Vekst med bismak

Kinas enorme økonomiske vekst har løftet millioner ut av fattigdom og hevet innbyggernes levestandard. Baksiden av medaljen er økende inntektsforskjeller.

cityscape, old versus new. Kowloon Island

Kowloon, Hong Kong. Foto: Colourbox.com©

– Markedsorienterte reformer og privatisering av statlig virksomhet har vært blant de viktigste tiltakene i kinesiske myndigheters strategi for å redusere fattigdom og regional ulikhet blant egne innbyggere. Mine funn viser imidlertid at privatisering gir lavere inntekter og større forskjeller i Vest-Kina, noe som motsier sentrale økonomiske teorier, sier Nan Zou Bakkeli, som nå avlegger sin doktorgrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo

Forskjeller fører feil vei

Sosiologen har studert hvordan inntektsulikhet er knyttet til privatisering, helse og velvære i Kina ved hjelp av data fra to store undersøkelser.

Bakkeli mener at økende forskjeller mellom by og land, mellom ulike sektorer av arbeidslivet og mellom arbeidstakere med henholdsvis lang og kort utdannelse, kan forklare nedgangen i den kinesiske gjennomsnittsinntekten og økningen i ulikhet. Høyere inntektsulikhet har blant annet ført til at eldre kinesere har blitt mindre tilfreds med livet.

Privatisering på kinesisk

Nan Zou Bakkeli
Nan Zou Bakkeli

– Veksten i Kina har gjort enkelte veldig rike. I 2016 ble rundt halvparten av verdens luksusprodukter kjøpt av kinesere, men det er jo et lite mindretall som kan ha et slikt forbruk, forklarer Bakkeli.

Økt privatisering betyr også at tjenester som før var gratis, nå koster penger.

- Da får jobben din og hva slags sektor du jobber i større betydning for hvilket helsetilbud du får tilgang til.

Den kinesiske privatiseringen har blant annet gått hardt utover helsevesenet. Tidligere hadde nesten hele befolkningen praktisk talt gratis tilgang til grunnleggende helsetjenester. Men nå må sykehusene klare seg uten overføringer fra staten og sitter med ansvaret for egne inntekter.

– Helsetjenester er blitt så dyrt at mange kinesere venter for lenge med å oppsøke lege. Samtidig har sykehusene funnet ut at de kan tjene på medisinsalg, og derfor har medisiner også blitt veldig kostbart.  Overforbruk av medisiner og unødvendig medisinsk behandling, er også et problem. Helsevesenet er blant annet ivrige etter å få kinesiske kvinner til å ta keisersnitt. Mellom 40 og 50 prosent av kinesiske kvinner tar keisersnitt i forbindelse med fødsel, sier Bakkeli.

Uten sikkerhetsnett

Privatiseringen har som nevnt også ført til økende forskjeller mellom by og land. I løpet av 1980-tallet forsvant de store kollektivene på landsbygda. Her hadde folk tidligere bodd og arbeidet sammen på tvers av generasjonene og vært ansvarlige for hverandres velferd og alderdom.

– Et stort antall eldre mistet både økonomisk og sosial sikkerhet fordi deres velferd var knyttet til kollektivet. Samtidig flytter flere og flere fra landsbygda til byene, og de unge som tradisjonelt har tatt vare på den eldre befolkningen forsvinner. Imidlertid er mange av dagens rettigheter knyttet til fødested, noe som skaper store problemer for dem som flytter til byene, forteller Bakkeli.

Helsevesenet får utfordringer

– Funnene i arbeidet mitt viser at satsingen på privatisering har klare begrensninger og medfører større ulikhet i Kina. I tiden som kommer vil det være viktig å diskutere hvordan det kinesiske helsevesenet kan tilpasse seg større forskjeller i befolkningen og demografiske endringer. Men også hvordan helsevesenet kan løse nye utfordringer knyttet til miljø- og livsstilssykdommer, sier Bakkeli.

Fakta

The Price of Inequality: Privatisation, Health and Wellbeing in China

  • Studien undersøker hvordan inntektsulikhet er knyttet til privatisering, helse og velvære (subjective wellbeing) i Kina.
  • Studien bygger på data fra to omfattende undersøkelser – en FAFO undersøkelse og en amerikansk-kinesisk survey.
  • FAFO-undersøkelsen er gjennomført blant 167.000 kinesere og har en svarprosent på 96.
  • Den andre studien er et amerikansk-kinesisk samarbeidsprosjekt der spørsmål om kinesisk helse og kosthold er blitt stilt regelmessig siden 1989.

 

Av Øyunn Syrstad Høydal
Publisert 17. okt. 2016 14:23 - Sist endret 17. okt. 2016 14:48