Disputas: Andreas Forø Tollefsen

Master i geografi Andreas Forø Tollefsen vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Local Dynamics of Civil War

Andreas Forø Tollefsen

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 4. november 2016 kl. 09.15

Sted: Auditorium 3, Eilert Sundts hus

Tittel: Why do people take up arms against their governments?

 

Bedømmelseskomité:


Leder av disputas:

 

Veiledere:

 

Fred skapes gjennom lokal utvikling av institusjoner, infrastruktur og inkludering

I 2015 pågikk det 50 væpnede konflikter i verden, hvorav 49 var borgerkriger, utkjempet innenfor et lands grenser. Borgerkrigsstudier har de siste tiårene undersøkt egenskaper ved staten som gjør den mer eller mindre disponert for intern væpnet konflikt. Egenskaper som lav økonomisk utvikling, svake institusjoner, utilgjengelig terreng, samt politisk ekskludering har blitt trukket frem for å forklare hvilke land som har størst risiko for å oppleve konflikt. Samtidig har studier vist at borgerkrig sjelden berører mer enn halvparten av arealet til en stat direkte. Et problem med å studere land som helhet, er at det blir vanskelig å skille områder som har opplevd konflikt fra områder som ikke har opplevd konflikt.

Denne studien bidrar til å se forbi staten og rette fokus mot de lokale årsakene til konflikt. Analysene viser at risikoen for konflikt øker i områder av land som er fattige, er mer utilgjengelige, har svake lokale institusjoner, og er bebodd av minoriteter og politisk ekskluderte grupper. Avhandlingen består av fem separate men relaterte artikler om de lokale årsakene til konflikt.

Avhandlingen undersøker først sammenhengen mellom utilgjengelighet og væpnet konflikt. Ved å samle inn geografiske data om faktorer som reduserer statens evne til å utøve makt effektivt, som terreng, infrastruktur, grenseområder, samt minoritetsgrupper og grupper ekskludert fra politisk deltakelse, finner studiet at mer utilgjengelige områder av et land har større risiko for konflikt. Studiet viser hvordan perifere områder kan skape rom for handling og mobilisering ved å vektlegge lokale forhold fremfor nasjonale.

Ved å koble spørreundersøkelser med stedfestede konfliktdata, viser to av artiklene i avhandlingen at solide lokale institusjoner reduserer risikoen for lokal væpnet konflikt. Det viser seg også at fattige områder har langt større risiko for konflikt enn rikere områder, men bare når de lokale institusjonene er svake og ineffektive. I tillegg er fattigdom mer relatert til konflikt når de lokale gruppene føler seg urettferdig behandlet.

Siste artikkel i avhandlingen ser på voldsintensiteten i konflikter som gjenoppstår etter en periode med fred. Resultatet viser at tilbakevendte konflikter er mindre dødelige enn nye konflikter. Tidligere forskning har vist at konflikter som ender i en fredsavtale, har større risiko for å bryte ut igjen enn konflikter som ender i en seier til en av partene. I denne studien presenteres imidlertid funn som viser at konflikter som bryter ut igjen etter en fredsavtale, er langt mindre dødelige. Årsaken tilskrives primært at fredsavtaler øker risikoen for at en opprørsgruppe splitter seg i mindre faksjoner, som så gjenstarter konflikten. Disse resultatene antyder at fredsavtaler kan redusere intensiteten i konflikter, selv når avtalene faller fra hverandre.

 

Vitenskapelig sammendrag (engelsk)

 

For mer informasjon:

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 10. okt. 2016 09:41 - Sist endret 24. okt. 2016 08:11