Disputas: Heidi Grundetjern

Master i sosiologi Heidi Grundetjern vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Dealing with Gender. Unpacking the Variations of Women’s Experiences in the Illegal Drug Economy

Heidi Grundetjern

Foto: Matthis Kleeb Solheim

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 1. juni 2017 kl. 09.15

Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus

Tittel: The structures and cultures of illegal drug economies in cross-national perspective

 

Bedømmelseskomité:


Leder av disputas

 

Veiledere:

 

Avhandlingen undersøker kvinners erfaringer og roller i den tunge narkotikaøkonomien i Norge, med et særlig fokus på kvinner som «dealer» narkotika i høyere sjikt. Dette er et lite belyst tema innenfor sosiologisk og kriminologisk forskning. Studiet er basert på kvalitative intervjuer med 32 kvinner som er del av narkotikaøkonomien som dealere og brukere.

I likhet med de fleste kriminelle markeder, har den tunge narkotikaøkonomien en kjønnsdelt organisering. Institusjonell sexisme gjør at kvinner ofte blir ekskludert fra de viktigste posisjonene og har roller nederst i det sosiale hierarkiet. Hypermaskuline spilleregler dominerer. Dette gjør kjønn til et ekstra viktig fokus og noe alle må forholde seg til. Slike forhold gjør imidlertid kvinners erfaringer særlig komplekse. Mye av dette skyldes også det doble stigmaet som er knyttet til det å være kvinnelig lovbryter. Et overordnet fokus i avhandlingen er å forstå og beskrive kvinners manøvreringer, både innenfor narkotikaøkonomien og i livene deres generelt. Tidligere forskning har oftest beskrevet kvinner med lav status som lever i seksualiserte avhengighetsforhold med mannlige dealere. Gjennom fire artikler og en introduksjon skildrer også denne avhandlingen blant annet slike erfaringer, men viser at det ikke er hele bildet. Et hovedfunn er at det er stor variasjon i kvinners erfaringer som dealere. Selv om den tunge narkotikaøkonomien er strukturert av kjønn så eksisterer den ikke i et kulturelt vakuum. Avhandlingen viser hvordan kvinnenes bakgrunner, sosiale posisjoner og sosial kontekst former ulike erfaringer.

Artikkel 1 tematiserer den kjønnete organiseringen av narkoøkonomien og fire strategier kvinnelige dealere bruker for å tilpasse seg denne, blant annet «deseksualisering,» voldelig fremtoning, følelsesmessig avkobling, og det å være spesielt serviceinnstilt. Artikkelen gir innsikt i organisatoriske og kulturelle tilpasninger innenfor kjønnssegregerte kriminelle markeder.

Artikkel 2 presenterer fire ulike grupper av kvinner som hver har sine kjønnete strategier (måter å «gjøre kjønn» på) i sin dealing, i respons til de strukturelle problemene de opplever.  Strategiene er knyttet til ulike kulturelle repertoarer kvinnene har tilgjengelig. Disse er koblet til bakgrunnene deres, og har betydning for hvilken plass kvinnene har i det hierarkiet som narkotikaøkonomien utgjør. En gruppe brukte en «fremhevet femininitet», en annen spilte på «gatemaskulinitet,» en tredje brukte en «feminin forretningsmodell,» og på toppen var en gruppe som var fleksible i selvpresentasjon. De kunne bytte mellom maskulinitet, femininitet og generell forretningsforståelse i sin dealing. Artikkelen tilbyr nye måter å forstå kjønn og kultur på i kriminelle markeder.

Artikkel 3 tar utgangspunkt i de av dealerne som er mødre, og undersøker morskapsidentitet blant disse. Særlig fokuseres det på at det er stor variasjon i hvilken grad det å være mor har betydning for deres identitet generelt, og som dealere spesielt. Artikkelen viser hvordan kvinners kjønnete strategier og posisjon i narkoøkonomien har betydning for hva slags morskapsidentitet de har. Artikkelen gir nye innsikter i måter å forstå morskap blant kvinner som er involvert i rus og kriminalitet.

Artikkel 4 tematiserer «empowerment» gjennom dealing. Til tross for stor variasjon blant kvinnene utgjorde de to hovedgrupper basert på om de beskrev elementer av psykologisk empowerment innen narkotikaøkonomien eller ikke. Der tidligere forskning oftest har vist hvordan vansker med å forlate rusmiljøer skyldes rusavhengighet, viser denne artikkelen at empowerment i narkotikaøkonomien også kan være en barriere for å slutte å deale. Dette gjelder trolig kvinner mer enn menn, på grunn av de ekstra hindringene de må overkomme for å kunne operere med relativ suksess. Artikkelen er et bidrag for å nyansere vår forståelse av hvorfor det kan være vanskelig å forlate kriminelle miljøer.

Samlet fremhever artiklene større variasjon og nyanser i kvinners erfaringer enn det som vanligvis beskrives i studier av kjønn og kriminalitet. Selv om narkotikaøkonomiens organisering gjør det vanskeligere for kvinner, klarer mange å skape seg nisjer som gjør at de likevel lykkes som dealere.

 

Vitenskapelig sammendrag (engelsk)

 

For mer informasjon:

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 10. mai 2017 09:26 - Sist endret 16. mai 2017 09:34