Barn av innvandrere reproduserer foreldrenes boligmønstre

- Oslo er på mange måter en etnisk delt by hvor en stor del av byens ikke-vestlige innvandrerbefolkning har bosatt seg i østlige bydeler. Det vil ikke være urimelig å tenke at også barn av ikke-vestlige innvandrere som har vokst opp i multikulturelle nabolag føler en sterk tilhørighet til disse, sier Pål Oskar Hundebo.

groruddalen

Det er en klar tendens til at norskfødte barn av ikke-vestlige innvandrere som har vokst opp i nabolag med høy innvandrerandel har bosatt seg i tilsvarende nabolag når de er voksne, ifølge Pål Oskar Hundebo. Foto: Wikipedia

I en masteroppgave støttet av Osloforskning har Pål Oskar Hundebo undersøkt hvorvidt norskfødte barn av ikke-vestlige innvandrere har bosatt seg i nabolag med høy andel innvandrerbefolkning som 30-åringer. Utgangspunktet for undersøkelsen er barn født av innvandrere fra Pakistan, Tyrkia, Marokko, India og Vietnam.

 En tredjedel av Oslos befolkning er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. SSB forventer at andelen øker til nærmere 50 prosent innen 2040. En stor andel med bakgrunn i ikke-vestlige land har bosatt seg i Oslo øst.

Søk Osloforskning om stipend – frist 15. september

Som ny i landet er det forståelig at mange søker sammen med andre innvandrere i samme situasjon, men hva med etterkommerne som kjenner det norske samfunnet fra barns ben av? Bosetter de seg i nabolag med høy andel innvandrerbefolkning eller velger andre nabolag?

- Det er en klar tendens til at norskfødte barn av ikke-vestlige innvandrere som har vokst opp i nabolag med høy innvandrerandel har bosatt seg i tilsvarende nabolag når de er voksne, sier Hundebo. Norsketniske barn derimot, som vokser opp i nabolag med høy innvandrerandel velger å bosette seg i områder med lavere andel innvandrerbefolkning når de blir voksne. De velger altså som oftest å bosette seg i andre typer nabolag enn de vokste opp i, ifølge Hundebo.

Inntekt ikke avgjørende

Forskning viser at norskfødte barn av ikke-vestlige innvandrere i snitt har høyere inntekt enn sine foreldre. Dermed har de antagelig større valgmuligheter på boligmarkedet, og man kunne tenke seg at flere har bosatt seg i dyrere nabolag på vestkanten, hvor andelen innvandrerbefolkning som regel er lavere. Likevel viser undersøkelsen at inntekt har lite å si for innvandrerandelen i nabolagene de bosetter seg. – Dette var et overraskende funn, ifølge Pål Oskar Hundebo.

Det er positivt for området at det er mangfold når det gjelder inntektsgrunnlag og dette kan igjen bidra til å motvirke marginaliseringen av området.

Ved at personer med høy inntekt velger å bosette seg i nabolag med høy innvandrertetthet, bidrar dette trolig til å heve den sosioøkonomiske nivået i området, ifølge Hundebo. - Det er positivt for området at det er mangfold når det gjelder inntektsgrunnlag og dette kan igjen bidra til å motvirke marginaliseringen av området.

Flytter med norsk partner

Selv om tendensen er at voksne barn av ikke-vestlige innvandrere har bosatt seg i nabolag med høy andel innvandrerbefolkning, er det noen kjennetegn ved de som bryter

mønsteret. Undersøkelsen viser at dette gjelder individer med høy utdannelse og/eller norsk partner.

En rimelig antagelse er at disse er bedre integrert gjennom utdanningsinstitusjoner og har større sosiale nettverk forankret blant etniske nordmenn. – Her ser vi også store forskjeller mellom de forskjellige etnisitetene, sier Pål Oskar Hundebo.

Undersøkelsen viser at menn med pakistansk og tyrkisk bakgrunn har størst sannsynlighet for å bosette seg i nabolag med høy innvandrertetthet, mens barn med vietnamesisk eller indisk bakgrunn oftere bosetter seg i nabolag med mer moderate andeler innvandrerbefolkning.

Her spiller trolig også utdannelsesnivå en viktig rolle. Flertallet av norskfødte barn med tyrkiske foreldre har ikke tatt høyere utdanning og det er kun et fåtall pakistanske og tyrkiske etterkommere som har funnet seg en norsk partner. 

Nærhet til familie viktig

Barnas integrering anses ofte som en indikasjon på hvor vellykket integreringen har vært. Kan vi si at integreringen har mislykkes når de bosetter seg i samme type nabolag? Ikke nødvendigvis, sier Pål Oskar Hundebo.  – Vi vet ikke hvorfor de velger som de gjør, men nærhet til venner og familie, avlastning til barnepass og lignende kan være av stor betydning.

Mange kan være godt integrert gjennom arbeidslivet selv om de bosetter seg i områder med høy innvandrerandel.

Det blir feil å automatisk trekke en slutning om at de bosetter seg i områder med høy andel innvandrere for at de ikke ønsker å integrere seg i det norske samfunnet. Mange kan for eksempel være godt integrert gjennom arbeidslivet selv om de bosetter seg i områder med høy innvandrerandel.

Fremtidig forskning

Pål Oskar Hundebo ønsker å fortsette dypdykket inn i nabolagsforskning.  – Det har vært en utrolig lærerik og spennende prosess. Jeg sitter igjen med mange svar, men også mange spørsmål, sier Hundebo. Vi vet for eksempel lite om innvandrerbarnas boligpreferanser og hvorfor de velger som de gjør.

Han kunne videre tenke seg å gjøre en studie av inntektsfordelingen i de innvandrertette områdene i Oslo. Kan det tenkes at norskfødte barn av ikke vestlige-innvandrere flytter til bedrestilte nabolag til tross for at andelen innvandrerbefolkning er høy?

Pål Oskar Hundebo mottok stipend fra Osloforskning og Husbanken under arbeidet med oppgaven og mottok pris for beste masteroppgave av Kunnskap Oslo i 2017.

Publisert 23. aug. 2017 10:17 - Sist endret 23. aug. 2017 10:17