Hvordan er forskningen organisert på instituttet?

I. Kultur

Området dekker kulturanalyse i vid forstand. Det preges av analyser av tegn, symboler og mening, ofte i form av studier av kulturelle og sosiale mønstre. Modernitet, identitet, kommunikasjon og sosial endring er blant stikkordene. Tematisk favner det bredt. Instituttet har en tradisjon for studier av kultur, trender og levesett blant ungdom, og dette vil videreføres. Det samme gjelder studier av vitenskapshistorie og vitenskapskultur. De seinere år har studier av etniske relasjoner og det flerkulturelle samfunnet blitt viktigere, og vi vil satse ytterligere på dette temaet framover.

Metodisk er området preget av anvendelsen av et bredt sett av kvalitative og kvantitative metoder. Dette avspeiler at studietemaet varierer - fra analyser av brede kulturelle trender og diskurser, til studier av populærkulturelle fenomen, bedriftskulturer og subkulturer.

Kultur tematiseres av flere fagdisipliner, og en oppgave for instituttet vil i årene som kommer være å tydeliggjøre og utvikle hva det sosiologiske perspektiv på kultur rommer.

II. Sosial ulikhet

På dette området fokuseres det på fordeling av goder og byrder i samfunnet. Området dekker særlig studier av arbeidsliv og utdanning. Sentrale spørsmål er hvordan ulike sosiale prosesser på og omkring arbeidslivs- og utdannings-arenaene påvirker fordelingen av goder og byrder (f. eks. når det gjelder økonomi og helse) i samfunnet og hvordan disse eventuelt reproduseres. Området omfatter også hvordan staten har utviklet ordninger som søker å bøte på uønskede effekter av det som foregår på disse arenaene. Blant slike ordninger er mange knyttet til det vi forbinder med velferdsstaten. Marginalisering og utstøting av individer og grupper i forhold til utdanning og arbeid, er også en del av dette området. Mangel på integrering kan ta form av f. eks. kriminell atferd og rusproblemer, som også gir et tematisk fokus.

Den metodiske tilnærmingen er i stor grad makroorientert og utpreget kvantitativ. Mye av forskningen bygger på bruk av registerdata, og det er med dette utgangspunktet sosiologi har sin forbindelse til Forskerskolen for arbeidslivsstudier ved SV-fakultetet.

III. Kjønn, hverdagsliv og nære relasjoner

Området har sin basis i en av instituttets sentrale tradisjoner, nemlig forskning om familie, seksualitet, nære relasjoner, kjønn og kvinneundertrykking. Gjennom de senere år har denne forskningen favnet bredere enn de tradi-sjonelle feministiske studier. Forhold mellom f. eks. hverdagsliv, familie og intimitet, mellom kropp og helse, samt mellom ulike former for seksualitet og seksualisert vold har kommet i fokus. Et av stikkordene for feltet i den inter-nasjonale sosiologien er "intimitetens medborgerskap". Dette sikter til at slike områder i økende grad politiseres og definerer oss som samfunnsdeltakere. Instituttet vil ta sikte på å definere forskningsinnsatsen på feltet klarere og øke og systematisere innsatsen.

Metodisk er dette kjerneområdet dominert av kvalitative tilnærminger til de ulike temaene og problemstillingene, og metodeutvikling er en prioritert del av virksomheten her.

IV. Organisasjon

Organisasjonssosiologi har også lange tradisjoner ved instituttet og framstår som et klart kjerneområde i dagens situasjon. Området har ved inngangen til 2007 flere faste stillinger ved instituttet, inkludert én stilling knyttet til emnet Prosjektforum. Området har samtidig også stillinger som professor II. Området vil i løpet av 2007 styrkes ved at det tilføres et nytt professorat. Tematisk har de heltids ansatte vært orientert mot norsk arbeidsliv og fagorganisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, innovasjon i organisasjoner, og organisasjon og ledelse. Instituttet vil forsøke å bygge bånd mellom denne organisasjons-sosiologien og instituttets forskning med velferdsstaten og dens profesjoner som tema. Området har videre anknytningspunkter til Forskerskolen i arbeidslivsstudier ved SV-fakultetet, samt potensial for tverrfaglig samarbeid med andre enheter ved fakultetet.

Den metodiske tilnærmingen er her først og fremst kvalitativ, men man er også åpen for surveyer og bruk av registerdata.