Sykdommers prestisje

Det er mer stas med noen sykdommer enn andre. Forskning over 25 år viser at hjerteinfarkt, leukemi og hjernesvulst er de som rangeres høyest, mens fibromyalgi og psykiske lidelser ligger på bunn.

Sykdommer som kan kureres har høyere rang enn de som er kroniske. - Det er ideelt å jobbe med ting der pasienter går inn syke og kommer ut friske, forteller en av legene i studien. Fotoillustrasjon: Colorbox

Klær, biler, nabolag, universiteter – og også sykdommer - har prestisje.  «Sykdommer med fart og dramatikk, sykdommer som folk blør og dør av, rangerer høyere enn dem som kommer gradvis og kanskje er uklare», skrev professor Dag Album i en artikkel i 1991. Dette var første gangen han skrev om et fenomen som da var ukjent,- det at sykdommer har ulik prestisje og rang.

- Det er 27 år siden vi først studerte dette, men da vi gjentok undersøkelsen i 2002 og 2014, viste det seg at mønsteret ikke har endret seg.

Oppdaget i et kaffeslabberas med leger

Professor Dag Album. Foto: UiO

Album oppdaget at sykdommer har prestisje en gang han drakk kaffe med en gruppe leger. Gjennom samtalen fanget han opp at det var stor forskjell på hvor høyt ansett forskjellige sykdommer var.

Samtalen ga støtet til en spørreundersøkelse i 1990. Leger, sykepleiere og annet helsepersonell ble bedt om å rangere 28 sykdommer og 22 medisinske spesialiteter på en skala fra 1 til 9, etter hvordan de trodde helsepersonell flest ville rangere sykdommene etter prestisje. 9 var topp skår, 1 var lavest.

Sykdommene med høyest prestisje var hjerteinfarkt, hjernesvulst og leukemi, (mellom 6,6 og 7,1 poeng) mens de som kom lavest, var fibromyalgi (2,3-2,4 poeng), depressiv neurose og angstneurose. Spørreundersøkelsen ble repetert både i 2002 og 2014. De samme tre sykdommene ble rangert høyest og lavest.

- Vi har kunnet vise at uformell medisinsk kultur har i seg en rangering av sykdommer, sier Album, som forteller at funnene fra prosjektet har skapt mye oppmerksomhet.

Hellige organer

- Det er en tvetydighet i dette, rangeringen utfordrer ideen om at det ikke skal gjøres forskjell på folk og lidelser i helsevesenet, det er jo flaggskipet til velferdsstaten. Likevel er det altså mer stas med noen sykdommer enn andre, sier Album.

Rangeringen utfordrer ideen om at det ikke skal gjøres forskjell på folk og lidelser i helsevesen

Spørreskjemaene ga bare kunnskap om rangeringer. For å få tak i hva som ligger bak, har forskerne over tid gjort omfattende kvalitative intervjuer, både individuelle og i fokusgrupper.

Sykdommene med høyest prestisje kjennetegnes blant annet av at de ligger høyt i kroppen. Særlig høyt kommer sykdommer i hjernen og hjertet. Album kaller disse for hellige organer, de symboliserer liv og død. Mer enn andre organer er de også bærere av selvet, vår personlighet.

Tilsvarende er det nevrokirurgi og kardiologi som er høyest rangert av spesialiseringene. Dette er spesialiseringer der behandlingen kan være krevende og vekke heroiske forestillinger om legen. - Behandlingens karakter er viktig for sykdommens prestisje. Både hvor effektiv, hvor dramatisk og delvis også hvor moderne den er, innvirker på hvor høyt den blir rangert, sier Album.

Ønsker å helbrede

Sykdommer som kan ses på som selvforskyldt, som skrumplever, har lav rang.

De sykdommene som havner nederst på rangeringslista, kjennetegnes ellers av at de ikke er tilknyttet et bestemt organ. Dette gjelder både sykdommer som gir kroppslige symptomer, som fibromyalgi, og de psykiske, som depresjon og angst. De er diffuse. I tillegg kan de være vanskelige å kurere.

Album forteller at i intervjuene med legene, kom det fram at de opplever at det kan være slitsomt og frustrerende å jobbe med sykdommer der det er vanskelig å finne en behandling som gjør pasientene friske.

Det er ideelt å jobbe med ting der pasienter går inn syke og kommer ut friske.

