra til nye typer samfunnskontrakter i lys av usikkerhet og endringer.

Et endret klima skaper utfordringer for både nasjonalstater og for befolkningen generelt, noe som igjen presser frem en evaluering av eksisterende og  endrede samfunnskontrakter. Og det er spesielt sosiale ordninger i samfunnet, knyttet til trivsel og sikkerhet, både for nåværende og fremtidens generasjoner, som ser ut til å gjennomgå dramatiske transformasjoner som respons til endringer i økosystemet, mer dramatiske værhendelser, og ikke minst til konsekvensene av miljø og samfunnsmessige endringer i fjerntliggende strøk. 

Forskningen i delprosjektet konkluderer med at de typene samfunnskontrakter som utvikler seg i lys av klimaendringer vil komme til å ha stor betydning for tilpasningsstrategier og prosesser. Resultater knyttet til prosjektet viser også at begrensinger for tilpasning til en stor grad kan være subjektive, og avhengige av hva mennesker verdsetter. Forskning som ser på nordmenns verdier i lys av klimaendringer og hvordan disse verdiene har inflytelse på prioriterte handlinger og svar til disse endringene er nå underveis i prosjektet. Delprosjektet setter i tillegg til dette fokus på spenninger mellom energi sikkerhet og klima sikkerhet i Nord Norge, og undersøker hvordan verdier og begrepsmessige tolkninger av sikkerhet påvirker forvaltning av natur ressurser i Lofoten og Vesterålen.     

 

Forskningsmedarbeidere: Karen O'Brien, Gunhild Hoogensen, Berit Kristoffersen.
 

 
6) Et integrert geografisk informasjonssystem for vurdering av klimaendringer og tilpasningsdyktighet i Norge

Delprosjektet jobber med utviklingen av et integrert og innovativt geografisk informasjonssystem for vurdering av klimaendringer og tilpasningsdyktighet i Norge. Foreløpige resultater viser at det finnes en mengde prototyper for kartlegging som kan brukes som assistanse i avgjørelser knyttet til klimatilpasning. Nye nettbaserte kartløsninger kan sammenfatte informasjon fra eksterne kilder som tekst, audio og video, som igjen kan kombineres med de mer tradisjonelle kartmulighetene i GIS (geografisk informasjonssystem). Målet er å integrere resultatene fra de ulike delprosjektene i PLAN i en slik felles GIS basert kartløsning for klimatilpasning. Videre har scenarioer for havnivåstigning blitt brukt til å kartlegge sårbarhet i kyst kommuner, og et verktøy for multikriteria analyse av sårbarhet er under utvikling. 

Innunder PhD graden i prosjektet har resultatene fokus på mulighetene og begrensingene ved bruk av scenarioer for klimatilpasning. Scenarioer har blitt et standard verktøy i klimastudier og gir oss grunnlaget for vår forståelse av klimarelaterte utfordringer, mekanismer til bruk i tilpasning, og muligheter for reduksjon av klimagasser. Vanlige scenarioer i dag er utslippsscenarior, klimaendringsscenarioer og samfunnsøkonomiske scenarioer. Alle disse er brukt flittig i stragegisk planlegging for å sammenligne potensielle konsekvenser av forskjellige fremtidsrelaterte kontekster. Forskning viser at usikkerheten forbundet med slike scenario baserte tilnærminger kan være et hinder for utvikling av ny politikk når det gjelder klimaendringer; de er i tillegg også inneffektive på å korrigere personlige misforståelser om klimaendringer og har derfor mindre betydning når det gjelder atferdsendring. Fremtidige prioriteringer for de som jobber med scenarioer bør fokusere på å 1) hjelpe folk i forvaltning med å engasjere seg mer produktivt i spørsmål rundt usikkerhet og 2) tilføre informasjon på en måte som skaper de kognitive betingelsene nødvendige for å motivere for endret attferd.         

 

Forskningsmedarbeidere: Lynn Rosentrater, Karen O'Brien