Internasjonal pris til Professor Karen O’Brien

Professor Karen O’Brien, ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, har blitt tildelt den prestisjetunge Burtoni Awards for sitt banebrytende bidrag innen samfunnsvitenskapelig klimaforskning.

Foto: UiO

Karen O’Brien mottok prisen på et møte i FNs Klimapanel i Buenos Aires, Argentina, 23. oktober, og tildelingen begrunnes med O’Briens banebrytende bidrag til forskningen på de samfunnsmessige og menneskelige sidene ved klimaproblemet.

- Det var en stor ære å motta denne prisen og ikke minst var det en fin overraskelse! Det var spesielt hyggelig at mange gode kollegaer fra klimafeltet satt i salen under utdelingen, sier en glad Karen O’Brien.

Koblingen mellom klima og samfunn viktig

Pristildelingen trekker spesielt frem O’Briens arbeid innen temaer som omhandler samfunnets sårbarhet og tilpasning til klimaendringer. O’Briens forskning viser at det ikke bare er økt temperatur, endringer i nedbør eller mer ekstremt vær som er utslagsgivende for hvor hardt klimaendringene vil slå ut for individer, lokalsamfunn og sektorer. Klimaendringenes utfall verden over bestemmes også av samfunnets sårbarhet overfor disse endringene. Denne forskningen fokuserer på de strukturelle faktorene som opprettholder og forsterker sårbarhet, for eksempel globalisering, og utfordrer derfor standard økonomisk teori.

- For meg betyr denne prisen en anerkjennelse av at kunnskap om koblingene mellom klima og samfunn, er helt avgjørende for løsninger på klimaproblemet: som samfunn er vi opphavet til klimaproblemet, som samfunn er vi løsningen på klimaproblemet!»

Enkeltpersoner og lokalsamfunns tilpasning

I lys av at klimatilpasning i økende grad er sett på som nødvendig og uunngåelig, vil mange mene at O’Briens viktigste bidrag frem til i dag har vært innen temaer relatert til hvordan enkeltpersoner og lokalsamfunn tilpasser seg klimaendringer. Hennes forskning fokuserer på tilpasning som en ikke-lineær, sosial prosess, som har både subjektive og objektive dimensjoner, og hun tar dermed den tradisjonelle tilpasningsdiskusjonen et langt steg videre. Hun har vært spesielt opptatt av å argumentere for samfunnsvitenskapens rolle når fokus skifter fra å forstå og forklare klimaproblemet til at disse problemene skal løses raskt og effektivt. Uten en kritisk samfunnsvitenskapelig forskning kan løsninger på klimaproblemet bære galt av sted med store bivirkninger for samfunn og miljø, noe forslagene til klimamanipulasjon (geo-engineering) er et eksempel på. Hun har spesielt lagt vekt på betydningen av kulturelle faktorer, verdier og verdenssyn og hvilke innflytelse dette har på hva som ansees som gode reaksjoner og svar på klimaendringer i vårt samfunn.

Karen O'Brien ble tidelt prisen på et møte i FNs klimapanel i Buenos Aires

Samtidig har O’Brien utfordret klimatilpasningsfeltet til å se behovet for en mer planlagt, kunnskapsbasert, og menneskelig motivert transformasjon i møte med klimautfordringen, altså samfunnsendringer som faktisk gjør noe med opphavet til klimaproblemet og sårbarheten i samfunnet, fremfor å bøte på skadene. Fortsatt handler tilpasning, både i Norge og internasjonalt, i hovedsak om endringer og justeringer til dramatiske endringer som er ventet å finne sted, og ikke hvorvidt vi gjør noe med selve problemet. O’Brien argumenterer for at den største tilpasningen som vil måtte finne sted er faktisk erkjennelsen om at vi mennesker endrer jordens klima, og i dette blir ansvaret vi tar helt vesentlig. Hun setter spørsmålstegn til den rådende oppfatning om at menneskeskapte klimaendringer er uunngåelig, som om vi ikke selv er ansvarlige for klimaproblemet og selve opphavet til de endringene vi i dag ser og vil se alvoret av i fremtiden.

Publisert 25. okt. 2012 11:32 - Sist endret 29. okt. 2012 11:18