Disputas: Tone Maia Liodden

Master i sosiologi Tone Maia Liodden vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

The burdens of discretion. Managing uncertainty in the asylum bureaucracy

Tone Maia Liodden

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 12. mai 2017 kl. 09.15

Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus

Tittel: Can we trust refugee status determination?

 

Bedømmelseskomité:


Leder av disputas:

  • Professor Inger Furseth, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

Veiledere:

 

I debatten om asyl blir skillet mellom flyktninger og andre migranter trukket opp tydelig. Det gjentas at de som har behov for beskyttelse, skal få det, mens de som ikke har rett på asyl, skal få avslag og returnere til hjemlandet. Men asylbeslutninger er i mange tilfeller vanskelige. I asylprosessen må saksbehandlere i Utlendingsdirektoratet (UDI) ta beslutninger som potensielt dreier seg om liv og død, på grunnlag av informasjon som ofte er svært usikker. Saksbehandlere må vurdere framtidig risiko på bakgrunn av landinformasjon som ofte er begrenset og tvetydig, i land hvor situasjonen er uforutsigbar. Vurderingen av troverdighet er sentral for utfallet i mange saker, men det finnes få sikre redskaper for å gjøre slike vurderinger.

I denne avhandlingen utforsker jeg hvordan organisatoriske og institusjonelle faktorer påvirker opplevelsen av skjønn, ansvar og tvil i asylsaker. Datamaterialet består av intervjuer med saksbehandlere i UDI, dokumenter i asylsaker og observasjoner av asylsaker i retten. Avhandlingen viser at skillene mellom flyktninger og ikke-flyktninger ikke er entydige. Flyktningstatus blir avgjort i skjæringspunktet mellom juss, politiske signaler og forståelser blant saksbehandlere i asylbyråkratiet.

De mange usikkerhetsmomentene i beslutningsprosessen utgjør et stort skjønnsrom – og potensielt tvil om hva som er det riktige utfallet. Måten skjønnsrommet håndteres på, har betydning for hvem som blir definert som flyktning. Studien viser at en viktig del av skjønnsutøvelsen besto av å balansere to sentrale målsettinger: beskyttelse og kontroll. Saksbehandlere skal gi flyktningstatus til dem som er berettiget til det, men de utøver også en portvokterfunksjon som innebærer at de skal gi avslag til dem som ikke blir ansett for å være flyktninger. Ifølge saksbehandlerne ble disse målsettingene vektlagt på ulikt vis. Dette kan i sin tur ha betydning for fortolking av tvetydig informasjon og vurderingen av troverdighet.

Det var mye variasjon med hensyn til hvor mye tvil saksbehandlerne opplevde, men de fleste var stort sett trygge på beslutningene de tok. En av de viktigste formene for skjønnsutøvelse er å skape systemer og rutiner som i sin tur begrenser rommet for skjønn og tvil. Utvikling av praksis ­– en felles forståelse for hvordan saker i en bestemt kategori skal behandles – fungerte som et slikt system. Til dels ble praksis formet gjennom lovverk og politiske instrukser, men det var ofte et stort rom for å forme praksis på saksbehandlernivå, spesielt med hensyn til vurderingen av troverdighet og fortolking av usikker landinformasjon. Saksbehandlere i asylbyråkratiet kan derfor ha stor betydning for hvordan grensene mellom flyktninger og ikke-flyktninger blir trukket opp. Opplevelsen av skjønnsrom blant saksbehandlerne i studien varierte imidlertid, og så ut til å bli påvirket av faktorer som erfaring, arbeidsorganisering og politisk oppmerksomhet rundt landet de jobbet med. 

I avhandlingen argumenterer jeg for at tvil er knyttet til god skjønnsutøvelse, og at tvilen derfor spiller en viktig rolle i beslutningsprosessen. Selv om saksbehandlere til en viss grad må begrense tvilen for å komme fram til en beslutning, spiller den en sentral rolle for å sikre at praksis i asylsaker ikke blir statisk. Men tvilen kan oppleves som vanskelig, spesielt fordi den kan ha tilbakevirkende kraft: Om saksbehandlere begynner å tvile i en avgjørelse, kan det ha betydning for tidligere vedtak i lignende saker. Analysene viser at det kan være mange usikkerhetsmomenter til stede uten at det nødvendigvis skaper tvil. Jeg foreslår at det bør skapes jevnlige rom for tvil og kritiske spørsmål i beslutningsprosessen, og at slike interne «kritiske rom» er viktige for asylsøkeres rettssikkerhet.

 

Vitenskapelig sammendrag (engelsk)

 

For mer informasjon:

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 31. mars 2017 12:53 - Sist endret 27. apr. 2017 09:04