Disputas: Tove Heggli Sagmo

Cand. polit. i geografi Tove Heggli Sagmo vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Return Migration and Social Change: Creating Distinctions in the Social Field

Tove Heggli Sagmo

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 15. mars 2016 kl. 09.15

Sted: Auditorium 2, Helga Engs hus

Tittel: Theorizing social fields in transnational fieldwork settings

 

Bedømmelseskomité:

  • Førsteopponent: Professor JoAnn McGregor, Department of Geography, University of Sussex, UK
  • Andreopponent: Professor Cathrine Brun, Centre for Development and Emergency Practice (CENDEP), School of Architecture, Oxford Brookes University

  • Komitéleder: Postdoctoral Fellow Sarvendra Tharmalingam, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo 


Leder av disputas:

Professor Torben Hviid Nielsen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

 

Veiledere:

  • Hovedveileder: Jørgen Carling, Research Professor, PRIO

  • Biveileder: Professor Kristian Stokke, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

 

Returmigrasjon er å vende tilbake til opprinnelseslandet. Dette er en prosess som starter lenge før en eventuell avreise fra landet man er bosatt i, og forsetter lenge etter ankomst i opprinnelseslandet. Det er derfor viktig å forstå hele prosessen. Denne avhandlingen bidrar til å øke vår forståelse av returmigrasjon ved å se på retur fra to sider: Retur som en mulighet og retur som en realitet.

Muligheten for å vende tilbake til opprinnelseslandet er noe de fleste migranter forholder seg til. Denne muligheten kan oppleves som en trussel, som en drøm eller som en plikt. For å forstå disse ulike perspektivene bedre har jeg snakket med migranter fra Burundi som bor i Norge og Storbritannia: hvilke tanker har de gjort seg om muligheten for å dra tilbake? Mye avhenger av hva slags liv de forlot i Burundi, det nye livet i et nytt land og hva man tror et framtidig liv i Burundi vil gi av muligheter og begrensninger. Erfaringene med å dra tilbake til Burundi er svært varierte, og det er også tankene på forhånd - om muligheten for å dra tilbake. Hva forklarer den store variasjonen?

En fellesnevner for mine samtaler med burundiske migranter, og med de som har returnert til Burundi, er refleksjoner om endring. Jeg har derfor undersøkt dette nøkkelordet endring fra tre innfallsvinkler:

For det første har jeg sett på migranters ambisjoner for – og egen erfaring med å kunne bidra til – endring i Burundi. Forholdene rundt avreisen fra Burundi, relasjoner til mennesker som fremdeles bor der påvirker migrantenes tilhørighetsfølelse og pliktfølelse overfor opprinnelseslandet.

For det andre har jeg studert hvordan migranter prøver å forstå de endringene som skjer i samfunnet (både der man bor og i opprinnelseslandet), og hva de betyr for muligheten til retur. I likhet med alle andre, forstår og forholder migranter seg til endringsprosesser på ulike måter. Sosiale nettverk spiller en sentral rolle for å samle informasjon og forstå endringer. Spesielt er rykter viktig, både for å tolke og påvirke samfunnet.

For det tredje har jeg studert hvordan endringer påvirker menneskers opplevelser av tilhørighet. Når et menneske får nye erfaringer og ferdigheter, endres oppfatningen av samfunnet. Endringer i samfunnet, spesielt raske og store endringer påvirker også individer. En borgerkrig, som den i Burundi, endrer samfunnets spilleregler, og skaper nye tapere og vinnere. Retur, enten korte besøk eller mer permanent retur, gir ofte dypere innsikt både i egne og samfunnets endringer. Denne innsikten kan forsterke eller svekke opplevelse av tilhørighet til opprinnelseslandet.

Hovedkonklusjonen er at migrantenes ulike posisjoner i det burundiske samfunnet påvirker deres tanker om og opplevelse av retur. Disse posisjonene endres over tid, fordi både individene og samfunnet utvikler seg. For å forstå returmigrasjon, må man derfor forstå menneskers sosiale relasjoner, deres ressurser og deres posisjon i samfunnet – og hvordan disse endrer seg over tid.

Vitenskapelig sammendrag (engelsk)

Publisert 16. feb. 2016 12:55 - Sist endret 29. mars 2017 12:39