Kritikken står svakt hos universitetene

- Profesjonalisering og marked ødelegger kritisk tenkning og sosialt engasjement ved universiteter verden over, hevder den britiske sosiologen Michael Burawoy.

 - Vi ser en byråkratisering og profesjonaliseringen av universitetene som forringer både undervisningen og forskningen. Kritisk tenkning og sosialt engasjement går med i dragsuget, advarer sosiologen Michael Burawoy.

Briten er president for den internasjonale sosiologiforeningen (International Sociological Association) og professor i sosiologi ved Berkeley, California. Han er  bekymret for at høyere utdanning verden over er utsatt for kutt og markedskrefter som gjør at tilbudet blir strømlinjeformet.

Den 6. desember holder Burawoy, forelesningen ”Universities in crisis” ved Universitetet i Oslo.

Burawoy har god oversikt over utfordringene universiteter i mange land står overfor. Han understreker at problemene varierer, men at presset fra markedskreftene går igjen.

- Blir dyrere og dyrere

- I Storbritannia må studentene betale markedspris for å studere. I størsteparten av Latin-Amerika ser vi en glidende overgang i retning av privatisering. Og i Russland er universitetene nå reservert for dem som kan by høyest for en grad eller et diplom. Heldigvis finnes det noen land som Brasil og Kina, der myndighetene fortsatt ser det som sin oppgave å støtte utdanning og forskning, men heller ikke her er signalene entydige. 

- Den største forskjellen mellom amerikanske og norske universiteter er selvsagt presset på universitetene i USA om å klare seg med stadig mindre offentlig støtte. Det betyr en evig jakt på velgjørere, samarbeidspartnere i industrien og stadig høyere studieavgifter. På ti år har avgiftene blitt tredoblet. I dag betaler studentene på Berkeley 10 000 dollar i året, men vi har blitt forespeilet at summen vil øke til 22 000 dollar i løpet av to eller tre år.  Ikke overraskende har dette ført til protester og aksjoner blant studentene, sier Burawoy.

- Jeg underviser fra tid til annen norske studenter her i Berkeley. Reaksjonen er alltid den samme når jeg spør hvor mye de betaler for å studere hjemme. De andre studentene tror ikke på at det er gratis å studere i Norge.

Fra tungindustri til universitet

Han er kjent for sitt globale engasjement. Siden han tok sin første universitetseksamen i matematikk i Cambridge i England i 1968, har Michael Burawoy hatt verden som forskningsfelt – og da med sosiologien som innfallsvinkel.  Som erklært marxist og med personlig deltakende observasjon som metode har han tilbrakt år ”på golvet” blant annet som arbeider i kobbergruver i Zambia og om stålarbeider i Ungarn.

Michael Burawoy er særlig kjent for retningen ”Global sociology” og ” The extended case method”, som innebærer lange feltopphold med deltakende observasjon. I et e-post-intervju i forbindelse med forelesningen han skal holde i Oslo, forteller den internasjonale nestoren i sosiologi at alderen gjør at han ikke lenger er i stand til tungt kroppsarbeid i industrien.

 - Jeg har brukt tretti år av mitt liv på å forske på industriarbeidere verden over, men har ikke lenger krefter til å sette meg inn i nye arbeidsplasser og oppgaver og å lære nye språk, enn si å stå rett opp og ned i time etter time, sier Burawoy. Han forklarer “The extended case method” som en metode for å løfte enkeltmenneskers erfaringer opp til å bli offentlige og allmenngyldige.

De siste årene har han særlig interessert seg for markedskreftenes press på universitetene verden over. Som leder for både den internasjonale sosiologiforeningen og den amerikanske sosiologiforeningen, er han opptatt av å finne satsingsområder for fagfeltet.

- Jeg mener at sosiologien er en god innfallsvinkel for å forstå forholdet mellom de kreftene som styrer universitetene og de kreftene som styrer i samfunnet for øvrig.

Studentene i sentrum

- Hva er den største forskjellen mellom akademikere og industriarbeidere?

- Forskjellen handler blant annet om hvor mye autonomi akademikere har og om i hvilken grad industrien er mekanisert. Akademikere klager over byråkratisering og regulering, men de aner ikke hva det vil si å måtte jobbe åtte timers skift, der alle premissene er lagt. Det har forundret meg hvor mye mening arbeidere likevel finner i jobben. Mye av min forskning handler om hvordan arbeidere klarer å skape mening i en situasjon som utenfra sett kan fortone seg meningsløs.

Michael Burawoy bedyrer at han ikke er blitt mindre overbevist marxist med årene.

- Verden roper på marxistisk fortolkning av kapitalismen. Jeg har vært vitne til student-protester i blant annet Spania, England, Ukraina, Brasil, Colombia og i New York og i Berkeley her i USA og jeg er nesten overrasket over hvor relevant det marxisistiske vokabularet fortsatt er. Marxismen vil være viktig så lenge det finnes kapitalisme.

- De viktigste utfordringene for sosiologer i dag?

- Som leder for den internasjonale sosiologiforeningen har jeg definert problemstillingen til å være: ”Konfrontert med en urettferdig verden: Utfordringer for global sosiologi”.("Facing an Unequal World: Challenges for a Global Sociology") Som sosiologer må vi bidra til å forstå skjevheten i ressursfordeling lokalt, nasjonalt og globalt. Sosiologer flest begrenser seg til å studere det nasjonale. Den store utfordringen blir å se verden under ett. Dette kan vi gjøre gjennom et globalt nettverk sosiologer imellom, sier Michael Buroway, som allerede har etablert et slikt globalt digitalt nettverk på den internasjonale sosiologiforeningens hjemmesider.

Av frilansjournalist Gro Lien Garbo
Publisert 29. nov. 2011 09:43 - Sist endret 28. sep. 2016 08:56