Får 100 000 kroner for beste forskningsartikkel om rus

Hun har dybdeintervjuet kvinnelige narkodealere i Norge om hvordan de klarer seg i en beintøff bransje. Forskningsartikkelen til ph.d.-stipendiat Heidi Grundetjern er kåret til den beste på sitt felt i 2015.

Kvalitativ tilnærming:  - Jeg er imponert over hvor åpne de kvinnelige narkodealerne har vært i samtalene vi har hatt, sier Heidi Grundetjern.(Foto: Lasse Moer/ UiO)

Det er Forskningsrådet som hvert år deler ut en pris til beste forskningsartikkel innen rusmiddel og/ eller psykisk- helse-feltet.

- Jeg er veldig glad for prisen, og setter pris på at den gis til et bidrag som baserer seg på kvalitativ forskning og kjønnsforskning. Forskningen på kvinners rolle i narkohandelen er begrenset, derfor er jeg spesielt glad for at dette arbeidet har blitt lagt merke til, sier Heidi Grundetjern.

Hun er tilknyttet Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og har Sveinung Sandberg som veileder. 100 000 kroner vil komme godt med, blant annet for å dra på et nytt forskningsopphold til Rutgers University hvor hun har biveileder (Jody Miller). Prisvinneren understreker at hun er opptatt av å gå systematisk til verks i analysene, og at alt hun foretar seg som forsker skal være gjennomsiktig i alle ledd.

Reflekterte og ressurssterke

«Womens` gender performances and cultural heterogeneity in the illegal drug economy», er tittelen på Grundetjerns artikkel, som stod på trykk i tidsskriftet Criminology i mars i fjor.Artikkelen baserer seg på dybdeintervjuer med 32 kvinnelige narkodealere i Oslo-området. 30 av dem har forskeren møtt med mens de satt i fengsel. Felles for alle intervjuobjektene er at de både selger og bruker narkotika.

- Noe av det mest slående i møtet med kvinnene har vært hvor ressurssterke og reflekterte de er tross for at de har opplevdmye omsorgssvikt og vold.

Å være kvinne og lovbryter skaper et ekstra stigma, sier Grundetjern.

Hun ble imponert over hvor åpne kvinnene var i samtalene med henne. Enkelte intervjuer varte i opptil tre timer.

Fra «En av gutta» til «Feminin business»

I vinner-artikkelen opererer forskeren med fire nivåer eller hierarkier kvinner i det illegale narkomarkedet i Norge kan deles inn i:

  1. Kvinnene nederst på rangstigen selger for å finansiere eget forbruk og har gjerne kommet inn i markedet som «kjæresten til» en av mennene som opererer der.

  2. Kvinnene som tilpasser seg det maskuline idealet i narkoøkonomien og blir «en av gutta», nedspiller eget kjønn og tyr til trusler, som er gjengs i miljøet.

  3. Kvinnene som benytter seg av en «feminin business»- modell. Dette er gjerne kvinner i 45-50- års-alderen, som har begynt å selge narkotika sent i livet: først for å finansiere eget forbruk i tillegg til annen jobb, så som heltidsgeskjeft.Disse kvinnene løser gjerne konflikter med dialog, opponerer mot vold og trusler og har tatt med seg idealene fra det legale yrkeslivet inn i det illegale.

  4. Kvinner som benytter seg av flere kategorier og skifter «identitet» etter behov. Hun kan både være «en av gutta» og sette seg i respekt ved hjelp av trusler og vold, for i neste øyeblikk å spille på feminitet, for eksempel for å unngå å bli lagt merke til av politiet.

De to siste strategiene omtales, ifølge Heidi Grundetjern, i hennes artikkel for første gang.  De to første strategiene har vært beskrevet tidligere.

Bidra inn i behandling

- Hva håper så prisvinneren at den nyervervede kunnskapen kan brukes til?

- Dette er jo aspekter ved narkoøkonomien vi ikke har visst så mye om, så jeg håper at den nye kunnskapen skal kunne brukesi behandlingen og rehabiliteringen av kvinner med rusrelaterte problemer. I tillegg håper jeg at kunnskapen kan bety noe i forebyggingsarbeidet.Du er ikke redd for å ha lagd en oppskrift om hvordan lykkes som narkodealer?

- Nei, dette er et bidrag til å kartlegge hvordan denne handelen foregår. Så får hjelpeapparatet se hva de kan bruke kunnskapen til.  Alle disse kvinnene lever under tøffe kår, selv om noen klarer seg bedre enn andre. Det er ikke et yrke å trakte etter, understreker Grundetjern.

 

Av Gro Lien Garbo
Publisert 2. feb. 2016 11:49 - Sist endret 21. des. 2016 11:19