Ungdom for klima: En latent kraft?

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft etterspør mer ungdomsengasjement i klimasaken. Forskningsprosjektet Voices of the Future viser at mange ungdommer trenger informasjon, praktisk erfaring og støtte for å engasjere seg.

 Artikkelen er tidligere trykket i KLIMA: Norsk magasin for klimaforskning

UNDERSKRIFTSKAMPANJE. Fra høyre, Ingrid Verne fra Changemaker og Ingrid Næss-Holm fra Kirkens Nødhjelp overrekker 2221 underskrifter til Tine Sundtoft for at hun skal legge penger på bordet til tilpasningsfondet Warszawa 2013. Underskriftsaksjonen førte til at Sundtoft ga 15 millioner kroner til fondet. Foto: Vilde Huseby Blix

– Ungdom i dag er ikke så engasjert i miljøspørsmål, som jeg følte at de var sent på 80-tallet, sa klima- og miljøminister Tine Sundtoft 11. november, 2013. Ungdom på sin side ønsker reelle påvirkningsmuligheter og inkludering i beslutningsprosesser, viser foreløpige funn fra forskningsprosjektet Voices of the Future ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo.

Engasjement for framtiden?

Sundtoft har rett i at ungdomsengasjementet for klimasaken har sunket i Norge. Spesielt siden 2009, da klimatoppmøtet var i København, har prioriteringen av klima blant ungdom gått ned. Ungdom plasserte klima som nest viktigste sak på en prioriteringsliste i 2009, men prioriterte klima som nr. 11 i 2011, ifølge TNS Gallups klimabarometer.

– Klimaendringer er ikke en del av hverdagsbekymringene til ungdommene vi har snakket med. De føler at klimaproblemene ikke påvirker deres liv, men har kunnskap om dem og hvordan de manifestes andre steder i verden, sier Elin Selboe, postdoktor og deltaker i prosjektet.

Guro Ødegård og Frode Berglund (2008) hevder at ungdommer har lettere for å engasjere seg i konkrete saker som de kan relatere til egne liv. Ifølge Ketil Skogen (2001) beskriver mange ungdommer at de opplever et stort gap mellom den globale klimatrusselen og deres lokale hverdag. Eivind Trædal har tidligere vært aktiv i Natur og Ungdom og mener det er viktig for miljøorganisasjoner å plassere klima lokalt, gjøre det håndgripelig og synlig for unge folk.

– Det er vanskelig å engasjere seg i noe du ikke ser eller ikke forstår godt der du bor, sier Trædal. Derfor anbefaler Ann Nilsen (1999) at klimaendringene framstilles som noe relevant for unges hverdagsliv og framtid. Dette er det lurt å kombinere med løsningsorienterte framtidsutsikter, slik at det utvikles en viss optimisme som motiverer handlekraft, viser en forskningsartikkel av Maria Ojala i Environmental Education Research (2012).

Tre kriterier for engasjement

Ungdomsengasjement oppstår ikke i et vakuum. Ungdom behøver en viss struktur som muliggjør et potensielt engasjement. Resultatene fra Voices of the Future viser at ungdom behøver læring, erfaring og støtte for å utvikle og opprettholde engasjement.

Trenger informasjon

Tilgang til kunnskap formidlet på en forståelig måte, er første steget for mulig engasjement. Ungdom trenger teoretisk kunnskap om deltakelse, politikk og klimaendringer fra både skole og organisasjoner. De trenger også informasjon om hvor og hvordan de kan være aktive.

– Mange ungdommer vi har snakket med, etterspør informasjon om hvordan de kan engasjere seg og bidra i saker som interesserer dem, sier Selboe.

Erfaring fostrer engasjement

Muligheten til å prøve ut et engasjement fører ofte til en interesse for å delta videre. Å se hvordan andre i ungdommenes liv deltar og er aktive, gir også viktig læring. Erfaringer og opplevelser er derfor et viktig ledd i å gi ungdom praktisk kunnskap om naturen, samfunnet og politikk.

– Her er det viktig at ungdom får prøve ut deltakelse i samfunnet både gjennom formelle kanaler som skole, organisasjoner og lokaldemokratiet, men også gjennom familie, venner og andre i lokalmiljøet som er en del av deres hverdag, sier Selboe.

Ungdom som engasjerer seg, har gjennom barndommen hatt mange naturopplevelser med familien og deltatt i diskusjoner om politikk og tidsaktuelle saker hjemme. Selboe forteller videre at den aktive ungdommen gjennom politisk arbeid og organisasjonsarbeid og deres sosiale nettverk, har opplevd at deres innsats og engasjement har blitt satt pris på og ført til endring. De mener derfor at de har mulighet til å påvirke.

– De aktive ungdommene hadde dermed en positiv erfaring, der deres engasjement resulterte i følelsen av at deres innsats nytter, påpeker Elin Selboe.

Støtte og motivasjon

Å få støtte og motivasjon er svært viktig, ikke bare for at ungdom skal tørre å engasjere seg, men for at engasjementet skal vedvare. Ungdommene ønsker at politikere skal ta ansvar og handle for å redusere klimaproblemene. De ønsker å få flere muligheter til deltakelse, støtte for sitt engasjement og reell innflytelse ved å bli inkludert i beslutningsprosesser. Det betyr at deres syn og interesser bør tas på alvor, utvikles og støttes i lokaldemokratiet, skoler og nabolag. Familier og vennenetteverk er også viktige for ungdom. Disse aktørene har alle ansvar for å støtte unge når de forsøker å skape endring.

– Våre funn viser at ungdommens engasjement er avhengig av både sosial, organisatorisk og politisk respons på innsatsen, sier Selboe.

Ingrid Verne leder ungdomsorganisasjonen Changemakers politiske utvalg for klima og miljø og representerer norsk ungdom i FNs klimaforhandlinger som delegat for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Hun kjemper blant annet for at ungdom skal få reell påvirkning i beslutningsprosesser.

– For at flere ungdommer skal engasjere seg i klima- og miljøspørsmål, er det viktig at vi blir inkludert i alle beslutningsprosesser, slik at vi får en reell mulighet til å påvirke beslutninger der de blir tatt. Når ungdom ikke blir inkludert, kan det føre til at mange føler at det ikke nytter å engasjere seg, påpeker Verne.

Voices of the Future viser til et bredt engasjement blant norske ungdommer i miljøbevegelsen.

– De jobber ikke bare for klima, men også for å bli tatt på alvor, ofte grunnet statusen som «ung». Aktiv ungdom gjør en innsats for å få lov til å komme med innspill, for å være den ressursen de faktisk er, i prosesser der vedtak tas. De bruker mye av sin tid på å kjempe for å få lov til å skape endring, heller enn faktisk å skape endring, sier Selboe.

Stort potensial

Hvis det er et politisk ønske om å se mer ungdomsengasjement, viser tidlige funn fra Voices of the Future at det er nødvendig at ungdom lærer, erfarer og får den støtten de trenger. Dette krever at det aktivt skapes muligheter for å forvandle det som ligger latent i dagens unge, til en ressurs for både ungdommen selv, samfunnet og for klimaet.

Av Milda Jonusaite Nordbo, forskningsassistent ved ISS. Artikkelen er tidligere trykket i KLIMA
Publisert 16. juni 2014 14:05 - Sist endret 28. sep. 2016 08:55