English version of this page

Ny teori om Israel-Palestinakonflikten

Mens palestinerne ser på Israels okkupasjon som kjernen i konflikten, forsvarer israelerne okkupasjonen ut fra egen sikkerhet

cityscape

Jerusalem. Foto: Colourbox.com

– Fraværet av en felles virkelighetsforståelse gjør det umulig å finne en fredelig løsning, hevder Anja Sletteland i sin ferske doktoravhandling. Forskningen på Israel-Palestinakonflikten satte Sletteland på sporet av en nytt begrep, som hun har kalt politisk anomi.

– Når det ikke finnes en felles oppfatning av situasjonen eller enighet om hvilke normer som skal gjelde for samhandling, kan alt bli en kime til konflikt. Det er dette som kjennetegner politisk anomi, sier Sletteland.

To sett spilleregler

I Israel-Palestinakonflikten er det ikke bare ulik forståelse av selve konflikten, men også av hvilke politiske normer som kan bidra til å skape fred.

– Grovt sagt kan man si at Palestina bygger sine normer og krav på FN og internasjonal lov, mens Israel viser til prinsipper om suverenitet, og hevder at verdenssamfunnets innblanding innebærer en risiko for den jødiske statens sikkerhet. Den israelske normforståelsen deles med USA, som støtter dem i FN. USA krever at det tegnes en gjensidig fredsavtale før Israel trekker seg ut, og det deretter innføres en tostatsløsning.

Ond sirkel

– Israel anser okkupasjonen som en nødvendighet både rent sikkerhetsmessig og som et forhandlingskort i fredssamtalene. For å avslutte okkupasjonen krever de at Palestina først anerkjenner Israel som jødisk stat. Denne rekkefølgen for konfliktløsning er imidlertid vanskelig å akseptere fra palestinsk ståsted. For palestinerne handler konflikten nettopp om okkupasjonen av Vestbredden, sammen med blokaden av Gaza og oppreisning for flyktningene etter krigen i 1948. Israel, på den andre siden, anser Gaza som en tapt sak og avviser at det er de som har ansvar for flyktningene. Dermed blir situasjonen fullstendig fastlåst, mener Sletteland.

Må finne felles plattform

Anja Sletteland
Anja Sletteland. Foto: UiO

Ifølge Sletteland kan konflikten ikke løses før partene finner en felles plattform å forhandle ut fra.

– Det er ikke mulig å samhandle uten delte normer. Vi trenger språklige normer for å forstå hverandre, institusjonelle normer for å kunne samarbeide om politiske mål, og strukturelle normer for å forankre spillereglene i samfunnet. Alt dette mangler i en situasjon preget av politisk anomi.

Ekstremt eksempel

Sletteland mener at det alltid vil finnes grader av politisk anomi i alle konflikter, men at Israel-Palestinakonflikten er i en særstilling.

–Konflikten mellom Israel og Palestina har imidlertid vokst i omfang over flere tiår og omfatter nå land og grupper over hele verden. Samtidig som det finnes interne uenigheter i de to konfliktlandene. Dette gjør situasjonen spesielt komplisert. I dag er konflikten et nullsumspill hvor begge parter kjemper for sin verdensoppfatning i stedet for å finne en felles framtid. 

Ny framgangsmåte for fred

Teorien om politisk anomi gjør det mulig å vise hvordan fravær av felles normer gjør det umulig å løse konflikter.

– Konfliktløsning handler i siste instans om makt til å bestemme hvordan man skal gå frem. Dersom det nye franske fredsinitiativet, eller andre framstøt skal ha en mulighet for å lykkes, må en endre framgangsmåte fra tidligere forhandlinger. Verdenssamfunnet bidrar også til å skyve partene fra hverandre når de hele tiden bekrefter en av sidenes perspektiv, og avviser det andre. Det finnes i dag ingen modeller for konfliktløsning som ser begge sidenes perspektiver i sammenheng. Dersom forhandlingene skal lykkes, må partene finne et felles premiss å diskutere ut ifra, sier Sletteland.

 

 

Anja Sletteland er utdannet samfunnsgeograf ved Universitetet i Oslo, og er medlem av The Research School on Peace and Conflict som organiseres i samarbeid mellom PRIO, UiO og NTNU. Hun tilbrakte to år av doktorgraden som gjesteforsker ved Harvard Kennedy School i USA.

Av Øyunn Syrstad Høydal
Publisert 23. sep. 2016 12:36 - Sist endret 23. sep. 2016 12:38