Tema for forelesningen (på engelsk)
.jpg)
What are the entry points for science in disrupting embedded social relationships that lead to uneven geographies of disaster risk and loss? Indeed, what might the costs be to science of even asking such a question? Reflecting on recent work in the global megacities of London and New York, the slums of Nairobi and townships of Cape Town this lecture traces a concern for applied research to move from describing the status of vulnerability and the challenges facing risk management to a focus on the drivers and barriers to transition.
Transition in city risk management regimes that can shift action from protecting to critiquing development. Demand for transition to more transformative regimes is identified and set against observation and experience of active science interventions that have supported and disrupted the status quo.
Aadel Brun Tschudi åsforelesning i samfunnsgeografi
ISS etablerer fra og med 2017 en årlig ”Aadel Brun Tschudi Lecture in Human Geography”. Den første forelesningen vil bli holdt av Professor Mark Pelling, King’s College London.
Før årsforelesningen vil Jan Hesselberg holde en kort innledning om Aadel Brun Tschudis arbeid i faget. Aadels etterkommere inviteres spesielt til årsforelesningen.
Om Aadel Brun Tschudi
Aadel Marie Brun ble født i Kina i 1909 hvor hun hadde sin barndom til hun ble 14 år. Hennes foreldre var misjonærer. Hun giftet seg med cand.theol. Stephan Tschudi i 1933.
Før hun ble gift studerte hun ved UiO. Hun startet med engelsk, historie og norsk før hun valgte samfunnsgeografi som sitt fag. Etter giftemålet var hun hjemmeværende i 14 år. Samtidig med at hun fikk tre barn, var hun aktiv i organisasjonsliv og som oversetter. I 1945 ble hun f.eks. leder av Oslos Kvinnelige akademikeres landsforbund. Etter krigen fortsatte hun sine studier ved UiO, og ble cand.philol. i 1951 med hovedfag i Geografi. Hun fikk den til da beste karakteren.
Tschudi studerte kinesisk ved Harvard Universitetet, USA, i 1951-1952. Hun ble kjent som radiokåsør om utenrikspolitikk med Kina og Østasia som spesialitet fra 1948 og i de
følgende 15 årene. Hennes innlegg var alltid forankret i solid historisk og geografisk kunnskap. Hun laget en omfattende reportasje-serie for NRK om Øst-Asia i 1957. I 1960 ble hun ansatt som universitetslektor i geografi ved UiO. I perioden 1970-1972 var hun universitetslektor i sinologi ved Østasiatisk institutt, UiO, før hun valgte å vende tilbake til Geografisk institutt ved Det historisk-filosofiske fakultet i 1973, nå som dosent. Stillingen som dosent var øremerket såkalte ikke-europeiske studier. Tschudi var den eneste fast vitenskapelig ansatte kvinne i samfunnsgeografi i perioden fra faget ble formelt institusjonalisert ved opprettelsen av Geografisk institutt i 1917 og til neste kvinne ble ansatt på 1990-tallet.
Tschudi startet utviklingsgeografi ved UiO (og Norge) i 1973, dvs studier for å øke vår innsikt i årsakene til de vedvarende dårlige levekårene i utviklingsland. Det ble snart en populær del av samfunnsgeografi med til tider over halvparten av hovedfagsstudentene. Flere stipendiater ble ansatt på feltet. Tschudi var aktivt med i forarbeidene til forskningsprosjekter knyttet til bistand i Botswana og Sri Lanka samtidig med sin egen forskning om Kina og om norsk landbruk. Selv om hun fikk kreft i 1975 kom hun på feltbesøk i 1976 i det førstnevnte landet og i 1977 i det andre. I Kina foretok hun flere feltarbeid. Spesielt bør her nevnes hennes studier av Folkekommunene.
Tschudi var redaktør av Norsk geografisk tidsskrift fra 1967 til 1973. Hun ble innvalgt som medlem av Det norske videnskaps-akademi i 1977. Hun sluttet ved UiO i 1979, og døde i 1980.
Tschudi har et vidt spenn i sine publikasjoner. Ved siden av de vitenskapelige arbeidene, publisert hun flere populærvitenskapelige bøker og artikler særlig om Kina og Japan. Hennes tidlige arbeid om fraflytting fra heiene på Sørlandet, som senere ble hennes hovedoppgave, var basert på eget feltarbeid og ble publisert i en lengre artikkel i Norsk geografisk tidsskrift i 1934. Da var hun bare 24 år gammel! I en vurdering fra 1956 står det: "Hennes studie av avfolkningen i Vest-Agder er et intelligent og meget fortjenestfullt arbeid". Eller som Myklebost skriver om samme arbeid i 1982: "... her work was a pioneer achievement".
Tschudis forskningstemaer var hovedsakelig relatert til norsk landbruk, Kinas politikk og utvikling, landsbygdsutvikling i utviklingsland, og kulturlandskapsgeografi.
Referanser
Hesselberg, J. 1982. Aadel Brun Tschudis bibliografi. Norsk geografisk tidsskrift, Vol. 36, No. 1. 5-7.
Myklebost, H. 1982. Aadel Brun Tschudi. Norsk geografisk tidsskrift, Vol. 36, No. 1. 1-4.
Kontaktperson