English version of this page

Momenter til samtale om veiledning

Momenter til samtale om veiledning er forslag til tema for en oppstartssamtale/ en forventningsavklaring mellom ph.d.-kandidat og veileder.

Temaer som bør drøftes i samtalen om veiledningen

Alle temaene som er nevnt nedenfor bør drøftes i løpet av de første møtene mellom ph.d.-kandidat og veileder, selv om noen av dem først blir sentrale senere i prosessen:

  1. Bruken av veiledningstiden
  2. Forventninger knyttet til veileders rolle og funksjon
  3. Forventninger knyttet til ph.d.-kandidatens rolle
  4. Veileders kommentar til tekstutkast
  5. Forventninger om bearbeiding av utkast
  6. Forventninger knyttet til hvor mange ganger veileder skal lese igjennom teksten fra førsteutkast til ferdig tekst
  7. Evaluering underveis av veiledningsforholdet

Det vil være naturlig å se temaene i sammenheng med veiledningskontrakten. Yrkesetiske retningslinjer for veiledere ved Universitetet i Oslo bør også trekkes inn.

Nedenfor følger noen mulige konkretiseringer av de enkelte punktene. Konkretiseringene er ment som forslag og må tilpasses situasjonen. Det viktige er at begge parter på denne måten gis anledning til å ta opp spørsmål som ikke direkte knytter seg til den faglige delen av veiledningen.

1. Bruken av veiledningstiden

Tid til veiledning er kontraktfestet i veiledningsavtalene. Det vil være hensiktsmessig å drøfte hvor stor andel av veiledningstiden som bør brukes til henholdsvis ‘førveiledning’ (samtale om det ph.d.-kandidaten skal gjøre) og ‘etterveiledning’ (samtale om det ph.d.-kandidaten har gjort), og i det hele tenke igjennom hvordan denne ’potten’ bør fordeles over hele forløpet.

Forventninger knyttet til hvordan møteplanen skal legges opp bør også drøftes. Mulige alternativer vil være:

  • Faste intervaller mellom veiledningssamtalene
  • Ph.d.-kandidaten ber om neste veiledningstime ved behov
  • Nytt møte avtales alltid ved slutten av en samtale
  • Hvordan avtales hvor lang tid veileder må ha for å kunne forberede seg?

2. Forventinger knyttet til veileders rolle og funksjon

Under dette punktet vil det være naturlig å drøfte hvor aktiv partene mener at veilederen skal være når det gjelder:

  • Å følge opp faglig fremdrift - inkludert diskusjon om prioriteringer (i ulike faser av ph.d.-løpet), med mål om at kandidaten gjennomfører forskerutdanningen på normert tid
  • Innretning og utforming av vitenskapelige tekster*
    • er det aktuelt at veileder er medforfatter for en eller flere artikler som skal inngå i avhandlingen?
    • er tiltenkt publiseringsform (eller publiseringsplanen) i tråd med både programmets og studieretningens retningslinjer? For artikkelbaserte avhandlinger gjelder dette for eksempel antall artikler og andel hvor stipendiat er hovedforfatter.
    • råd om formuleringer og avgrensninger av tema og problemstillinger
    • hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag
    • drøfte og vurdere hypoteser og metoder
    • drøfte resultater og tolkning av disse
    • drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen
  • Hjelp til å finne/velge relevante forskerkurs eventuelt verktøy/ikke-faglige kurs (formidlingskurs el.l.)
  • Hjelp til å finne/velge relevante seminar/fagkonferanser
  • Hjelp til å finne/ velge relevante tidsskrift for publisering
  • Anbefalinger om forskeropphold
  • Inkludering i nasjonale og internasjonale faglige nettverk 
  • Diskusjon av forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen

*Formen på tilbakemeldingen bør også drøftes. Spørsmål som er aktuelle i den sammenheng kan for eksempel være:

