Klassisk musikk skal ut til folket

Den Norske Opera & Ballett går med store underskudd og er helt avhengig av statsstøtte. For å vise at de fortjener pengene, jobber de målbevisst for å trekke klassisk musikk ned på jorda.

Oslo Opera House

Operahuset i Oslo. Foto: Colourbox.com©

Den Norske Opera & Ballett satte publikumsrekord i 2015, men gikk likevel kraftig i underskudd. Musikkorganisasjonen er avhengig av store statlige subsidier for å overleve, og i budsjettsøknaden for 2017 søkte Operaen Kulturdepartementet om et tilskudd på 626 millioner, en økning fra 601 millioner kroner i 2016, ifølge Dagens Næringsliv.

Operaen er ikke alene. Flere kulturorganisasjoner får hvert år store summer fra staten. Hva gir slike organisasjoner livets rett, og hvordan argumenterer de selv for sin eksistens? Håkon Larsen, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, tar opp spørsmålene i en ny bok.

– For de store musikkhusene er det spesielt ett trekk som er tydelig i mange land: De jobber målbevisst for å trekke klassisk musikk ned på jorda, sier han.  

– Tradisjonelt har opera egentlig ikke vært høykultur i Norge. Den norske opera ble opprettet som en nasjonal opera for hele folket med base i Folketeateret, som jo opprinnelig var et teater for arbeiderklassen. Men gjennom filmer og populærkultur har vi blitt fortalt at opera er litt snobbete, og derfor kjemper man også i Norge mot bildet av at opera og klassisk musikk er snobberi.

Barn, unge og opera

Håkon Larsen
Håkon Larsen. Foto: UiO

For Larsen begynte det med en doktorgrad, der han studerte allmennkringkasterne i Skandinavia. Han spurte hvorfor vi trenger dem, i en tid med globalisering og digitalisering. I dette arbeidet så han flere paralleller til musikkorganisasjoner, og i boka tar han for seg både allmennkringkastere som NRK og musikkorganisasjoner som Den Norske Opera & Ballett.

Han har intervjuet ledere i store kulturorganisasjoner og studert en rekke dokumenter og avisdiskusjoner. I boka «Performing legitimacy» skriver han spesielt om Den Norske Opera & Ballett, Oslo-Filharmonien og Metropolitan Opera i New York. Alle disse organisasjonene arbeider med det Larsen kaller en avmystifisering av den klassiske musikken, som kommer til uttrykk på flere måter.  

Oslo-Filharmonien har hatt flere konserter ute i offentligheten. Et annet initiativ har vært å adoptere orkesteret til Tøyen skole og være mentor for elevene. Skolebarna har vært invitert til å sitte på podiet med musikerne når de øver i Konserthuset.

Den Norske Opera & Ballett reiser over hele landet og fremfører opera og ballett i kulturhus og operabygg. Mer enn 20.000 barn og unge tar hvert år del i formidlingsaktivitetene, i alt fra daglige omvisninger og kunstnermøter til workshops og forestillinger. Et annet grep operaen har gjort er å installere skjermer bak på stolsetene i salen, slik at publikum enkelt kan lese librettoen oversatt til norsk eller engelsk. Metropolitan Opera i New York var det første operahuset som innførte dette i 1995.  

– Én ting er at organisasjonene kjemper mot den sterke kulturelle fortellingen om at opera er elitekultur. En annen ting er at de må sikre et framtidig publikum, det er mange grå hår i disse husene i dag. De som jobber med dette, brenner for det, og de har lyst at flest mulig skal få ta del, sier Larsen.

Klappet på feil sted

Tidligere operadirektør Tom Remlov beskrev i en av operaens brosjyrer en hendelse som illustrerer denne tankegangen. Han hadde hatt med to damer fra et russisk teater på en av Operaorkesterets kammerkonserter, men så skjedde det som ikke skulle skje: Publikum klappet etter første sats. 

Han skriver: «Jeg lente meg bort til den nærmeste og beklaget på vegne av nasjonen, og understreket at vi jo ikke har så lange tradisjoner som i Russland. Da ristet hun muntert på hodet og sa: «Slik er det hos oss også. Du skal glede deg over dette. Det betyr at du har fått tak i et nytt publikum!»»

Selvfølgelig, skriver Remlov. Det er nettopp dette publikumet han ønsker – «som ikke nødvendigvis vet hva de går til men som lar seg begeistre av det de får.»

– Lederne i Den Norske Opera & Ballett og Oslo-Filharmonien vil overbevise publikum om at det ikke er farlig å gå på konsert med klassisk musikk. Man trenger ikke å pynte seg eller lære alle kodene. Å komme og sette pris på musikken er det viktigste. Når man først går, er det kanskje likevel mange i kjernepublikumet som blir irriterte hvis man ikke oppfører seg i henhold til kodene, for eksempel klapper på feil sted. Da blir man lært opp av publikum, sier Larsen.

Uavhengigheten er viktig for NRK

Larsen skriver ikke bare om musikkhus i boken, han skriver også om rikskringkastingen i Norge, Sverige og Danmark. De har andre utfordringer enn de klassiske musikkorganisasjonene, men også disse må stadig jobbe for å legitimere seg selv. Dette gjør de ved å argumentere for at vi trenger uavhengige medieaktører som ikke er drevet av kommersielle krefter eller staten.

– En nøkkel til suksess og legitimitet for NRK, er at staten legger til rette for finansieringen, men ikke blander seg i innholdsproduksjonen. De må få ha en redaksjonell frihet. Verdien av dette har blitt trukket fram av kringkastingssjefen mange ganger. Man skal være trygg på at NRK ikke lager programmer for å tilfredsstille enkelte aktører. NRKs oppdrag er å bringe informasjon, kunnskap og underholdning til allmennheten, sier Larsen.

Selv om NRK får kritikk både fra kommersielle aktører og kulturpolitikere, har de en sterk posisjon i det norske samfunnet. NRK er blant de organisasjonene som har høyest tillit blant folket, ifølge spørreundersøkelser.

– Folk ønsker en uavhengig nyhetsorganisasjon, men finansieringsmodellen er en nøtt å knekke. Lisens er en litt gammeldags måte å kreve inn penger på, sier Håkon Larsen.

Av Silje Pileberg
Publisert 28. okt. 2016 13:52 - Sist endret 29. mars 2017 12:41