Disputas: Selma Therese Lyng

Cand.polit. i sosiologi Selma Therese Lyng vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Fra likestilt til nytradisjonell. En prosessorientert studie av arbeidfamilietilpasninger blant norske foreldre i konkurranseintensive karrierejobber

Selma Therese Lyng

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 30. mai 2017 kl. 09.15

Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus

Tittel: Strukturelle forutsetninger for foreldreskap i konkurrranseintensive karrierejobber i Norge belyst i komparativt perspektiv.

 

Bedømmelseskomité:


Leder av disputas:

 

Veiledere:

 

Den «dobbelt likestilte» modellen, der foreldre deltar likt i yrkesarbeid og familiearbeid, har høy oppslutning i Norge, og understøttes av velferdsordninger. Men hva skjer når den utfordres av intensiverte investeringskrav både i karrierejobber og i foreldreskapet?

Denne avhandlingen er basert på intervjuer med mødre, fedre og ledere fra advokat- og konsulentbransjen. Avhandlingens hovedtemaer er hvordan konflikten mellom investeringskrav forstås og erfares – og hvorfor foreldre som i utgangspunktet forsøker å praktisere en likestilt to-karrieretilpasning, skifter til det som kan kalles en nytradisjonell tilpasning, der far fortsetter sin karrieresatsing mens mor trapper ned på karrieren og tar hovedansvar på hjemmebane.

I forskningen så vel som i offentlig ordskifte debatteres det hvorvidt kjønnsskjeve arbeid-familietilpasninger kan forklares med individuelle preferanser, kjønnsskjeve strukturelle betingelser eller kjønnstradisjonelle kulturelle etterslep. I utgangspunktet kommer alle disse tre forklaringstypene til kort for å forstå foreldrene i dette materialet: De har likestillingsorienterte preferanser, kjønnslik posisjon på arbeidsmarkedet og tilgang til sjenerøse familievennlige velferdsordninger – og de identifiserer seg med «avkjønnede» kulturelle modeller for karriere og foreldreskap. Gjennom å studere overgangen fra likestilt til nytradisjonell tilpasning som prosess, viser imidlertid avhandlingen hvordan bestemte omstendigheter og mekanismer leder til kjønnede preferanser – utløst av kjønnede endringer i strukturell posisjon og understøttet av kjønnede kulturelle etterslep.

Kjønnsskjev deling av foreldrepermisjon innebærer at selv likestillingsorienterte foreldre starter foreldreskapet med opptil ett års kjønnstradisjonell arbeidsdeling og at selv karrierededikerte mødre blir den «uerstattelige» på hjemmebane og «erstattelig» på jobb. Mødre gjennomgår også en «mødregjøringsprosess» og svekket posisjon på jobb; en negativ karrierespiral der mening og motivasjon svekkes i takt med opplevelse av utilstrekkelighet og signaler på at en ikke lenger regnes som lovende «A-lagsmedlem». Både mødre og fedre artikulerer at det å opprettholde en likestilt to-karrieretilpasning innebærer en intens konflikt mellom investeringskrav i «karrierekontrakten» og deres minimumsstandard for «godt nok» foreldreskap. Når mors og fars jobbposisjon har blitt ulike oppleves imidlertid den nytradisjonelle tilpasningen som den mest attråverdige, moralske og rasjonelle «plan B».

I konklusjonen framheves derfor betydningen av å analysere investeringsviljer og prioriteringer i karriere og foreldreskap som dynamiske fenomener. Det er ikke bare nødvendig for å forstå hva som trekker og dytter foreldre i kjønnstradisjonell retning. Det  må også ligge til grunn i utvikling av tiltak for å gjøre det lettere å realisere «det doble likestillingsprosjektet» - også i konkurranseintensive karrierejobber.

 

Vitenskapelig sammendrag

Vitenskapelig sammendrag (engelsk)

 

For mer informasjon:

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 4. mai 2017 10:09 - Sist endret 23. mai 2017 10:16