Disputas: Maria Hernandez Carretero

MPhil i Peace and Conflict Transformation Studies Maria Hernandez Carretero vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Leaving to belong: migration, transnational connectedness and social becoming

Maria Hernandez Carretero

Foto: Ingar Sørensen

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 29. januar 2016 kl. 09.15

Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus

Tittel: Why do people migrate? Possibilities and challenges for migration policy.

 

Bedømmelseskomité:

  • Førsteopponent: Professor Hein de Haas, Department of Sociology, University of Amsterdam
  • Andreopponent: Associate Professor Bruno Riccio, Department of Educational Studies, University of Bologna

  • Komitéleder: Førsteamanuensis Anniken Hagelund, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo 


Leder av disputas:

Professor Marianne Nordli Hansen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

 

Veiledere:

  • Hovedveileder: Professor Katrine Fangen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo 

  • Biveileder: Jørgen Carling, Research Professor, PRIO

 

Det er ikke alle innvandrere til Europa som drømmer om å bli: noen ønsker å dra tilbake så snart de har fullført noen økonomiske mål som for eksempel å nå et sparebeløp eller kjøpe tomt, bygge hus eller investere i næring i hjemlandet. Deres mål er å returnere til en bedre situasjon enn den de forlot og bedre deres familiens kår. Hvordan påvirker den type migrasjon båndene mellom de som drar og deres familie, venner og nettverk i hjemlandet? Hvordan blir individuelle migrasjonsprosjekter påvirket av disse båndene? Hva er forholdet mellom migrasjonens økonomiske og sosiale aspekter? María Hernández-Carretero har undersøkt disse spørsmålene gjennom en etnografisk studie av migrasjon fra Senegal til Spania og de transnasjonale forbindelser som oppstår. Studien kombinerer synspunkter fra senegalesiske innvandrere i Spania og senegalesere i Senegal. Denne migrasjonen er et eksempel på et tilfelle der hovedsakelig menn drar ut mens familiene deres blir igjen. Mennene forsørger dem fra utlandet og besøker dem så ofte de kan.

Avhandlingen viser hvordan pengene tjent i utlandet gir migrantene muligheten til å overholde forpliktelser overfor andre, samt å bedre egne og familiens boforhold og status i hjemlandet. Migrantene sender penger for å dekke familiens økonomiske behov, som mat, klær, husleie, regninger, helseutgifter, utdanning og seremonier, eller som gaver eller hjelp til slektninger og venner. Slekt og venner påvirker migrantenes transnasjonale handlinger og deres status i hjemlandet ved å utrykke beundring, ros, skuffelse eller kritikk av migrantenes handlinger.

Hernández-Carretero viser at migrantene ofte blir i Spania lenger enn de hadde forventet, delvis fordi deres økonomiske mål kan være vanskelige å nå. Migrantene møter tøffe dilemmaer i bruken av pengene: å spare, investere, sende penger hjem eller holde dem tilbake for å finansiere sine reiser til hjemlandet (der pengene går til selve reisen, bevertning av besøk, og materielle eller økonomiske gaver til slekt og naboer). Migrantene finner derfor «strategier» for å jobbe mot sine mål uten å skade relasjoner til familie og venner, eller sitt rykte blant dem.

Som følge av den økonomiske krisen i Spania, befinner noen migranter seg i en vanskelig situasjon der, samtidig som at de synes det er vanskelig å vende tilbake til Senegal uten å ha lykkes i utlandet – slik både de selv og familien hadde forventet. Skammen over å mislykkes er stor. Hjemme har emigrantene stort sett blitt misunnet for det de har oppnådd og rost for å hjelpe sine familier. Som følge av krisen synes noen i Senegal synd på dem, mens andre kritiserer dem for å ha misbrukt pengene sine i oppgangstider uten å investere dem eller planlegge for mulige, fremtidige tøffe tider.

Avhandlingens funn fremhever hvor nært knyttet «private» og «kollektive» behov og interesser er. Migrantenes ønsker om å lykkes økonomisk er delvis motivert av å kunne hjelpe andre. De er også opptatt av hvordan deres bruk av penger vil påvirke andres velferd og eget rykte som enten vellykkede og generøse eller ulønnsomme og gjerrige. Ved å dra fra hjemstedet for å søke lykken i utlandet, leter noen også etter muligheter til å stifte familie, oppnå en respektert posisjon og en fremtid i hjemlandet.

 

Vitenskapelig sammendrag (engelsk)

 

For mer informasjon

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 18. jan. 2016 15:45 - Sist endret 25. jan. 2016 09:02