Ungdommens skjulte klimaengasjement

De blir ofte sett på som en selvsentrert generasjon. Men dagens ungdom er faktisk opptatt av klimaendringer og Norges ansvar for å gjøre verden til et bedre sted.

Blant dagens ungdom er det en stor refleksjonsevne om hvordan klimaspørsmål henger sammen med ulikhet, fattigdom og fordeling av ressurser. Foto: Laura Owsianka, The Verb, flickr 

Dette er i hvert fall inntrykket som Elin Selboe sitter igjen med etter å ha analysert de første samtalene med elever fra Oslo.

På den store internasjonale klimakonferansen Transformation in a changing climate har Selboe presentert foreløpige funn fra prosjektet Voices of the Future.

Sammen med Karen O'Brien og Bronwyn Hayward ønsker hun i dette prosjektet å finne ut hva ungdom mellom 13 og 19 år tenker om fremtiden og klimaendringer.

Ser de klimaendringer som en del av sin framtid? Er det noe de er bekymret for? Eller ser de muligheter til å skape noe positivt ut av det? Er de politisk aktive? Hvilke kanaler benytter de seg av for å fremme interessene sine? Er de med i organisasjoner eller diskusjonsgrupper på skolen eller på Facebook? Har de inntrykk av at deres stemme blir hørt? Og kan vi skimte noe av en såkalt environmental citizenship, altså at elevene føler et ansvar for hele kloden og for framtidige generasjoner?

Forskerne har så vidt begynt datainnsamlingen. Tolv gruppesamtaler i både Oslo og Trøndelag er foreløpig gjennomført.

Stort engasjement

Datagrunnlaget er lite og det går ikke an å generalisere. De første funnene er likevel interessante, forteller Selboe:

– Det som har slått meg er at de har et større fokus på pliktene overfor fellesskapet enn på rettighetene. De tenker mye på hvordan skal man forholde seg slik at samfunnet fungerer på en god måte.

– Under det som ofte blir beskrevet som en egoistisk generasjon som bare er opptatt av seg og sitt, så er det engasjement og en stor refleksjonsevne rundt framtiden, hvordan klimaspørsmål henger sammen med ulikhet, fattigdom og fordeling av ressurser. Flere er opptatt av ansvaret vi har i Norge fordi vår rikdom delvis er basert på inntekter fra gass og olje.

Elin Selboe: Vennenettverk og aktivitet på sosiale medier er viktige for politisk deltagelse og mobilisering. Foto: UiO

– Når man spør direkte, så vil de fortelle at de i sine hverdagsliv tenker lite på klimaendringer. De kildesorterer søppelet, men er ellers mer opptatt av skolearbeid, sport, venner og familie.

Men dette engasjementet er ikke lett å oppdage. Det er først når man begynner å grave dypere at det kommer fram:

– Men når man snakker dypere om dette, så kommer det fram at de helt klart har en ide om hva slags utfordringer det er i framtiden og hvilke endringer de ønsker å se. Flere peker på at slik samfunnet fungerer nå, så blir vi styrt i en retning som ikke er miljøvennlig og at vi må skape endring. De mener politikerne må ta ansvar og gjøre virkningsfulle grep nå.

Hva er det som hindrer og fremmer engasjement?

– Familie og venner, ens sosiale miljø har mye si. Er du i et miljø der du blir oppmuntret til å være politisk engasjert, er der større sjanse for at du selv blir det.

Overrasket over forskjeller

Er det noe som overrasket deg?

– Skillene i kunnskap og klimaengasjement mellom elever i ulike klasser og skoler overrasket meg. Jeg var klar over at det var forskjeller, men at de var såpass store hadde jeg ikke tenkt meg.

Hva slags forskjeller?

– Det var tydelig at ungdommene fra familier som diskuterte politikk og ulike samfunnsspørsmål er mest aktive. De har mer håp og optimisme, og en større tro på at de kan gjøre en forskjell.

– Er det snakk om klasseforskjeller?

– Vi vet ikke enda om det er snakk om klasseskiller, slike forskjeller mellom elever og skoleklasser er noe vi vil se nærmere på videre i prosjektet.

– Lærere, klassemiljø og skolen har også mye å si. I mange klasser er dette tematikk som tas opp i undervisningen og diskuteres aktivt. På disse skolene var elevene ofte optimistiske i forhold til egen fremtid og tok lettere det globale perspektivet når det var snakk om fremtidens utfordringer.

– Elever på skoler der slike tema ikke var del av undervisningen i særlig grad, og som heller ikke var vant til å snakke om dem hjemme eller med venner, var mer bekymret for sin personlige framtid og mer opptatt av saker som angikk deres egen hverdag og nærmiljø.

Gjør sosiale medier noe med skillene og engasjementet?

– Sosiale medier som Facebook kan være en kime til engasjement og informasjon. Hvis man først er engasjert, så er det en viktig arena for å kunne si sin mening, og også for mobilisering, for eksempel til demonstrasjoner, kampanjer og informasjonsmøter. Men hvilke saker og sider du er tipset om og aktiv på avhenger igjen av hvilke sosiale nettverk du er del av.

Hvorfor studerer du ungdom?

– Fordi de som er unge i dag må leve med og ordne opp i klimaproblemene vi - den tidligere generasjonen - har skapt. Barn og unge under 18 år har ikke så mange kanaler for å få sin stemme hørt i slike saker, derfor er det interessant å høre deres mening. Jeg tror hvis man kan få utviklet en tro på at man kan gjøre en forskjell allerede når man er ung, så er det en større sjanse for at man vil være politisk aktiv og deltagende også når man er eldre.

Makten til uformelle nettverk

Du har tidligere studert ungdom og aktivisme i Senegal?

– Jeg har gjort doktorgraden min på nettverkspolitikk og organisering i Senegal, den handlet ikke bare om ungdom, men om mobilisering og deltagelse i ulike religiøse, sosiale og politiske foreninger og nettverk i et fattig nabolag i Dakar.

Hva er det vi kan lære fra studien i Senegal?

– Vi kan lære noe om makten som ligger i uformell organisering for å fremme interesser og skape endring.

– Dette er også et tema jeg ønsker å se mer av i prosjektet Voices of the Future. Norge har et sterkt organisasjonsliv og vi er vant til å fokusere på formell politikk og institusjoner. Men det uformelle spiller en viktig rolle i Norge også. Jeg mener vennenettverk og aktivitet på sosiale medier må anerkjennes som viktige for politisk deltagelse og mobilisering.

 

Av Lorenz Khazaleh
Publisert 28. juni 2013 13:56 - Sist endret 4. apr. 2017 09:13