Forskere ved UiO bidro til banebrytende rapport om ekstremvær

 - Vi kan redusere vår sårbarhet for ekstremvær, sier Karen O`Brien. Hun var sentral i en forskergruppe som har bidratt med avgjørende kunnskap for et fredsprisvinnende klimapanel.

 

- Spesialrapporten vi utarbeidet for FNs klimapanel er unik, fordi den introduserte diskusjonen om store samfunnsendringer og omstilling i klimadebatten. Tidligere var både forskere og klimapanelet forsiktige med å snakke om dette, men i denne rapporten retter forskerne blikket framover og diskuterer hvilke endringer som faktisk må til for å forberede oss på ekstreme værfenomener, sier Karen O`Brien, som er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. 

Hadde norske myndigheter i ryggen

Det hele startet med at Utenriksdepartementets seksjon for forebygging kontaktet FNs Klimapanel i 2008, med en forespørsel om en spesialrapport om ekstremvær. Verdens klima var i rask endring, flere klimakatastrofer var ventet og seksjonen så behovet for mer kunnskap om forebygging, motstandsdyktighet og tilpasningsmuligheter. FNs klimapanel var i utgangspunktet skeptiske til å sette i gang arbeidet med en slik spesialrapport, da de mente at det ikke fantes nok forskning på dette temaet.

Rapporten har siden hatt en stor innvirkning på forståelsen av sammenhengene mellom klimaendringer, ekstreme hendelser og risiko.

Fra norsk side ble det besluttet å styrke søknaden med en litteraturgjennomgang av tilgjengelig forskning på feltet. Utenriksdepartementet kontaktet Karen O`Brien og hennes forskergruppe, og i løpet av fire uker sommeren 2008 ble det utarbeidet en omfattende rapport med bidrag fra et stort, internasjonalt nettverk av forskere. O`Brien ledet på den tiden forskningsgruppen Global miljøendring og menneskelig sikkerhet (GECHS), med internasjonalt prosjektkontor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS), UiO.

Våren 2009 startet det møysommelige arbeidet med å systematiserer og gjennomgå all vitenskap relatert til koblingen mellom klimaendringer og ekstremvær, tilpasning og beredskap. Spesialrapporten fikk navnet ”Managing the Risks of Extreme Events and Disasters to Advance Climate Change Adaptation (SREX)”, og ble høytidelig lansert i Oslo i 2012. Denne rapporten har siden hatt en stor innvirkning på forståelsen av sammenhengene mellom klimaendringer, ekstreme hendelser og risiko. Forskningsresultatene er blitt internasjonalt publisert og har nådd et stort publikum.

Tverrfaglig og nyskapende

- Denne spesialrapporten er unik fordi den bringer sammen kunnskap fra både klimaforskere og de som arbeider med kriseberedskap, to faggrupper som tradisjonelt ikke har arbeidet sammen, sier O`Brien.

Spesialrapporten var nyskapende både når det gjaldt vitenskap og politikk, fordi den bygget på tverrfaglig samarbeid mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap, og fordi den ble skrevet av et tverrfaglig team som inkluderte eksperter fra UNISDR, WHO og Røde Kors. Disse institusjonene inkluderte senere de forskjellige forskningsfunnene i sin politikk og praksis.

Rapporten viser at det er en tydelig sammenheng mellom tilpasninger til klimaendringer, menneskelig sikkerhet og redusering av risiko ved katastrofer. Videre fokuserer den på hvordan vår kapasitet til å møte klimatrusler kan styrkes på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

Ikke bare en miljøsak

Forskningen som ble samlet inn og sammenstilt viser med all tydelighet at klimaendringer ikke kan forstås som en isolert miljøsak som kan løses kun ved hjelp av teknologi, men at samfunnsmessige forhold også har stor påvirkning på risiko og sårbarhet. Kultur, verdier og verdenssyn påvirker både hvordan vi forstår risiko og våre reaksjoner på klimaendringer, sier O`Brien. Spesialrapporten viser til strategier for å redusere risiko og sårbarhet.

Klimaforskere er nå mer rett på sak. De snakker rett ut om menneskeskapte klimaendringer, og om hva disse endringene kan føre til om vi ikke reduserer klimagassutslipp og klimasårbarhet

Som forsker er O`Brien opptatt av å bygge ned skillene både mellom fagfelt, og mellom akademikere og praktikere. Hun forteller at arbeidet med spesialrapporten gjorde samarbeidet med andre fagdisipliner i senere rapporter lettere, siden det allerede var etablert kontakt mellom de forskjellige miljøene.

Forskere er gjerne forsiktig med å være for tydelige i sin tale om forhold mellom ekstremvær og klimaendringer, mener O’Brien, men hun ser en endring nå, fem år etter at rapporten kom ut:

- Klimaforskere er nå mer rett på sak. De snakker rett ut om menneskeskapte klimaendringer, og om hva disse endringene kan føre til om vi ikke reduserer klimagassutslipp og klimasårbarhet, forteller hun.