  • Rose det som er bra mer enn å kritisere det som er dårlig eller vice versa
  • Rette språk (f eks lese korrektur)
  • Kontrollere at tempoplanen følges
  • Drive ph.d.-kandidaten framover så fort og langt det bare går
  • Drive oppsøkende virksomhet dersom ph.d.-kandidaten uteblir fra veiledningen
  • Et tredje forhold gjelder forventninger knyttet til om veileder skal gi en vurdering når det gjelder faglig nivå. Ønsker ph.d.-kandidaten dette? Hva ønsker veileder å gjøre

3. Forventinger knyttet til ph.d.-kandidatens rolle

Under dette punktet er det viktig å drøfte forventinger knyttet til ph.d.-kandidatens ansvar og arbeidsform med hensyn til fremdrift i eget ph.d.-prosjekt og forberedelse til veiledningssamtalene. Punktlisten over bør også diskuteres med utgangspunkt i ph.d.-kandidatens ansvar og rolle. 

Hvilke forventninger har veileder til ph.d.-kandidatens forarbeid før veiledningssamtalene? Er det slik at partene for eksempel ønsker at ph.d.-kandidaten skal utarbeide en "dagsorden" før hver veiledningssamtale?

Et annet forhold som bør drøftes er ph.d.-kandidatens forpliktelse når det gjelder å orientere veileder om progresjon i arbeidet, og om eventuelt hvilke andre man søker veiledning hos.

4. Veileders kommentarer til tekstutkast

I starten av et veiledningsforhold kan det være vanskelig å vite hvilken form for tilbakemelding som er mest konstruktiv. Dette vil da også endre seg i løpet av prosessen. Det er likevel gode grunner til å drøfte hvilke forventninger ph.d.-kandidaten har i forhold til hva veileder ønsker og synes er mest produktivt.

Mulige alternativer vil være:

  • Veileder gir bare muntlige kommentarer ‘over bordet’
  • Gå igjennom teksten ‘over bordet’, hvorpå ph.d.-kandidaten får med seg kommentert utkast
  • Veileder leverer ph.d.-kandidaten kommentert utkast dagen før veiledningssamtalen, slik at veiledningstiden kan brukes til det ph.d.-kandidaten trenger å diskutere/få utdypet
  • Veileder gir bare minimal tilbakemelding tidlig i forløpet (‘dette holder som utkast’), og går detaljert igjennom utkastene når tiden er moden for det
  • Ph.d.-kandidaten gir alltid veileder et ‘leseoppdrag’ som angir hva hun/han ønsker av kommentarer fra veileder

5. Forventninger om bearbeiding av utkast

Dette er et punkt som det vil være viktig å ta opp gjennom hele veiledningsperioden.

De to ytterpunktene på hvordan dette skal foregå, kan være:

Ved førsteutkast skal teksten aldri revideres umiddelbart etter skriving og veiledning
Helt fra førsteutkast skal mønsteret være skriving - veiledning - omskriving - veiledning av én del inntil kvaliteten er tilfredsstillende før man går videre til neste del.
Hvor på denne skalaen mener ph.d.-kandidaten og veileder at det er best å legge seg? Bør dette avklares flere ganger, f eks gjennom de ’leseoppdrag’ (se over) som veileder får?

6. Forventninger knyttet til hvor mange ganger veileder skal lese gjennom teksten fra førsteutkast til ferdig tekst

Etter at ph.d.-kandidaten har kommet i gang med skrivingen, vil dette være et viktig punkt å drøfte. Særlig viktig er det å avklare forventninger knyttet til avsluttende gjennomlesning.

7. Evaluering underveis av veiledningsforholdet

For å sikre at veiledningen blir så god som mulig, vil det være viktig i starten å drøfte former for og tidspunkt for evaluering av veiledningen. Det vil da være hensiktsmessig å gå igjennom veiledningskontrakten og de ovennevnte punktene på nytt. I en slik evaluering vil spørsmål om veiledningssamtalen har godt faglig fokus være viktig.

Publisert 11. mars 2016 13:20 - Sist endret 14. feb. 2023 14:56