I en gruppesamtale der leger diskuterte sykdomsprestisje, sa en: - Det er ideelt å jobbe med ting der pasienter går inn syke og kommer ut friske. Mens en annen lege sa: - det er ikke rart at kreft kommer langt ned på lista, fordi uansett hva vi gjør, så dør pasientene… Vi ønsker å se resultatet av det vi gjør, og vi ønsker å være nyttige for folk slik at de blir friske.

Kan føre til forskjellbehandling

Fordi prestisje er så lite håndfast og noe det ikke snakkes direkte om, kan det tenkes at den kan bety noe for hvordan tid, arbeid utstyr og annen innsats fordeles mellom sykdommer.

- Kan det at sykdommer har ulik prestisje føre til forskjellbehandling?
- Ja, vi ser det som sannsynlig at det kan være lettere å få ressurser til behandling av lidelser som er høyt ansett, enn til dem som skårer lavt. Men vi har ikke klart å påvise at det er slik, sier Album.

Blant dem som ble intervjuet, var det tydelig at de som arbeider med lavt rangerte sykdommer, ofte mener at ressurser blir ujevnt fordelt, og at «deres sykdommer» blir nedprioritert. Derfor liker de å snakke om sykdomsprestisje. De som jobber med sykdommer med høy prestisje, er ikke så interessert i å snakke om temaet.  

Kvinnesykdommer rangeres lavt

Når en ser på lista over rangeringen, viser det seg at sykdommer som rammer menn, gjennomgående rangeres høyere enn de som rammer kvinner. Nitti prosent av de som har fibromyalgi, er kvinner. Poengsummen til denne lidelsen har aldri tippet over toeren. Også angst og anoreksi, som begge ligger nær bunnen, har høyere forekomst blant kvinner. Når det gjelder  «toppsykdommen» hjerteinfarkt så er det flest menn som får den.

Sykdommer som rammer menn, gjennomgående rangeres høyere enn de som rammer kvinner.

I intervjuene var det en god del snakk om hva kjønn betyr for sykdommenes anseelse. Eggstokkreft kommer lenger ned en testikkelkreft, og lårhalsbrudd, som først og fremst rammer eldre kvinner, er klart lavere rangert enn andre ortopediske tilstander.

- Den dominerende oppfatningen blant legene vi har intervjuet, er at det er sykdommenes kjennetegn og ikke kjønn som er avgjørende: De pekte på hvor i kroppen sykdommen er, hvor «objektive» symptomer den gir, om den er akutt eller kronisk, hvorvidt den er «selvpåført», og hvor effektivt sykdommen lar seg kurere, sier Album, som legger til at det er noe uenighet når det gjelder dette blant forskere.

Enighet om rangeringen

I tillegg til de tre studiene som er nevnt, har prosjektet gjennomført en undersøkelse blant ansatte og ledere i organisasjoner for funksjonshemmede. De ble spurt om å rangere funksjonshemminger og kroniske sykdommer. Mønsteret i svarene var i hovedsak det samme her.

- Det viser at det er stor enighet i helsevesenet om dette hierarkiet. Om vi hadde spurt et bredt utvalg av befolkningen og brukt sykdomsbetegnelser de kjente til, tror jeg vi ville havnet på samme konklusjon. Den uformelle medisinske kulturen vi har undersøkt, står nær den vi finner blant folk flest, sier Album.

Fakta om prosjektet

Undersøkelsene av sykdomsprestisje har de siste fire årene fått midler fra Forskningsrådet. Eivind Engebretsen fra Avdeling for helsevitenskap ved UiO og Marit Haldar fra Institutt for sosialfag ved HiOA har ledet prosjektet sammen med Dag Album. Jan Grue var postdoktor, og master- og doktorgradsstudenter fra flere fag har skrevet oppgaver tilknyttet prosjektet. I perioden har det vært stor seminaraktivitet med bidrag fra forskere både innen- og utenfor prosjektet. Resultater fra prosjektet har blitt brukt i arbeidet med å utvikle standarder for prioritering i helsevesenet.

Mer informasjon om prosjektet

Mandag 29.januar avholdes det avslutningskonferanse for prosjektet og en markering for professor Dag Albums arbeid innen medisinsk sosiologi.

Meld deg på her

 

Av Lisbet Jære
Publisert 15. jan. 2018 10:09 - Sist endret 15. jan. 2018 10:09