Disputas: Gunhild Regland Farstad

Cand.polit i sosialantropologi Gunhild Regland Farstad vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Nye fedre- nye forskjeller. Farskap i farsvennlige velferdsstater

Gunhild Regland Farstad

Foto: Asbjørn Ness, Diakonhjemmet Høgskole

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 8. januar 2016 kl. 09.15

Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus

Tittel: Familie- og arbeidsliv i et nordisk perspektiv

 

Bedømmelseskomité:

  • Førsteopponent: Professor Thomas Johansson, Institutt for utdanning, kommunikasjon og læring, Gøteborgs Universitet
  • Andreopponent: Forskningsleder Helene Aarseth, NOVA - Velferdsforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus

  • Komitéleder: Professor Anne Lise Ellingsæter, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo 


Leder av disputas:

Professor Mette Andersson, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

 

Veiledere:

  • Hovedveileder: Professor emerita Arnlaug Leira, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo 

  • Biveileder: Instituttleder Nicole Hennum, Institutt for sosialfag, Høgskolen i Oslo og Akershus

 

Temaet for denne avhandlingen er involvert farskap i en nordisk velferdsstatskontekst. De nordiske landene omtales ofte som farsvennlige velferdsstater. En grunn til dette er den øremerkede fødselspermisjonen for fedre som flere land har innført, og som gjerne kobles til økt likestilling i familien og i samfunnet forøvrig. Men kan ideen om en tett kobling mellom øremerket permisjon til far og likestilling kan være med på å skape for trange rammer for hvordan vi forstår involvert farskap? For hvem er en involvert far? Er han den bleieskiftende småbarnspappaen som tar det daglige ansvaret for barnet alene mens mamma jobber? Eller finnes det andre måter å være far på som også kan forstås som å bidra til økt likestilling? Avhandlingen baserer seg på intervjuer med norske og islandske småbarnsforeldre, og utforsker tanker om og begrunnelser for organisering av omsorg i småbarnsfamilier. Resultatene viser variasjoner i fedres måter å involvere seg i barnas omsorg på, og i den daglige driften av en familie. Dette er variasjoner som kan kobles til foreldrenes ulike utdanningsnivå, arbeidsliv og familiens situasjon for øvrig. 

I utvalget finnes fedre som ser på seg selv som mors medhjelpere i spedbarnsfasen, og som ikke ser det som avgjørende å knytte intime bånd med barnet før det har blitt litt større. Disse fedrene er samtidig deltakende i den daglige driften av familien, noe som for eksempel vises gjennom praktiske gjøremål, og engasjement for eldre søsken når det kommer et nytt barn i familien. Andre fedre lever i større grad opp til rådende idealer om den involverte far, og ser det som helt nødvendig å få tilstrekkelig alenetid med det lille barnet. Disse fedrene vektlegger også nødvendigheten av å etablere egne rutiner uavhengig av mor når de er hjemme med barnet. Dette er samtidig en måte å inngå i omsorgen på som til dels skjer i konkurranse med mor, noe som ikke nødvendigvis endrer på ubalansen i maktrelasjoner mellom kjønnene.

Studien illustrerer to ulike varianter av involvert farskap, som begge representerer både kontinuitet og endring. Avhandlingen viser at det er behov for å diskutere innholdet i begrepet involvert farskap. Et bredere begrep kan bidra til en mer nyansert forståelse av pågående kulturelle endringsprosesser knyttet til farskap og hvilken rolle politiske virkemidler som fedrekvoten spiller i disse.

 

Vitenskapelig sammendrag (engelsk)

 

For mer informasjon

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 17. des. 2015 13:21 - Sist endret 15. aug. 2023 13:21