Disputas: Sveinung Legard

Master i sosiologi Sveinung Legard vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Scaling up Participatory Democracy. Citizen Engagement in Budgeting in Brazil and Norway

Sveinung Legard

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 14. juni 2018 kl. 09.15

Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus

Tittel: It is often claimed that participatory democracy cannot be scaled up due to 'the law of time and numbers', organizational features of large-scale polities, and problems of collective action. Discuss this claim in light of democratic theory and empirical studies of participatory democracy.

 

Bedømmelseskomité:

  • Dr. Yanina Welp, Latin America Senter, University of Zurich

  • Professor Cathrine Holst, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

  • Professor Lise Kjølsrød, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO


Leder av disputas

  • Professor Marianne Nordli Hansen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

Veiledere:

  • Professor emeritus Fredrik Engelstad, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
  • Associate Professor Benjamin Goldfrank, Seton Hall University

 

Hva skjer når man gir makt over statsbudsjettet rett i hendene på folket? Det vil gi mer makt til elitene, tenker noen. Andre vil si at direkte og deltakende demokrati muligens kan fungere i små lokalsamfunn hvor folk er relativt like, men ikke store og komplekse samfunn. Men stemmer det?

Sveinung Legard dro til en delstat i Brasil som har forsøkt å imøtegå denne antakelsen. Rio Grande do Sul har mer enn 11 millioner innbyggere og et areal på størrelse med Italia. Likevel har politikerne gitt innbyggerne myndighet til å bestemme hva budsjettmidlene skal brukes til. Siden slutten av 1990-tallet har innbyggerne i Rio Grande do Sul kommet med egne budsjettforslag på kommunale allmøter, valgt egne representanter som syr budsjettforslagene sammen, og stemt over budsjettprioriteringene i en endelig folkeavstemning.

«Deltakerbudsjettet» i Rio Grande do Sul fungerer på ingen måte perfekt, men er unikt i det at man gjennom mange år har eksperimentert med ulike systemer for deltakelse. Det har hatt varierende suksess. Legard finner at deltakende demokrati i så stor skala blant annet er avhengig av svært aktive organisasjoner som kan mobilisere vanlige borgere og stimulere til debatt i lokalsamfunnene. Hvis ikke disse er på plass har elitene i staten en tendens til å kuppe prosessen. Samtidig har deltakerbudsjettet vist å ha en bemerkelsesverdig evne til å overleve, tross skiftende regjeringer. En relativt stor andel av befolkningen deltar jevnlig i prosessen, og avstemningene har, i motsetning til manges antakelse om deltakende demokrati, medført en mer rettferdig fordeling. De fattigste kommunene i delstaten får mer av potten.

Så hva er relevant for Norge? Legard drar i sin avhandling til Fredrikstad kommune, der et liknende opplegg har vært forsøkt innført, men som kun endte opp som et supplement til den vanlige lokalpolitikken. I en tid da stadig flere er bekymret for den sviktende oppslutningen om representativt demokrati, kaster Legards avhandling lys over mange av fordelene og ulempene deltakende demokrati i både stor og liten skala kan gi.

 

Vitenskapelig sammendrag

 

For mer informasjon:

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 3. mai 2018 14:21 - Sist endret 5. juni 2018 09:40