Et samfunnsproblem

Det er ikke tilfeldig hvem som er sårbare, sier forskeren. Det handler om hvordan vi organiserer samfunnene våre, om tilgang til landjord, matsystemer, hvordan husene våre er bygget, hvor folk bor.

Vi må mobilisere, og bygge opp samfunn og systemer som reduserer sårbarhet, sier hun og viser til hus som blir revet med av flomvann i både Gudbrandsdalen og i Mellom-Amerika.

Vi har tilgang til en lang rekke ressurser, men klarer vi å mobilisere dem når det gjelder?

- Vi blir alle påvirket av dette, men på forskjellige måter. Vi må konstant spørre oss selv om vi har systemer og institusjoner som fungerer, selv her i Norge. Vi har tilgang til en lang rekke ressurser, men klarer vi å mobilisere dem når det gjelder?

Klimaforskeren mener vi kan gjøre mye –  både på individuelt nivå og på politisk nivå:

- Vi er alle en del av dette klimasystemet. FNs klimapanel har gjentatte ganger bevist at mennesker påvirker klimaet og at vi må tilpasse oss raskt. Spesialrapporten viser at det er mye vi kan gjøre nå for å redusere risiko ved katastrofer.

Og særlig her kommer samfunnsvitenskap inn, påpeker O`Brien. Som individer kan vi påvirke systemene rundt oss, og samfunnsvitere trenes i å se sammenhenger mellom samfunn, politikk, teknologi og enkeltmenneskers liv.

- Dette må inn i undervisningen på et tidlig stadium, så ungdom forstår hvor stor påvirkningskraft de har.

Døgn uten søvn

Arbeidet med rapporten om ekstremvær var ikke uten konsekvenser for forskeren selv. Slike spesialrapporter har tidsfrister på to år, og ikke fire, som er det vanlige for hovedrapportene til FNs klimapanel. Forskerne hadde også praktiske utfordringer, med medarbeidere på flere kontinenter og fra forskjellige fagområder.

En verden hvor vi ikke tilpasser oss er ikke et sted vi vil leve.

I tillegg kom de kroppslige konsekvensene. O`Brien kan ikke huske en eneste helg uten tidsfrister, og jobbet ved flere anledninger to døgn i strekk. Hver forsker hadde ansvar for å lese, vurdere og kommentere alle relevante vitenskapelige artikler om spesifikke temaer. Disse kommentarene skulle så igjen leses og vurderes av andre forskere. Til sammen ble dette en strøm av faglige kommentarer som måtte adresseres, døgnet rundt.

- Men jeg får nesten tårer i øynene når jeg tenker på alle disse dedikerte forskerne, dette fellesskapet av engasjerte fagfolk som står på døgnet rundt for en sak de brenner for. Også når nye barn kommer, når giftermål er rundt hjørnet, sørger de for å få ferdig sine rapporter. For dette kunne ikke vente.

- En verden hvor vi ikke tilpasser oss er ikke et sted vi vil leve, sier hun og viser til tap av biodiversitet og økte forskjeller mellom folk som eksempler på et framtidig scenario.

Mor i stormen

Karen O`Brien er fra USA, og når denne artikkelen skrives er hennes mor bosatt i Florida. Da orkanen Irma raste over morens tak i september 2017, ringte forskeren henne flere ganger om dagen og oppfordret henne til å være forsiktig. Det gikk heldigvis bra, moren mistet ikke strømmen og var trygg.

- Men det viser at ingen slipper unna, at vi alle er berørt. Spørsmålet er om vi må vente til bestemødrene våre flyter nedover flomelver før vi forstår at dette gjelder oss alle, avslutter Karen O`Brien.

Nye prosjekter

Karen O`Brien avslutter høsten 2017 prosjektet «Fremtidens stemmer: Norske ungdommers verdier og visjoner om en fremtid med klimaendringer», hvor de undersøkte norsk ungdoms framtidsvisjoner.

I tillegg er hun engasjert i det nye store prosjektet:  «AdaptationCONNECTS: Combining Old and New knowledge to Enable Conscious Transformations to Sustainability». Et overordnet mål for dette prosjektet er å undersøke om ulike typer omveltninger i samfunnet kan bidra til en vellykket tilpasning til klimaendringene.


FNs klimapanel ble grunnlagt i 1988 av Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) og De forente staters miljøprogram (UNEP).

Deres formål er å fremskaffe verdens beslutningstagere vitenskapelig forskning på klimaendringer, konsekvenser og responser.

Panelet fikk Nobels fredspris i 2007, sammen med Al Gore.

Av Nina Alnes Haslie
Publisert 24. okt. 2017 17:20 - Sist endret 24. okt. 2017 17:20