Disputas: Rannveig Kaldager Hart

Master i sosiologi Rannveig Kaldager Hart vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Understanding fertility behavior in Norway: Social mechanisms and causal estimates

Rannveig Kaldager Hart

Foto: Studio Vest AS

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 18. mars 2016 kl. 09.15

Sted: Auditorium 1, Eilert Sundts hus

Tittel: Discuss theoretical perspectives on family behavior, and their influence on formulating empirical analysis.

 

Bedømmelseskomité:

  • Førsteopponent: Professor John Ermisch, Department of Sociology, University of Oxford
  • Andreopponent: Professor Arnstein Aassve, Department of Policy Analysis and Public Management, Università Bocconi

  • Komitéleder: Professor Gunn Elisabeth Birkelund, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo 


Leder av disputas:

Professor Marianne Nordli Hansen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

 

Veiledere:

 

Både økonomi og familiebakgrunn påvirker når vi velger å få barn.  Rannveig Kaldager Harts doktoravhandling tar for seg sammenhengen mellom inntekt, oppvekst, samliv og fertilitet i fire studier.

Når kvinner tidlig i 20-årene får bedre økonomi, er det mer sannsynlig at de får barn. Dette funnet er basert på et naturlig eksperiment, der kvinner i nordlige Troms i 1989-90 fikk høyere barnetrygd og lavere skatt. Sammenliknbare kvinner i sørlige Troms var ikke omfattet av ordningen. Mens fruktbarheten økte blant kvinnene i nord, var den uendret blant kvinnene i sør. Funnet tyder på at økonomiske støtteordninger kan gjøre at kvinner får barn tidligere, men også gjøre at flere barn blir født utenfor samliv eller i mindre stabile samliv. For kvinner sent i 20-årene og i 30-årene har bedre økonomi liten effekt på fruktbarheten.

Samtidig viser avhandlingen at sannsynligheten for å få et første barn øker med lønn både for kvinner og menn. At effekten av økonomiske endringer er liten, men sammenhengen mellom lønn og fruktbarhet er sterk, kan skyldes at lønnsutvikling henger sammen med faktorer som påvirker fruktbarhet, som jobberfaring, jobbsikkerhet og livsfase. Selv om menn gjør stadig mer omsorgs- og husarbeid, har ikke sammenhengen mellom lønn og fruktbarhet blitt mindre positiv over tid for menn.

Avhandlingen undersøker også hvordan antall søsken påvirker hvor mange barn en selv får. Studien skiller seg fra tidligere analyser ved å bruke tilfeldig variasjon i antall søsken for å estimere effekten av et ekstra søsken, heller enn å se på korrelasjonen i fruktbarhet mellom generasjoner. Menn med flere søsken får flere barn selv – for kvinner er sammenhengen motsatt. Kjønnsforskjellen kan skyldes at jenter gjør mer husarbeid enn gutter, og slik i større grad erfarer at livet i store familier er arbeidskrevende.

Til slutt viser avhandlingen at det å oppleve samlivsbrudd ikke gjør det mer sannsynlig å forbli barnløs, dersom man raskt finner seg en ny partner. Kvinner og menn som opplever flere samlivsbrudd, eller som har lange perioder som enslig mellom samliv, har derimot høyere sannsynlighet for å forbli barnløse.

Vitenskapelig sammendrag (engelsk)

Publisert 7. mars 2016 15:34 - Sist endret 29. mars 2017 12:38