Disputas: Ferdinand Andreas Mohn

Master i sosiologi Ferdinand Andreas Mohn vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Marital Fault Lines. Spouse Selection and Socioeconomic Assimilation Among the Immigrant Population in Norway

Ferdinand Andreas Mohn

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 16. juni 2016 kl. 09.15

Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus

Tittel: Judging from literature on other countries, how characteristic are the patterns of intermarriage in Norway?

 

Bedømmelseskomité:


Leder av disputas:

Professor Marianne Nordli Hansen, ISS, Universitetet i Oslo

 

Veiledere:

 

 

Ekteskap mellom personer med norsk bakgrunn og personer med innvandrerbakgrunn antas ofte å signalisere toleranse, og kan være integreringsfremmende for innvandrere ved å gi tilgang til majoritetsbefolkningens kultur, nettverk og kunnskaper. Imidlertid fins det få forsøk på å vurdere disse antagelsene empirisk. Gjennom nye analyser av norske registerdata undersøker Ferdinand Andreas Mohn forskjellige innvandrergruppers situasjon i det flerkulturelle ekteskapsmarkedet, og hvordan valg av ektefelle henger sammen med arbeidslivsintegrering over tid.  

Avhandlingens første artikkel tar utgangspunkt i en klassisk hypotese om at ektefeller fra grupper med ulik status «veksler inn» andre egenskaper for å skape balanse i forholdet, f.eks. ved at innvandrere fra minoritetsgrupper med lav status oftere har høyere utdanning enn ektefellen hvis sistnevnte har norsk bakgrunn. Analysene viser at når innvandrere gifter seg med personer med norsk bakgrunn er det for noen innvandrergrupper vanligere å «gifte seg ned» i utdanning, mens det for andre innvandrergrupper er vanligere å «gifte seg opp» i utdanning. Resultatene antyder at dette er knyttet til at både lav utdanning og minoritetsstatus er lite verdsatt i det norske ekteskapsmarkedet.

I avhandlingens andre artikkel ser Mohn nøyere på hvorfor innvandrermenn som gifter seg med norske kvinner gjør det bedre i arbeidslivet enn de som gifter seg med en kvinne i innvandrerbefolkningen. Selv om noe av forskjellen forsvinner når man tar høyde for bakenforliggende forhold, viser analyser som følger personene over tid at innvandrermenn med koner fra samme land har dårligst inntektsutvikling. Imidlertid har de som gifter seg med norske kvinner og de som gifter seg med kvinner fra andre innvandrergrupper lignende inntektsmønstre i ti år etter ekteskapet. Dette støtter ikke hypotesen om at fordeler ved å ha norsk ektefelle i seg selv kan forklare hvorfor de som er gift med norske kvinner har høyere inntekt.

Den tredje artikkelen handler om arbeidsmarkedsintegreringen til de som finner ektefelle i eget eller foreldrenes hjemland. Studien dokumenterer at særlig innvandrerkvinner, og i noen grad også døtre av innvandrere, opplever et relativt fall i sysselsetting og yrkesinntekt i årene etter å ha «hentet» en ektemann fra opprinnelseslandet, sammenlignet med de som finner en ektefelle med samme landbakgrunn bosatt i Norge. Denne forskjellen, som ikke er synlig i årene rett før ekteskapet, er delvis knyttet til at disse kvinnene får flere barn og oppnår mindre utdanning i tiden etter ekteskapet. Såkalte henteekteskap fra eget eller foreldrenes hjemland ser altså ut til å være forbundet med dårligere arbeidsmarkedsintegrering på sikt for kvinner med innvandrerbakgrunn.

 

 

Vitenskapelig sammendrag

 

For mer informasjon

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 18. mai 2016 11:10 - Sist endret 13. juni 2016 10:58