Disputas Miriam Evensen

Master i sosiologi Miriam Evensen vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Later Life Consequences of Adolescent Mental Health Problems

Bildet kan inneholde: person, nese, kinn, leppe, yttertøy.

Miriam Evensen

Foto: Erik Bull-Valen, FHI

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 28. juni 2017 kl. 09.15

Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus

Tittel: Measurement of psychological well-being and mental health problems. 

Bedømmelseskomité:

Leder av disputas

Veiledere:

Avhandlingen handler om betydningen av psykiske plager i ungdomstiden og hva disse betyr for flere utfall i voksenlivet. Den består av fire empiriske studier av norske data fra en helseundersøkelse blant unge (Ung-HUNT) og ulike administrative registre.

De to første artiklene gir innsikt i sammenhengen mellom psykiske plager på den ene siden, og skoleprestasjoner og utdanningsnivå på den andre. Resultatene viser konsistente negative sammenhenger mellom eksternaliserende problemer og utdanningsutfall.  For internaliserende problemer finner vi ingen negative effekter kontrollert for andre psykiske problemer. De observerte sammenhengene for eksternaliserende problemer består etter at vi justerer for faste effekter på familienivå. Dette indikerer at sammenhengen mellom psykiske plager og utdanning ikke er konfundert av stabile kjennetegnes ved familiene. Dette peker igjen mot en «sosial seleksjon»-forklaring, hvor unges psykiske helse fører til lavere utdanningsnivå.

I tredje artikkel undersøker vi i hvilken grad unges psykiske helseproblemer er relatert til inntekt. Tidligere studier har vist at unges psykiske helseproblemer er forbundet med lavere sysselsetting og en større sannsynlighet for arbeidsledighet, men vi vet lite om hvilken sammenheng belønninger i arbeidsmarkedet har med tidlig psykisk helse. Vi finner at psykiske plager i ungdomstiden reduserer gjennomsnittlig lønn i voksen alder, og at disse sammenhengene ikke kan forklares av kjennetegn ved oppvekstfamilien eller skolemiljøet. Ved å bruke såkalt ubetinget kvantilregresjon kunne vi undersøke variasjoner i denne sammenhengen på ulike trinn i lønnsfordelingen. Vi konkluderer med at unges psykiske helseproblemer kan føre til lavere lønn i voksen alder, og at dette slår sterkere ut for de som i utgangspunktet tjener lite og ligger i den nedre delen av fordelingen.

Den fjerde artikkelen undersøker hvilken betydning psykiske plager har for det å bli forelder og å gifte seg. Vi finner at psykiske plager i ung alder er av større betydning for menns fertilitet og ekteskapsinngåelse, men generelt har lite å si for kvinner.

Samlet sett er funnene stort sett i tråd med den internasjonale forskningslitteraturen som viser at psykiske plager kan ha langtidskonsekvenser. Disse resultatene peker på behovet for å forebygge og behandle psykiske plager hos unge, og at slik innsats kan ha positive virkninger for ungdommene senere i livet.

 

Vitenskapelig sammendrag (engelsk)

 

For mer informasjon:

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 30. mai 2017 10:42 - Sist endret 12. des. 2023 12:15